Statusmelding

The course description for the semester you wanted is not published yet. Showing you instead the latest version available.

BPSRL2020 Samfunn, religion, livssyn og etikk

    • Studiepoeng
      20
    • Undervisningssemester
      2017 høst, 2018 vår
    • Studienivå
      Syklus 1: Bachelorgradsstudium
    • Studieprogram
      Barnehagelærerutdanning (arbeidsplassbasert)
    • Varighet
      2 semester
    • Eksamenssemester
      2018 vår
    • Emneansvarlig
      Sølvi Ann Fætten
    • Undervisningsspråk
      Norsk
    • Forkunnskapskrav
      Oppfylt progresjonskrav. Se studieplanens generelle del.

Godkjent av

Sølvi Ann Fætten

Forkunnskapskrav - emner

BPPRA100

Emneinnhold

Kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk sikter mot å gi studentene innsikt i hva barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag innebærer i et flerkulturelt samfunn. Studentene vil bli utfordret på å reflektere etisk over samhandling med og ledelse av både barn og voksne med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger

Kunnskapsområdet skal gi innsikt i barnehagens funksjon som kulturarena i et samfunn preget av mangfold, med bevissthet om at kultur utvikler seg i spennet mellom tradisjon og fornyelse. Det fokuseres på barns identitetsdanning og kunnskap man må ha for å kunne møte mennesker med ulik kulturell bakgrunn.

Kunnskapsområdet skal også gi forståelse for og erfaringer med ledelse av voksne, og arbeid med å støtte barn med ulike forutsetninger, i samarbeid med foresatte og ulike instanser utenfor barnehagen. Fokus også på de yngste barna inngår i flere undervisningstema.

Kunnskapsområdet bygger på lærerutdanningsfagene pedagogikk, religion, livssyn og etikk (RLE) og samfunnsfag.

Forventet læringsutbytte

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet.

Studenten:

  • har kunnskap om kulturelt mangfold i det norske samfunnet, og hvordan barnehagen kan arbeide med mangfold og inkludering
  • har kunnskap om tro, kulturarv og etikk i kristendom, sentrale religioner og sekulære livssyn
  • kjenner til sentrale høytider og merkedager og kan legge til rette for markering av disse i barnehagen
  • har kunnskap om det samiske urfolkets og de nasjonale minoriteters kultur og rettigheter
  • kan formidle kulturbærende fortellinger og tradisjoner
  • har kunnskap om og kan forholde seg reflektert til barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag
  • har kunnskap om demokrati og ledelse, og om hvordan barnehagen kan utvikles som en inkluderende og demokratisk arena, med fokus på barns medvirkning
  • har kunnskap om pedagogisk ledelse og veiledning, og kan samarbeide med ansatte og foresatte i barnehagen
  • har grunnleggende kunnskap om etikk, og kan møte etiske utfordringer i barnehagens hverdagsliv, reflektere kritisk over etiske spørsmål, egne verdier og holdninger og begrunne sine handlingsvalg
  • har kunnskap om velferdsstatens framvekst, og om oppvekstsvilkår og ulike sosialiseringsarenaer for barn i den moderne velferdsstaten.
  • har kunnskap om hvordan man kan jobbe med kjønnsperspektiver, likestilling og likeverd blant barn og voksne i barnehagen
  • har kunnskap om barns muligheter og utfordringer i møte med media og IKT
  • har kunnskap om barns rettigheter og hvordan barnehagen kan støtte barn med ulike forutsetninger og behov blant i samarbeid med foresatte og overfor eksterne hjelpeinstanser

Pensum

Pensumlisten gjelder studieåret 2017-2018

Breidlid, H. & Nicolaisen, T. (2007). På skattejakt i fortellingsuniverset. Bergen: Fagbokforlaget.  (87 s.)

Eidhamar, L.G. (2014): Små mennesker – stort mangfold. (2.utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk,

Kap 1, 2, 3, 4, 5, 6 (160 s)

Emilsen, K. (red.) (2015). Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4, 7, 8 10 og 11 (98 s.)

Gjervan, M., Andersen, C. & Bleka, M. (2012). Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk. Kap. 2, 3, 4 og 5. (107 s.)

Glaser, V., Moen, K.H., Mørreaunet, S. & Søbstad, F. (red.). (2011). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Følgende kapitler:

Hagesæther, G., Barnehagens formål i et historisk perspektiv. Kap. 1. (12 s.).

Kibsgaard, S., Solidaritet i pedagogisk arbeid. Kap. 10. (14 s.).

Larsen, A.-M., Barnehage og utdanning for alle – også tatere. Kap. 17. (9 s.).

Moen, K.H. & Granrusten, P.T., Demokrati – et mangesidig begrep til inspirasjon og utfordring. Kap. 21. (10 s.).

Glaser, V., (2013) Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Oslo: Universitetsforlaget (kap.1. 6, 7)

Gunnestad, A. (2014). Didaktikk for barnehagelærere. En innføring. (5. utg). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 8. (28 s.)

Larsen, A.K. & Slåtten, M.V. (2015). En bok om oppvekst. Samfunnsfag for barnehagelærere. (4. utg.) Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2-11 og 13-15. (236 s.)

Moen, K.H. (2011). Nærmiljø og samfunn i barnehagen. Oslo: Utdanningsforlaget. Kap. 1-2 og 4-8 (99.s.)

Redd Barna (2010). Barnerettigheter – ideer til metodiske opplegg i barnehage og småskole. Lastet ned fra http://www.subjectaid.no/storage/ma/60aa91d903bc487c82eb5978d2dde907/2395108de55e40618eabead8cdbfde17/pdf/1DCC2123D5053CED9C3A34040BAE1F9F98F5EF2E/Barnerettigheter%20-%20Ideer%20til%20metodiske%20opplegg%20i%20barnehage%20og%20sm%C3%A5skole.pdf

Ruud, E. B. (2010). Jeg vil også være med. Lekens betydning for barns trivsel og sosiale læring i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk. s.55-101. (46 s.)

Sagberg, S (2017) Mot til å være barnehagelærer. Bergen: Fagbokforlaget  Kap 2,5,6,7,8 (137)

Sjøvik, P. (red.) (2014). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen. (3. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. Følgende kapitler:

Sjøvik, P., En barnehage for alle med mangfold som ressurs. Kap. 2. (20 s.).

Mørland, B., Barnehagen – en del av det offentlige hjelpeapparatet. Kap. 4. (24 s.).

Sjøvik, P., Funksjonshemninger hos barn i førskolealderen. Kap. 7. (22 s.)

Moe, M. & Valseth, M.L., En barnehage for alle – med inkludering som overordnet mål. Kap. 15. (24 s.).

Skogen, E. (red.) (2013). Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Følgende kapitler:

Skogen, E., Ledelse i barnehagen. Kap. 1. (19 s.)

Haugen, R. & Skogen, E., Holdninger og kommunikasjon. Kap. 4. (11 s.)

Lundestad, M., Konflikter i personalgrupper i barnehagen. Kap. 6. (28 s.)

Sødal, H.K. (2014). Kristen tro og tradisjon i barnehagen, Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap 2,4,7,  145 s.)

 

Kompendium:

Thoresen, I.T. & Winje, G. (2013). Religioner, mangfold og etikk i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap 19, (20 s)

Tholin, K R (2015). Profesjonsetikk for barnehagelærere. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 3 (7 s).

Pollan, B. (2007). Samisk religion. I I.S. Gilhus & L. Mikaelsson (red.) Verdens levende religioner Oslo: Pax forlag. Kap. 9. s. 367-375. (10 s.)

Eidhamar, L. G., & Leer-Salvesen, P. (2014). Nesten som deg selv: barn og etikk (4.utg.).  Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap 5 (22 s)

Arbeids- og læringsaktiviteter

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Obligatoriske arbeidskrav

Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskravArbeidskravets form (hva vurderes)Gruppering
R-PD1: Barn med særskilte behov. Fagtekst som videreutvikles til mappebidrag i eksamensmappe 3, pedagogikkSkriftlig oppgaveIndividuell
R-RL1: Religion, danning og etikk. Fagtekst som videreutvikles til mappebidrag i eksamensmappe 1, RLE.Skriftlig oppgaveIndividuell
R-SF1: Demokrati og medvirkning. Fagtekst som videreutvikles til mappebidrag i eksamensmappe 2, samfunnsfag.Skriftlig oppgaveGruppe
R-TF1: Kultur og mangfold. Muntlig presentasjon av prosjektarbeid i gruppe.Framføring/presentasjonGruppe
OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelseOppfylt krav om tilstedeværelse i undervisningIndividuell

Obligatoriske arbeidskrav

Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R-PD1: Barn med særskilte behov. Fagtekst som videreutvikles til mappebidrag i eksamensmappe 3, pedagogikk
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R-RL1: Religion, danning og etikk. Fagtekst som videreutvikles til mappebidrag i eksamensmappe 1, RLE.
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R-SF1: Demokrati og medvirkning. Fagtekst som videreutvikles til mappebidrag i eksamensmappe 2, samfunnsfag.
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring/presentasjon
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:R-TF1: Kultur og mangfold. Muntlig presentasjon av prosjektarbeid i gruppe.
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelse
Gruppering:Individuell

Vurderinger

VurderingsformKodeGrupperingTid/omfangEnhetVektingSensorordningHjelpemidlerMerknader
MappeeksamenMAP1Individuell2000ord35 %InternAlleRLE
MappeeksamenMAP2Individuell2000ord40 %InternAlleSamfunnsfag
MappeeksamenMAP3Individuell1500ord25 %InternAllePedagogikk

Vurderinger

Vurderingsform:Mappeeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:2000
Enhet:ord
Vekting:35 %
Merknader:RLE
Hjelpemidler:Alle
Kode:MAP1
Sensorordning:Intern
Vurderingsform:Mappeeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:2000
Enhet:ord
Vekting:40 %
Merknader:Samfunnsfag
Hjelpemidler:Alle
Kode:MAP2
Sensorordning:Intern
Vurderingsform:Mappeeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:1500
Enhet:ord
Vekting:25 %
Merknader:Pedagogikk
Hjelpemidler:Alle
Kode:MAP3
Sensorordning:Intern

Karakterskala

A-F

Informasjon om eksamen/vurdering i emnet

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

  • MAP1: R-RL1, R-TF1
  • MAP2: R-SF1, OBLTS
  • MAP3: R-PD1

Vektingsreduksjoner

Emne som gir vektingsreduksjonVektingsreduksjon
Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet.Varierer

Vektingsreduksjoner

Emne som gir vektingsreduksjon:Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet.
Vektingsreduksjon:Varierer