Semestre

BxFOR352x Arbeid med barn i et internasjonalt perspektiv, felles emne

Generell informasjon

Kursnavn på nynorsk: 
Barnehagar i internasjonale perspektiv, felles emne
Kursnavn på engelsk: 
ECEC Institutions in International Perspectives, compulsory part
Studiepoeng: 
15
Studienivå: 
Bachelorgradsstudium
Undervisningsspråk: 
Norsk
Studieprogram: 
Barnehagelærerutdanning
Varighet: 
2 semester
Undervisningssemester
2019 høst
2020 vår
Eksamenssemester
2020 vår
Emneansvarlig
Marianne Schram
Forkunnskapskrav
Oppfylt progresjonskrav og bestått alle praksisemner fra foregående studieår. Se studieplanens generelle del.

Emneinnhold

Fordypningsenheten er rettet mot å gi studentene utdypet kunnskap om, og innsikt i arbeid med barn i en globalisert verden, gjennom å tilegne seg forståelse for og praktisk erfaring med førskolepedagogisk arbeid med barn i andre deler av verden.

Studentene skal samtidig få kompetanse til å arbeide i barnehager i Norge, som blir stadig mer preget av globalisering og en flerkulturell virkelighet.

Fordypningsenheten skal fokusere på hvordan samfunnsendringer, både internasjonalt, nasjonalt og lokalt, gir nye og endrede forutsetninger for pedagogisk arbeid i barnehage. Dette stiller krav om ny kunnskap og refleksjoner over grunnlaget for arbeidet.

Gjennom å møte og gjøre erfaringer med pedagogisk praksis i ECEC-institusjoner i andre land, vil studentene bli utfordret til å reflektere over og tilegne seg kunnskap om det kulturelle, historiske, faglige og etiske grunnlaget som slik praksis bygger på. Med bakgrunn i slike refleksjoner, vil fordypningen utfordre studentene til å reflektere over tilsvarende grunnlag for praksis i norsk barnehage. Dette innebærer å stille kritiske spørsmål ved oppfatninger og forståelser som vi tar for gitt.

Studenter som tilhører studieprogram med en særlig profil-innretning på sin barnehagelærerutdanning, skal inkludere de respektive profilenes faglige fokus i sitt arbeid med ulike tema.

Forventet læringsutbytte

Kunnskaper:

Studenten har

- innsikt i hvordan pedagogisk arbeid for barn i førskolealder drives i ulike land, og hva slags syn på omsorg, lek, læring og danning arbeidet baserer seg på

- kunnskap om internasjonale konvensjoner og globale utviklingstendenser med relevans for arbeidet i barnehagen

- kunnskap om hvordan kulturelle forutsetninger påvirker forståelse av og forhold til natur i førskolepedagogisk arbeid

 

 Ferdigheter:

Studenten kan

- uttrykke kulturell selvbevissthet og vise interkulturell kompetanse i møte med barn, familier og personale

- vise kultursensitivitet i utforming av egen lederrolle og legge til rette for inkluderende pedagogisk praksiser i barnehagen

- ta i bruk estetiske virkemidler og arbeidsmåter for å fremme inkludering, kommunikasjon og fellesskap på tvers av kulturelle skillelinjer.

 

Generell kompetanse

Studenten 

- har tilegnet seg et faglig og profesjonelt grunnlag for å lede arbeid i barnehagen med sikte på å skape en inkluderende barnehage.

 

Arbeids- og læringsaktiviteter

Forelesninger, seminararbeid, muntlige,skriftlige og digitale presentasjoner i gruppe og individuelt.

Obligatoriske arbeidskrav

Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskravArbeidskravets form (hva vurderes)Gruppering
FF-TF1 Fagdag - framlegg av fagartiklerFramføring/presentasjonGruppe
FF-TF2 Barnerettigheter i ulike land Skriftlig oppgaveAnnet
FF-TF8 Tilbud til førskolebarn i ulike landSkriftlig oppgaveAnnet
FF-TF4 Fortellinger om barn i ulike landPraktisk arbeidAnnet
FF-TF5 Presentasjon av utenlandsopphold Framføring/presentasjonGruppe
FF-TF7 Handlingsplan mottak av nyankomne barn og familierMuntlig oppgaveGruppe
OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelse Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisningIndividuell
Obligatoriske arbeidskrav:
Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring/presentasjon
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:FF-TF1 Fagdag - framlegg av fagartikler
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:FF-TF2 Barnerettigheter i ulike land
Gruppering:Annet
Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:FF-TF8 Tilbud til førskolebarn i ulike land
Gruppering:Annet
Arbeidskravets form (hva vurderes):Praktisk arbeid
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:FF-TF4 Fortellinger om barn i ulike land
Gruppering:Annet
Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring/presentasjon
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:FF-TF5 Presentasjon av utenlandsopphold
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Muntlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:FF-TF7 Handlingsplan mottak av nyankomne barn og familier
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelse
Gruppering:Individuell

