Semestre

BPSTM3040 Språk, tekst og matematikk

Generell informasjon

Kursnavn på nynorsk: 
Språk, tekst og matematikk
Kursnavn på engelsk: 
Language, Text and Mathematics
Studiepoeng: 
20
Studienivå: 
Syklus 1: Bachelorgradsstudium
Undervisningsspråk: 
Norsk
Studieprogram: 
Barnehagelærerutdanning (arbeidsplassbasert)
Varighet: 
2 semester
Undervisningssemester
2017 høst
2018 vår
Eksamenssemester
2018 vår
Emneansvarlig
Marit Semundseth
Forkunnskapskrav
Oppfylt progresjonskrav. Se studieplanens generelle del.
Forkunnskapskrav - emner
BPPRA100 Praksis, 1. studieår (10 dager i egen barnehage, 20 dager i praksisbarnehage)
BPPRA200 Praksis, 2. studieår (30 dager i praksisbarnehage)

Emneinnhold

Innenfor dette kunnskapsområdet skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter knyttet til emner innenfor språk, tekst og matematikk. De skal blant annet lære om barns språklige og matematiske utvikling, om barnehagen som en arena for både lek og læring og om overgangen fra barnehage til skole.

I kunnskapsområdet drøftes faglig-pedagogiske problemstillinger om begrepene omsorg, lek og læring, samt diskusjoner knyttet til kartlegging og vurdering av barn i barnehagen.

I tillegg skal det arbeides med å utvikle studentens kunnskap om barns matematiske forståelse og det å kunne legge til rette for språk- og matematikkglede i barnehagen. Også temaer som barns muntlige språkutvikling, barns tilegnelse av tekst- og skriftspråklige kompetanse og overgangen fra barnehage til skole er sentrale innenfor dette kunnskapsområdet. 

Studentene skal også ha tilegnet seg ferdigheter vedrørende organisering og ledelse av både barn og voksne i leke- og læringssituasjoner i ulike miljøer.

Kunnskapsområdet bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene pedagogikk, matematikk og norsk.

Forventet læringsutbytte

Kunnskapsområdet Språk, tekst og matematikk består av tre overordnede tema med hver sine læringsutbyttebeskrivelser.

Tema 1: Barns språklige og matematiske utvikling

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

  • har innsikt i hvordan barn utvikler en helhetlig og fleksibel matematisk forståelse
  • kan analysere barns muntlige språk
  • kan analysere barns multimodale tekster
  • kan synliggjøre og anvende barns muntlige og skriftlige språk i lek og annet samvær med barn
  • har kunnskap om barns utvikling av andrespråk

Tema 2: Barnehagen som leke- og læringsarena

  • har kunnskap om og kan drøfte faglig-pedagogiske problemstillinger knyttet til samtidens debatter om barnehagens rolle i utdanningssystemet
  • har forståelse for og kunnskap om læring og danning i barnehagen
  • har kunnskap om og ferdigheter knyttet til observasjon, planlegging, ledelse og vurdering av ulike leke- og læringsaktiviteter med vekt på språk, tekst og matematikk
  • kan skape et godt språk- og læringsmiljø innenfor norsk og matematikk for alle barn i barnehagen hvor utforskning, oppdagerglede og nysgjerrighet får en naturlig plass
  • har innsikt i barnehagematematikk i barnehagen
  • kan videreutvikle matematikkgleden som oppstår i lek, hverdagssituasjoner og tilrettelagte aktiviteter
  • kan formidle og analysere poetiske tekster
  • har kunnskap om og kan drøfte ulike forståelser knyttet til kartlegging og vurdering av barn i barnehagen

Tema 3: Overgangen fra barnehage til skole

  • har kunnskap om og kan reflektere over barnehagens pedagogiske arbeid med de eldste barnehagebarna i tilknytning til skolestart
  • har kjennskap til og kan reflektere over skolens pedagogiske arbeid på 1.trinn
  • har kunnskap om hvordan skolen møter barn ut fra barns forutsetninger og behov
  • har kunnskap om skolens styringsdokumenter

