Innenfor dette kunnskapsområdet skal studenten tilegne seg kunnskaper og ferdigheter knyttet til emner innenfor språk, tekst og matematikk. Studenten skal blant annet lære om barns språklige og matematiske utvikling, om barnehagen som en arena for både lek og læring og om overgangen fra barnehage til skole.

I kunnskapsområdet drøftes faglig-pedagogiske problemstillinger knyttet til begrepene omsorg, lek og læring, samt diskusjoner om kartlegging og vurdering av barn i barnehagen.

I tillegg skal det arbeides med å utvikle studentens kunnskap om barns matematiske forståelse og det å kunne legge til rette for språk- og matematikkglede i barnehagen. Også temaer som barns muntlige språkutvikling, barns tilegnelse av tekst- og skriftspråklig kompetanse og overgangen fra barnehage til skole er sentrale innenfor dette kunnskapsområdet. 

Studenten skal også ha tilegnet seg ferdigheter vedrørende organisering og ledelse av både barn og voksne i lek- og læringssituasjoner i ulike miljøer.

Kunnskapsområdet bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene pedagogikk, matematikk og norsk.

Kunnskapsområdet Språk, tekst og matematikk består av tre overordnede tema med hver sine læringsutbyttebeskrivelser.

Tema 1: Barns språklige og matematiske utvikling

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

• har innsikt i hvordan barn utvikler en helhetlig og fleksibel matematisk forståelse
• kan observere barns muntlige og skriftlige språk i lek og i andre situasjoner
• kan analysere barns muntlige språk
• kan analysere barns multimodale tekster
• har grunnleggende kunnskap om barns utvikling av norsk som andrespråk
• kan anerkjenne og legge til rette for flerspråklighet i barnehagen

Tema 2: Barnehagen som lek- og læringsarena

• har kunnskap om og kan drøfte faglig-pedagogiske problemstillinger knyttet til samtidens debatter om barnehagens rolle i utdanningssystemet
• har forståelse for og kunnskap om læring og danning i barnehagen
• har kunnskap om og ferdigheter knyttet til observasjon, planlegging, ledelse og vurdering av ulike lek- og læringsaktiviteter med vekt på språk, tekst og matematikk
• kan skape et godt språk- og læringsmiljø knyttet til norsk og matematikk for alle barn i barnehagen hvor utforskning, oppdagerglede og nysgjerrighet får en naturlig plass
• har innsikt i matematikkdidaktikk i barnehagen
• kan videreutvikle matematikkglede som oppstår i lek, i hverdagssituasjoner og i tilrettelagte aktiviteter
• har kunnskap om og kan drøfte ulike forståelser knyttet til kartlegging og vurdering av barn i barnehagen

Tema 3: Overgangen fra barnehage til skole

• har kunnskap om og kan reflektere over barnehagens pedagogiske arbeid med de eldste barnehagebarna i tilknytning til skolestart
• har kjennskap til og kan reflektere over skolens pedagogiske arbeid på 1.trinn
• har kunnskap om hvordan skolen møter barn ut fra barns forutsetninger og behov
• har kunnskap om skolens styringsdokumenter

Pensumliste for studieåret 2018 - 2019

Broström, S. (2011). Børnehavens formål – et kritisk blik. I V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet, & F. Søbstad (red.), Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen (s. 37-48). Oslo: Universitetsforlaget.

Devold, E. H. (2010). En, to – støvel og sko. Matematikk og de minste barna i barnehagen. Oslo: Aschehoug.

Fodstad, C. D. (2015). Poetiske tekster – døråpnere til et nytt språk? I S. Kibsgaard og M. Kanstad (red.), Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv (s. 97-116). Bergen: Fagbokforlaget.

Fosse, T. (red.). (2012). Rom for matematikk – i barnehagen. Bergen: Caspar Forlag.

Frønes, M. H. (2017). Observasjonens betydning i den profesjonelle praksis. I Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 14(9), 1-13. Tilgjengelig fra https://doi.org/10.7577/nbf.1984

Gjems, L. (2010). Kartlegging av barns språk. Godt for kva - godt for kven? Nordisk barnehageforskning, 3(3), 175-182. http://dx.doi.org/10.7577/nbf.286

Grieg, C. (2011). Skapende barnehage. Matematikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.      

Høigård, A. (2013). Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Jansen, K. E. (2013). På sporet av medvirkning og læring: de yngste barna og spenningsfeltet mellom det planlagte og spontane. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2.

Jansen, T. T. (2008). Å arbeide mot det ukjente. Prosjektarbeid med barn i barnehagens faglige virksomhet. I T. Moser & M. Pettersvold (red.), En verden av muligheter –fagområdene i barnehagen (s. 175-197). Oslo: Universitetsforlaget.

Kjær, A. (2016). Prosjektarbeid i barnehagen. Fra fascinasjon til fordypelse. Oslo: Cappelen Akademisk. S. 15-123

Kristiansen, M. & Lossius, M. H. (uten år). Hva er tid? Tangenten – Barnehageheftet, 31-34. Tilgjengelig fra http://www.caspar.no/tangenten/barnehageheftet.pdf

Kulset, N. B. (2015). Sang som sosialt handlingsberedskap for andrespråkslærlinger i barnehagen. I S. Kibsgaard og M. Kanstad (red.), Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv (s. 79-96). Bergen: Fagbokforlaget.