Eksamen

VurderingsformKodeGrupperingTid/omfangEnhetVektingSensorordningHjelpemidlerMerknader
HjemmeeksamenHEM1Individuell3dager100 %Intern og ekstern Hjemmeeksamen over 3 dager tilsvarer 54 timer.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:3
Enhet:dager
Vekting:100 %
Merknader:Hjemmeeksamen over 3 dager tilsvarer 54 timer.
Hjelpemidler:
Kode:HEM1
Sensorordning:Intern og ekstern
Karakterskala: 
A-F
Informasjon om eksamen/vurdering i emnet

Arbeidskravene FF-TF3 og FF-TF6 er tatt ut.

Øvrig informasjon

Kode og navn for emnet og tilhørende bacheloroppgaveemne følger studentens tilhørighet til følgende studieprogram:

Barnehagelærerutdanning (hovedmodellen):

  • BHFOR3520 Arbeid med barn i et internasjonalt perspektiv, felles emne
  • BHBAC3920 Bacheloroppgave - Arbeid med barn i et internasjonalt perspektiv

Barnehagelærerutdanning med vekt på musikk, drama, kunst og håndverk:

  • BKFOR3520 Arbeid med barn i et internasjonalt og kunstfaglig perspektiv, felles emne
  • BKBAC3920 Bacheloroppgave - Arbeid med barn i et internasjonalt og kunstfaglig perspektiv

Barnehagelærerutdanning med vekt på flerkulturell forståelse:

  • BMFOR3521 Arbeid med barn i et internasjonalt og flerkulturelt perspektiv, felles emne
  • BMBAC3921 Bacheloroppgave - Arbeid med barn i et internasjonalt og flerkulturelt perspektiv

Barnehagelærerutdanning med vekt på natur- og friluftsliv:

  • BNFOR3520 Arbeid med barn i utemiljø i et internasjonalt perspektiv, felles emne
  • BNBAC3920 Bacheloroppgave - Arbeid med barn i utemiljø i et internasjonalt perspektiv

Pensum

Pensum 3 int fordypning 2019-20  

Titler markert med * finnes i digitalt kompendium. (Listet opp spesielt i slutten av pensumoversikten.)

SAMFUNNSFAG OG PEDAGOGIKK

Bergersen, A. (2017). Global forståelse, barnehagelæreren som kulturell brobygger. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1-4 og 6-8; s.13-117 og 153-234) (190 s.)

*Brenna, R.L. (2008). MANZIL mangfoldig ledelse og utvikling. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (Kap. 4. Ingen barn velger å være innvandrer. s. 70-94). (24 s.)

*Brenna, R.L. (2009). Barnets beste - hvem bestemmer? I I.R. Hjermann & K. Haanes (red.) BARN. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 166-173) (7 s.) 

*Burr, R. & Montgomery, H. (2007). Children and rights.I M. Woodhead & H. Montgomery (eds.) Understanding Childhood. An Interdisciplinary Approach. Milton Keynes: The Open press. (s.135-170) (30 s.)

Derman-Sparks, L. & Ramsey, P. (2002). What if all the kids are white. Multicultural/Anti-Bias Education with White Children. (20 s). Lastes ned fra https://www.teachingforchange.org/wp-content/uploads/2012/08/ec_whatifallthekids_english.pdf

*Drevland, W. (2006). Den internasjonale sosialarbeideren - fra utreise til hjemkomst. I E. Døhlie & G.A. Askeland (red.) Internasjonalt sosialt arbeid. Innsats på andres arena. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap 7; s. 105-119) (15 s.) 

*Hilmo, I., Bustos, M.M.F., Kaarby, K.M.E.K., Osnes, H. & Holter, K. (2008). Friluftsliv I barnehagen: på jakt etter mangfold og muligheter. I A.M. Otterstad (red.) Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold – fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget (Del 3, s. 279-295) (15 s.) 

*Jávo, C. (2010). Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2. Barneoppdragelse i et kulturelt perspektiv. s. 55-90). (26 s.) 

Kamerman, S.B. (2006). A global history of early childhood education and care: Background paper prepared for the ’Education for All Global Monitoring Report 2007’: Strong foundations: Early childhood care and education. Unesco. Lastes ned fra http://unesdoc.unesco.org/images/0014/001474/147470e.pdf (s.1-10, 53-61 + ca 15 sider selvvalgt) (32 s.)