Arbeids- og læringsaktiviteter

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Obligatoriske arbeidskrav

Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskravArbeidskravets form (hva vurderes)Gruppering
S-MA1: Matematikkens plass i barnehagenSkriftlig oppgaveGruppe
S-MA2: Den matematiske samtalenRapport/refleksjonsskrivIndividuell
S-NO1: Analyse av barns språk og meg selv som samtalepartnerSkriftlig oppgaveIndividuell
S-NO2: Barneprodusert tekstFramføring/presentasjonIndividuell
S-NO3: Poetiske teksterFramføring/presentasjonIndividuell
S-NO4: Invitasjon til temakveld om språk og matematikk i barnehagen (på sidemål)Skriftlig oppgaveGruppe
S-PD1: Barnehagens bruk av kartleggingsverktøy. Framføring/presentasjonIndividuell
S-TF1: Overgangen barnehage/skole. Tverrfaglig gruppeoppgave fra praksis i grunnskolens 1.trinn med muntlig presentasjon. Utgjør grunnlag for godkjenning av praksisperioden.Framføring/presentasjonGruppe
OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelseOppfylt krav om tilstedeværelse i undervisningIndividuell
Obligatoriske arbeidskrav:
Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:S-MA1: Matematikkens plass i barnehagen
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Rapport/refleksjonsskriv
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:S-MA2: Den matematiske samtalen
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:S-NO1: Analyse av barns språk og meg selv som samtalepartner
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring/presentasjon
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:S-NO2: Barneprodusert tekst
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring/presentasjon
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:S-NO3: Poetiske tekster
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:S-NO4: Invitasjon til temakveld om språk og matematikk i barnehagen (på sidemål)
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring/presentasjon
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:S-PD1: Barnehagens bruk av kartleggingsverktøy.
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring/presentasjon
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:S-TF1: Overgangen barnehage/skole. Tverrfaglig gruppeoppgave fra praksis i grunnskolens 1.trinn med muntlig presentasjon. Utgjør grunnlag for godkjenning av praksisperioden.
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelse
Gruppering:Individuell

Eksamen

VurderingsformKodeGrupperingTid/omfangEnhetVektingSensorordningHjelpemidlerMerknader
Skriftlig skoleeksamenSEK1Individuell5timer60 %InternIngen
Muntlig eksamenMUN1Individuell20minutter40 %Intern og eksternSkriftlig dok. fra pedagogisk innhold 3. års praksisMed utgangspunkt i gjennomført pedagogisk utviklingsarbeid i 3. års praksis
Vurderinger:
Vurderingsform:Skriftlig skoleeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:5
Enhet:timer
Vekting:60 %
Merknader:
Hjelpemidler:Ingen
Kode:SEK1
Sensorordning:Intern
Vurderingsform:Muntlig eksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:20
Enhet:minutter
Vekting:40 %
Merknader:Med utgangspunkt i gjennomført pedagogisk utviklingsarbeid i 3. års praksis
Hjelpemidler:Skriftlig dok. fra pedagogisk innhold 3. års praksis
Kode:MUN1
Sensorordning:Intern og ekstern
Karakterskala: 
A-F
Informasjon om eksamen/vurdering i emnet

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

  • SEK1: Alle
  • MUN1: Ingen

Merknad angående muntlig eksamen: Det kan gis en alternativ oppgave til muntlig eksamen hvis studenten av gyldig grunn ikke gjennomfører praksis og tverrfaglig prosjekt knyttet til dette kunnskapsområdet.

Vektingsreduksjoner

Emne som gir vektingsreduksjonVektingsreduksjon
Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet.Varierer
Vektingsreduksjoner:
Emne som gir vektingsreduksjon:Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet.
Vektingsreduksjon:Varierer

Pensum

Pensumlisten gjelder studieåret 2017-2018

Alfheim, I. & Fodstad, C. D. (2014). Skal vi leke en bok? Om språkstimulering gjennom bildebøker. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1, 5-12. (115 s.)

Broström, S. (2011). Børnehavens formål – et kritisk blik. I V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet, & F. Søbstad (red.), Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. (s. 37-48) Oslo: Universitetsforlaget. (12 s.)

Devold, E.H. (2010). En, to – støvel og sko. Matematikk og de minste barna i barnehagen. Oslo: Aschehoug. (80 s.)

Fodstad, C. D. (2015). Poetiske tekster – døråpnere til et nytt språk? I S. Kibsgaard og M. Kanstad (red.), Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv (s. 97-116). Bergen: Fagbokforlaget. (14 s.)

Fosse, T. (red.) (2012). Rom for matematikk – i barnehagen. Bergen: Caspar Forlag. (137 s.)

Gjems, L. (2010). Kartlegging av barns språk. Godt for kva- godt for kven? Nordisk barnehageforskning, 3(3), 175-182. ( 6 s.) http://dx.doi.org/10.7577/nbf.286

Grieg, C. (2011). Skapende barnehage. Matematikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (90 s.)

Høigård, A. (2013). Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3-11. (228 s.)

Husby, O. & Kibsgaard, S. (2009). Norsk som andrespråk. Barnehage og barnetrinn. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-4. (73 s.)