Moser, T. & Hogsnæs, H. D. (2014). Forståelser av gode overganger og opplevelse av sammenheng mellom barnehage, skole og skolefritidsordning. Nordisk barnehageforskning, 7(6), 1-24. http://dx.doi.org/10.7577/nbf.625  

Olsen, T. M. (2015). Utelek som språklæringsarena. I S. Kibsgaard & M. Kanstad (red.), Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv (s. 63-77). Bergen: Fagbokforlaget.

Reikerås, E. & Fauskanger, J. (2008). Ti er ikke ti, men fem. I Kibsgaard, S. (red.), GLSM i barnehagen (s. 128-143). Oslo: Universitetsforlaget.

Selås, M. & Gujord, A.-K. H. (2017). Språkmøte i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

Semundseth, M. & Hopperstad, M. H. (red.). (2013). Barn lager tekster. Om barns tidlige tekstproduksjon og de voksnes betydning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Semundseth, M. (2008). GLSM = God Læring i et Språkstimulerende Miljø. I Kibsgaard, S. (red.), GLSM i barnehagen (s. 176-186). Oslo: Universitetsforlaget.

Thiel, O. & Nakken, A. N. (2014). Matematikkens kjerne. Bergen: Fagbokforlaget.

Valle, A. M. & Orset, A. K. (2008). Hjelp! – vi blir kalehudret! I Kibsgaard, S. (red.), GLSM i barnehagen (s. 36-45). Oslo: Universitetsforlaget.

Åberg, A. & Taguchi, H. L. (2006). Lyttende pedagogikk. Etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 7.

I kompendium

Aukland, S. (2013). Overgangen barnehage – skole. I Ø. Kvello (red.), Barnas barnehage 1. Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen (s. 296-323). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Choat, H. R. (2016). Om mønster og mening i barnehagematematikken. Tangenten 1/2016, 2-6.

Gjems, L. (2007). Hva lærer barn når de forteller? Bergen: Fagbokforlaget. Kap 2 (s. 21-45).

Lossius, M. H., Henningsen, M., Vedahl, A. & Bergli, L. (2016). Barnehagelærerrollen med blikk på matematikk. Tangenten 3/2016, 41-45.

Lyngseth, E. J. (2018). Forebyggende muligheter i barnehagen gjennom kartlegging og tidlig innsats. I V. Glaser, M. B. Drugli, & I. Størksen (red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen – forskning og praksis (s. 301-316). Bergen: Fagbokforlaget.

Naylor, M. (2018a). Dyr som blir uvenner. Tangenten 1/2018, 35-36.

Naylor, M. (2018b). Hva kan det være? Tangenten 2/2018, 34-35.

Sando, S. (2017). Fundamentale matematikkaktiviteter. Tangenten 4/2017, 38-45.

Singh, O. F. (2016). Måling i barnehagen. Tangenten 3/2016, 8-14.

Semundseth, M. & Hopperstad, M. H. (2010). ”Hiv og hoi”: Brevskriving til Kaptein Sabeltann – en meningsfull skrivesituasjon i klasserommet på 1.trinnet? I J. Smidt (red.), Skriving i alle fag - innsyn og utspill (s. 67-89). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Ånestad, G. (2017). Fem aper – rike muligheter. Tangenten 4/2017, 4-7.

Offentlige dokumenter, veiledere og temahefter

Høigård, A., Mjør, I. & Hoel, T. (2009). Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/barnehager/temahefte/temahefte-_om_sprakmiljo_og_sprakstimulering_i_barnehagen_bokmal_web.pdf

Kunnskapsdepartementet. (2013). Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04). Oslo: Kunnskapsdepartementet. (Formål, hovedområder, grunnleggende ferdigheter og kompetansemål etter 2. årstrinn). Tilgjengelig fra https://www.udir.no/kl06/MAT1-04

Kunnskapsdepartementet. (2013). Læreplan i norsk (NOR1-05). Oslo: Kunnskapsdepartementet. (Føremål, hovudområde, grunnleggjande ferdigheiter og kompetansemål etter 2. årssteget). Tilgjengelig fra https://www.udir.no/kl06/NOR1-05

Kunnskapsdepartementet. (2008). Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Tilgjengelig fra: https://www.udir.no/Upload/Brosjyrer/5/fra_eldst_til_yngst_veileder_fra_kd.pdf

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

• SEK2: S-NO1, S-NO2, S-NO3, S-NO4
• SEK3: S-MA1, S-MA2
• SEK2 og SEK3: S-PD1, S-TF1 og OBLTS
• MUN1: Ingen

Merknad angående muntlig eksamen: Det kan gis en alternativ oppgave til muntlig eksamen hvis studenten av gyldig grunn ikke gjennomfører praksis og tverrfaglig prosjekt knyttet til dette kunnskapsområdet.