*Lauritsen, K. (2012). Små barn i asylmottak. I M. Valenta & B. Berg (red.) Asylsøker i velferdsstatens venterom. Oslo: Universitetsforlaget. (s.167-180) (14 s.) 

*Lidén, H. (2017). Barn og Migrasjon, mobilitet og tilhørighet. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap 2. Migrasjon som familieprosjekt. s. 24-46) (25 s.) 

Lilletvedt,S. (2011) Barnehagens usynlige hvithet. I Første steg,(3) (s. 42-44) (3 s.) https://www2.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Forste%20steg/FS_2-11/1/Fs_2_2011_42-44.pdf

*Pope, L.A. (2009). Den monokulturelle barnehagediskursen. I K.E. Fajersson, E. Karlsson, A.A. Becher & A.M. Otterstad (red.) Grip sjansene! Profesjonskompetanse, barn og kulturelt mangfold. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (s. 53-63) (10 s.) 

Salole, L. (2018). Identitet og tilhørighet. Om ressurser og dilemmaer i en krysskulturell oppvekst. Oslo: Gyldendal Akademiske. (Kap. 3, 4, 6, 8 og 9) (117 s.)

*Sand, S. (2016). Ulikhet og fellesskap. Flerkulturell pedagogikk i barnehagen. Vallset: Opplandske bokforlag. (Kap.7; s.179-203) (24 s.)

Tveitereid, K., Sævik, S., Fandrem, H. & Vestad, L. (2017). Flyktningkompetent barnehage.Hefte. Oslo: Pedlex. (72 s.)

Van Marion, A.S. (2012). Spare the Rod and Spoil the Child…? I Competence Building Network for Early Childhood Education for East and Southern Africa, 28th-31st May 2012. Nairobi, Kenya: Karen Christian College. (s. 48-55) (8 s.) Lastes ned fra http://dmmh.no/media/dokumenter/net-africa/edited-2012-report-all-pages.pdf

*Wagner, J.T. (2006). An outsider`s perspective. Childhoods and Early Education in the Nordic Countries. I J. Einarsdottir & J.T. Wagner (red.) Nordic childhoods and early education: philosophy, research, policy, and practice in Denmark, Finland, Iceland, Norway, and Sweden. Greenwich Conn.: IAP-Information Age Publ. (s. 289-306) (18 s.) 

Wikan, U. (2007). Bruk av straff i ulike kulturer. Et antropologisk perspektiv. I BARN Vol. 17 / nr.3-4. Trondheim: Norsk senter for barneforskning. (s. 17-34) (17 s.) Lastes ned fra https://www.ntnu.no/documents/1272099285/1272488682/wikansiste.pdf/b0a4a3b8-7f9d-4718-8a76-367246ec19f4

Zachrisen, B. (2015). Like muligheter i lek? Interetniske møter i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 4, 5, 6, 7 og 8) (71 s.) 

 

Rapporter o.l.:

The UN Convention on the Rights of the Child. Lastes ned fra http://www.unicef.org/crc/

The African Charter on the rights and welfare of the child. Lastes ned fra https://www1.umn.edu/humanrts/africa/afchild.htm

Unicef. (2014). 25 Years of The Convention on the rights of the child. Is the world a better place for children? Lastes ned fra http://www.unicef.org/publications/files/CRC_at_25_Anniversary_Publication_compilation_5Nov2014.pdf

Redd Barna. (2013). En alvorlig stor melding (2012-2013). Melding til Stortinget. Fra barn som søker asyl i Norgehttp://www.reddbarna.no/nyheter/barnas-egen-melding

 

MUSIKK OG KUNST OG HÅNDVERK

*Brekketo, B. (2015). Adam og Eva, og andre menn og damer.  I V. Aure & K. Bergaus (red.) Estetikk og samfunn, tekster mellom samtidskunst og kunstdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget (s.159-176) (17 s.)

*Bråten, I. & Kvalbein, Å. (2014). Ting på nytt. En gjenbruksdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 80-117) (38 s.)

Campbell, P.S. (2004). Teaching Music Globally. New York: Oxford University Press. (100 s.)

Frisch, N.S. (2018). Tegning. I N.S. Frisch, M.-A. Letnes & J. Moe (red.) Boka om kunst og håndverk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 247-272) (26 s.)

*Hovde, S. (2018). Jakten på den musikalske bieffekten: BEDRE SPRÅK. I S. Kibsgaard (red.) Veier til språk i barnehagen. Oslo. Universitetsforlaget. (s.147-167) ( 20 s.)