Jansen, K.E. (2013). På sporet av medvirkning og læring. De yngste barna og spenningsfeltet mellom det planlagte og spontane. Kap. 2. Bergen: Fagbokforlaget. (28 s.)

Jansen, T.T. (2008). Å arbeide mot det ukjente. Prosjektarbeid med barn i barnehagens faglige virksomhet I T. Moser & M. Pettersvold (red.) En verden av muligheter – fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. s. 175-197. (22 s.)

Kjær, A. (2016). Prosjektarbeid i barnehagen. Frå facinasjon til fordypelse. (s. 15-123).Oslo: Cappelen Akademisk. (106 s).

Kulset, N. B. (2015). Sang som sosialt handlingsberedskap for andrespråkslærlinger i barnehagen. I S. Kibsgaard og M. Kanstad (red.), Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv (s. 79-96). Bergen: Fagbokforlaget. (17 s.)

Lyngseth, E. J. (2008). Språkobservasjoner og språkaktiviteter i barnehagen. I S. Kibsgaard (red.), GLSM i barnehagen (s. 74-84). Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.)

Moser, T. & Hogsnæs, H. D. (2014). Forståelser av gode overganger og opplevelse av sammenheng mellom barnehage, skole og skolefritidsordning. Nordisk barnehageforskning, 7(6) 1- 24. http://dx.doi.org/10.7577/nbf.625  (20 s.)

Olsen, T. M. (2015). Utelek som språklæringsarena. I S. Kibsgaard og M. Kanstad (red.), Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv, (s. 63-77). Bergen: Fagbokforlaget. (14 s.)

Reikerås, E. & Fauskanger, J. (2008) Ti er ikke ti, men fem. I S. Kibsgaard (red.), GLSM i barnehagen (s. 128-143). Oslo: Universitetsforlaget. (16 s.)

Sando, S. (2004/2017). Alan Bishops seks fundamentale matematikkaktiviteter. Trondheim: DMMH. Utdelt materiale. (13 s.)

Semundseth, M. (2008) «God Læring i et Språkstimulerende Miljø».  I S. Kibsgaard (red.), GLSM i barnehagen (s. 176-186). Oslo: Universitetsforlaget. (11 s.)

Semundseth, M. & Hopperstad, M. H. (red.) (2013). Barn lager tekster. Om barns tidlige tekstproduksjon og de voksnes betydning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (158 s).

Thiel, O. & Nakken, A.N. (2014). Matematikkens kjerne. Bergen: Fagbokforlaget. (303 s.)

Valle, A.M. (2008) Hjelp! – vi blir kalehudret! I S. Kibsgaard (red.), GLSM i barnehagen (s. 36-45). Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.)

Åberg, A. & Taguchi, H. L. (2006). Lyttende pedagogikk. Etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 7. (30 s.)

 

I kompendium

Aukland, S. (2013). Overgangen barnehage – skole. I Ø. Kvello (red.) Barnas barnehage 1. Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen (s. 296-323). Oslo: Gyldendal Akademisk. (27 s.)

Gjems, L. (2007). Hva lærer barn når de forteller?  Bergen: Fagbokforlaget. Kap 2, s. 21-45. (25 s.)

Lyngseth, E. J. (2014). Forebyggende muligheter i barnehagen gjennom kartlegging og tidlig innsats. I V. Glaser, M. B. Drugli, & I. Størksen (red.) Utvikling, lek og læring i barnehagen - forskning og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 16, s. 307-323. (24 s.)

Semundseth, M. & Hopperstad, M. H. (2010). ”Hiv og hoi”: Brevskriving til Kaptein Sabeltann – en meningsfull skrivesituasjon i klasserommet på 1.trinnet? I J. Smidt (red.) Skriving i alle fag – innsyn og utspill. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 67-89.(22 s.).

 

Offentlige dokumenter

LK06. Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplan i norsk. https://www.udir.no/kl06/NOR1-05. Følgende deler:

  • Formål
  • Grunnleggende ferdigheter
  • Hovedområder
  • Kompetansemål etter 2. årstrinn

LK06. Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplan i matematikk fellesfag. https://www.udir.no/kl06/MAT1-04.

Følgende deler:

  • Føremål
  • Grunnleggjande ferdigheiter
  • Hovudområde
  • Kompetansemål etter 2. årssteget

Kunnskapsdepartementet (2008). Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Veileder. Lastes ned fra http://www.udir.no/Barnehage/Stotteressurser/Overganger/Fra-eldst-til-yngst---samarbeid-og-sammenheng-mellom-barnehage-og-skole/