BPSRL2020 Samfunn, religion, livssyn og etikk
- Studiepoeng20
- Undervisningssemester2017 høst, 2018 vår
- StudienivåSyklus 1: Bachelorgradsstudium
- StudieprogramBarnehagelærerutdanning (arbeidsplassbasert)
- Varighet2 semester
- Eksamenssemester2018 vår
- EmneansvarligSølvi Ann Fætten
- UndervisningsspråkNorsk
- ForkunnskapskravOppfylt progresjonskrav. Se studieplanens generelle del.
Godkjent av
Forkunnskapskrav - emner
Emneinnhold
Kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk sikter mot å gi studentene innsikt i hva barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag innebærer i et flerkulturelt samfunn. Studentene vil bli utfordret på å reflektere etisk over samhandling med og ledelse av både barn og voksne med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger
Kunnskapsområdet skal gi innsikt i barnehagens funksjon som kulturarena i et samfunn preget av mangfold, med bevissthet om at kultur utvikler seg i spennet mellom tradisjon og fornyelse. Det fokuseres på barns identitetsdanning og kunnskap man må ha for å kunne møte mennesker med ulik kulturell bakgrunn.
Kunnskapsområdet skal også gi forståelse for og erfaringer med ledelse av voksne, og arbeid med å støtte barn med ulike forutsetninger, i samarbeid med foresatte og ulike instanser utenfor barnehagen. Fokus også på de yngste barna inngår i flere undervisningstema.
Kunnskapsområdet bygger på lærerutdanningsfagene pedagogikk, religion, livssyn og etikk (RLE) og samfunnsfag.
Læringsutbytte
Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet.
Studenten:
- har kunnskap om kulturelt mangfold i det norske samfunnet, og hvordan barnehagen kan arbeide med mangfold og inkludering
- har kunnskap om tro, kulturarv og etikk i kristendom, sentrale religioner og sekulære livssyn
- kjenner til sentrale høytider og merkedager og kan legge til rette for markering av disse i barnehagen
- har kunnskap om det samiske urfolkets og de nasjonale minoriteters kultur og rettigheter
- kan formidle kulturbærende fortellinger og tradisjoner
- har kunnskap om og kan forholde seg reflektert til barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag
- har kunnskap om demokrati og ledelse, og om hvordan barnehagen kan utvikles som en inkluderende og demokratisk arena, med fokus på barns medvirkning
- har kunnskap om pedagogisk ledelse og veiledning, og kan samarbeide med ansatte og foresatte i barnehagen
- har grunnleggende kunnskap om etikk, og kan møte etiske utfordringer i barnehagens hverdagsliv, reflektere kritisk over etiske spørsmål, egne verdier og holdninger og begrunne sine handlingsvalg
- har kunnskap om velferdsstatens framvekst, og om oppvekstsvilkår og ulike sosialiseringsarenaer for barn i den moderne velferdsstaten.
- har kunnskap om hvordan man kan jobbe med kjønnsperspektiver, likestilling og likeverd blant barn og voksne i barnehagen
- har kunnskap om barns muligheter og utfordringer i møte med media og IKT
- har kunnskap om barns rettigheter og hvordan barnehagen kan støtte barn med ulike forutsetninger og behov blant i samarbeid med foresatte og overfor eksterne hjelpeinstanser
Pensum
Pensumlisten gjelder studieåret 2017-2018
Breidlid, H. & Nicolaisen, T. (2007). På skattejakt i fortellingsuniverset. Bergen: Fagbokforlaget. (87 s.)
Eidhamar, L.G. (2014): Små mennesker – stort mangfold. (2.utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk,
Kap 1, 2, 3, 4, 5, 6 (160 s)
Emilsen, K. (red.) (2015). Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4, 7, 8 10 og 11 (98 s.)
Gjervan, M., Andersen, C. & Bleka, M. (2012). Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk. Kap. 2, 3, 4 og 5. (107 s.)
Glaser, V., Moen, K.H., Mørreaunet, S. & Søbstad, F. (red.). (2011). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Følgende kapitler:
Hagesæther, G., Barnehagens formål i et historisk perspektiv. Kap. 1. (12 s.).
Kibsgaard, S., Solidaritet i pedagogisk arbeid. Kap. 10. (14 s.).
Larsen, A.-M., Barnehage og utdanning for alle – også tatere. Kap. 17. (9 s.).
Moen, K.H. & Granrusten, P.T., Demokrati – et mangesidig begrep til inspirasjon og utfordring. Kap. 21. (10 s.).
Glaser, V., (2013) Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Oslo: Universitetsforlaget (kap.1. 6, 7)
Gunnestad, A. (2014). Didaktikk for barnehagelærere. En innføring. (5. utg). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 8. (28 s.)
Larsen, A.K. & Slåtten, M.V. (2015). En bok om oppvekst. Samfunnsfag for barnehagelærere. (4. utg.) Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2-11 og 13-15. (236 s.)
Moen, K.H. (2011). Nærmiljø og samfunn i barnehagen. Oslo: Utdanningsforlaget. Kap. 1-2 og 4-8 (99.s.)
Redd Barna (2010). Barnerettigheter – ideer til metodiske opplegg i barnehage og småskole. Lastet ned fra http://www.subjectaid.no/storage/ma/60aa91d903bc487c82eb5978d2dde907/2395108de55e40618eabead8cdbfde17/pdf/1DCC2123D5053CED9C3A34040BAE1F9F98F5EF2E/Barnerettigheter%20-%20Ideer%20til%20metodiske%20opplegg%20i%20barnehage%20og%20sm%C3%A5skole.pdf
Ruud, E. B. (2010). Jeg vil også være med. Lekens betydning for barns trivsel og sosiale læring i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk. s.55-101. (46 s.)
Sagberg, S (2017) Mot til å være barnehagelærer. Bergen: Fagbokforlaget Kap 2,5,6,7,8 (137)
Sjøvik, P. (red.) (2014). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen. (3. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. Følgende kapitler:
Sjøvik, P., En barnehage for alle med mangfold som ressurs. Kap. 2. (20 s.).
Mørland, B., Barnehagen – en del av det offentlige hjelpeapparatet. Kap. 4. (24 s.).
Sjøvik, P., Funksjonshemninger hos barn i førskolealderen. Kap. 7. (22 s.)
Moe, M. & Valseth, M.L., En barnehage for alle – med inkludering som overordnet mål. Kap. 15. (24 s.).
Skogen, E. (red.) (2013). Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Følgende kapitler:
Skogen, E., Ledelse i barnehagen. Kap. 1. (19 s.)
Haugen, R. & Skogen, E., Holdninger og kommunikasjon. Kap. 4. (11 s.)
Lundestad, M., Konflikter i personalgrupper i barnehagen. Kap. 6. (28 s.)
Sødal, H.K. (2014). Kristen tro og tradisjon i barnehagen, Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap 2,4,7, 145 s.)
Kompendium:
Thoresen, I.T. & Winje, G. (2013). Religioner, mangfold og etikk i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap 19, (20 s)
Tholin, K R (2015). Profesjonsetikk for barnehagelærere. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 3 (7 s).
Pollan, B. (2007). Samisk religion. I I.S. Gilhus & L. Mikaelsson (red.) Verdens levende religioner Oslo: Pax forlag. Kap. 9. s. 367-375. (10 s.)
Eidhamar, L. G., & Leer-Salvesen, P. (2014). Nesten som deg selv: barn og etikk (4.utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap 5 (22 s)
Arbeids- og læringsaktiviteter
Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.
Obligatoriske arbeidskrav
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav | Arbeidskravets form (hva vurderes) | Gruppering |
---|---|---|
R-PD1: Barn med særskilte behov. Fagtekst som videreutvikles til mappebidrag i eksamensmappe 3, pedagogikk | Skriftlig oppgave | Individuell |
R-RL1: Religion, danning og etikk. Fagtekst som videreutvikles til mappebidrag i eksamensmappe 1, RLE. | Skriftlig oppgave | Individuell |
R-SF1: Demokrati og medvirkning. Fagtekst som videreutvikles til mappebidrag i eksamensmappe 2, samfunnsfag. | Skriftlig oppgave | Gruppe |
R-TF1: Kultur og mangfold. Muntlig presentasjon av prosjektarbeid i gruppe. | Framføring/presentasjon | Gruppe |
OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelse | Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning | Individuell |
Vurderinger
Vurderingsform | Kode | Gruppering | Tid/omfang | Enhet | Vekting | Sensorordning | Hjelpemidler | Merknader |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Mappeeksamen | MAP1 | Individuell | 2000 | ord | 35 % | Intern | Alle | RLE |
Mappeeksamen | MAP2 | Individuell | 2000 | ord | 40 % | Intern | Alle | Samfunnsfag |
Mappeeksamen | MAP3 | Individuell | 1500 | ord | 25 % | Intern | Alle | Pedagogikk |
Karakterskala
Informasjon om eksamen/vurdering i emnet
Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:
- MAP1: R-RL1, R-TF1
- MAP2: R-SF1, OBLTS
- MAP3: R-PD1
Vektingsreduksjoner
Emne som gir vektingsreduksjon | Vektingsreduksjon |
---|---|
Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet. | Varierer |