Letnes, M.-A. (2018). Form, innhold og komposisjon. I N.S. Frisch, M.-A. Letnes & J. Moe (red.) Boka om kunst og håndverk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 273-291) (19 s.)

*Malkki, L. (2007). Tradition and Improvisation in Ethnographic Field Research. I A. Cerwonka & L. Malkki (eds.) Improvising Theory. Chicago: The University of Chicago Press. (s. 162-182) (21 s.) 

*Nederveen Pieterse, J. (2009). Globalization and Culture; Global Melange. Maryland, USA: Rowman and Littlefield Publishers. (Kap. Globalization and Culture.Three paradigms; s. 43-65) (23 s.) 

Young, J.O. (2010). Cultural Appropriation and the Arts. Storbritannia: Blackwell Publishing (168 s.) Kan lastes ned fra: http://www.pavleck.net/bookinfo/cultural-appropriation-and-the-arts.pdf/?

Øien, V. D. (2018). Farge. I N.S. Frisch, M.-A. Letnes & J. Moe (red.) Boka om kunst og håndverk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 293-335) (43 s.)

 

Audiovisuell pensumliste vil bli utlevert ved studiestart.

Kompendium (DIGITALT), alle fag.

Brekketo, B. (2015). Adam og Eva, og andre menn og damer.  I V. Aure & K. Bergaus (red.) Estetikk og samfunn, tekster mellom samtidskunst og kunstdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget (s.159-176) (17 s.)

Brenna, R.L. (2008). MANZIL mangfoldig ledelse og utvikling. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (Kap. 4. Ingen barn velger å være innvandrer. s. 70-94). (24 s.)

Brenna, R.L. (2009). Barnets beste - hvem bestemmer? I I.R. Hjermann & K. Haanes (red.) BARN. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 166-173) (7 s.) 

Bråten, I. & Kvalbein, Å. (2014). Ting på nytt. En gjenbruksdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 80-117) (38 s.)

Burr, R. & Montgomery, H. (2007). Children and rights.I M. Woodhead & H. Montgomery (eds.) Understanding Childhood. An Interdisciplinary Approach. Milton Keynes: The Open press. (s.135-170) (30 s.)

Hilmo, I., Bustos, M.M.F., Kaarby, K.M.E.K., Osnes, H. & Holter, K. (2008). Friluftsliv I barnehagen: på jakt etter mangfold og muligheter. I A.M. Otterstad (red.) Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold – fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget (Del 3, s. 279-295) (15 s.) 

Hovde, S. (2018). Jakten på den musikalske bieffekten: BEDRE SPRÅK. I S. Kibsgaard (red.) Veier til språk i barnehagen. Oslo. Universitetsforlaget. (s.147-167) ( 20 s.)

Jávo, C. (2010). Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2. Barneoppdragelse i et kulturelt perspektiv. s. 55-90). (26 s.) 

Lauritsen, K. (2012). Små barn i asylmottak. I M. Valenta & B. Berg (red.) Asylsøker i velferdsstatens venterom. Oslo: Universitetsforlaget. (s.167-180) (14 s.) 

Lidén, H. (2017). Barn og Migrasjon, mobilitet og tilhørighet. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap 2. Migrasjon som familieprosjekt. s. 24-46) (25 s.) 

Malkki, L. (2007). Tradition and Improvisation in Ethnographic Field Research. I A. Cerwonka & L. Malkki (eds.) Improvising Theory. Chicago: The University of Chicago Press. (s. 162-182) (21 s.) 

Nederveen Pieterse, J. (2009). Globalization and Culture; Global Melange. Maryland, USA: Rowman and Littlefield Publishers. (Kap. Globalization and Culture.Three paradigms; s. 43-65) (23 s.) 

Pope, L.A. (2009). Den monokulturelle barnehagediskursen. I K.E. Fajersson, E. Karlsson, A.A. Becher & A.M. Otterstad (red.) Grip sjansene! Profesjonskompetanse, barn og kulturelt mangfold. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (s. 53-63) (10 s.) 

Sand, S. (2016). Ulikhet og fellesskap. Flerkulturell pedagogikk i barnehagen. Vallset: Opplandske bokforlag. (Kap.7; s.179-203) (24 s.)

Wagner, J.T. (2006). An outsider`s perspective. Childhoods and Early Education in the Nordic Countries. I J. Einarsdottir & J.T. Wagner (red.) Nordic childhoods and early education: philosophy, research, policy, and practice in Denmark, Finland, