Kunnskapsområdet skal gjøre studenten i stand til å drive med forebyggende helsearbeid, og bidra til et godt kosthold.

Studenten skal kunne legge til rette for allsidige naturopplevelser og utfordrende bevegelseslek i ulike miljø.

Kunnskapsområdet vektlegger verdien av å lære om og ferdes i naturen til alle årstider. Studenten skal kunne legge til rette for at barn får grunnleggende kjennskap til sammenhengene i naturen slik at de får et grunnlag for å ta vare på naturmangfoldet.

Kunnskapsområdet bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene naturfag, fysisk aktivitet og helse og pedagogikk.

Kunnskapsområdet Natur, helse og bevegelse består av fire overordnede tema med hver sine læringsutbyttebeskrivelser.

Tema 1: Barns opplevelser og læring i natur og nærmiljø

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet.

Studenten:

• har kunnskap om naturen rundt oss og om hvordan personalet kan bidra til at barn opplever undring og glede ved å ferdes i og lære om naturen
• kan planlegge og gjennomføre turer i nærmiljøet og naturen og legge til rette for fysisk aktivitet, lek og utforsking sammen med barn
• har innsikt i sammenhengene i naturen, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling

Tema 2: Barn og rom

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet.

Studenten:

• har kunnskap om hvordan barn lærer om verden og seg selv gjennom kroppslig aktivitet og kan medvirke i og inspirere til barns bevegelseslek
• kan vurdere risiko i barns fysiske miljø i barnehagen og legge til rette for risikomestring
• kan skape og bruke ulike rom og miljø inne og ute, med fokus på barns medvirkning
• kan analysere og kritisk reflektere over barnehagens arbeid med natur, helse og bevegelse i forhold til barns ulike forutsetninger, ulike behov og kjønn

Tema 3: Barns utforsking av den fysiske verden, teknikk og hverdagsteknologi

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet.

Studenten:

• har kunnskap om verdensrommet og hva som påvirker vær, klima og årstidsskiftninger og kan bruke denne kunnskapen sammen med barn
• kan utforske naturfenomener sammen med barn og bruke ulike former for teknikk og teknologi i lek og hverdagsliv

Tema 4: Helse, hygiene og kosthold i barnehagen

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet.

Studenten:

• har kunnskap om barns utvikling, kropp, fysisk helse og helsefremmende arbeid i barnehagen
• kan sørge for variert kosthold og god hygiene for alle barn i barnehagen
• kan utarbeide rutiner for sikkerhet i barnehagen og utføre førstehjelp

Pensumliste for studieåret 2018 - 2019

Bakke, H. K. (2013). Natur 1 – Barn opplever naturen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s. 11-99, 113-142, 151-207. (165 s.)

Bakke, K. H. (2013). Natur 2 – Barn utforsker naturfenomener. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s.11-69. (50 s.)

Bjønnes, P.C (2014) Med digitale verktøy ute. .I Sæther, M. & Hagen, T.L (2014) Kreativ ute. Barnehagepedagogikk med uterommet som læringsarena.Bergen: Fagbokforlaget. Kap.12  s.223-245 ( 22 s)

Fætten, S.A.(2014) På tur med fortellinger i baklomma. .I Sæther, M. & Hagen, T.L (2014) Kreativ ute. Barnehagepedagogikk med uterommet som læringsarena.Bergen: Fagbokforlaget. Kap.5 s.98-113 ( 15 s)

Helsedirektoratet. (2007). Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Lastes ned fra http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/retningslinjer-for-mat-og-maltider-i-barnehagen/Publikasjoner/retningslinjer-for-mat-og-maltider-i-barnehagen.pdf

Helsedirektoratet. (2014). Miljø og helse i barnehagen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skole. Lastes ned fra http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/miljo-og-helse-i-barnehagen/Publikasjoner/IS-2072-Veileder.pdf

Kibsgaard, S (2014) Uterommet muligheter for barns fortelling og undring.I Sæther, M. & Hagen, T.L (2014) Kreativ ute. Barnehagepedagogikk med uterommet som læringsarena.Bergen: Fagbokforlaget. Kap.8 s.146-161.(15 s)

Langholm, G. & Tuset, E. H. (2013). Matglede i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

Lundheim, R. (2013). Helse – Forebyggende helsearbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (107 s.)

Melhuus, E. C., (2012). Hytta i skogen, erfaringer om et «sted». I A. Krogstad, G.K. Hansen, K. Høyland & T. Moser (red.) (2012). Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø. Oslo: Fagbokforlaget. (19 sider)

Moser, T. (2012). Barnehagens innerom som pedagogisk utviklingsprosjekt. I A. Krogstad, G.K. Hansen, K. Høyland, & T. Moser (red.) (2012). Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø. Oslo: Fagbokforlaget. (18 sider)

Olsen, T.M & Bratland,K.(2014) Språkstimulering i uterommet. I Sæther, M. & Hagen, T.L (2014) Kreativ ute. Barnehagepedagogikk med uterommet som læringsarena.Bergen: Fagbokforlaget. Kap.7 s.129-144.(15 s)

Sandseter, E.B.H., Hagen, T.L. & Moser, T. (red.) (2013). Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3, 5, 7, 10, 12, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24 og 25 (ped.83 s))

Storli, R. & Moser, T. (2014). Boltrelek og lekeslåssing i et utviklingsperspektiv. I V. Glaser, I. Størksen & M.B. Drugli. (red.) (2014). Utvikling, lek og læring i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (13 s.)

Kompendium BPNHB2030 – Natur, helse og bevegelse

Bae, B. (2009). Samspill mellom barn og voksne ved måltidet. Muligheter for medlæring? I Nordisk barnehageforskning, vol. nr. 2, nr. 1. s. 3-15. (12 s.)

Bjørgen, K. (2009). 5-åringer om mat, måltid og medvirkning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 93(01). (12 s.)

Eriksen, T. B. (2014). Fysisk aktivitet og nedsatt funksjonsevne – i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. s. 17-32 og 195-212. (34 s.)

Morris, D. (2008). Baby – et underverk. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. s. 107, 142, 156, 161, 162, 165, 174. (7 s.)

Sandseter, E.B.H., Sando, O.J., Pareliussen, I. & Egset, C.K. (2014). Kan man unngå det uunngåelige? Skader og sikkerhetsfokus i norske barnehager. I E.B.H. Sandseter & J.O. Jensen. (red.) Vilt og farlig. Oslo: Gyldendal Akademisk. (15 s.)

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.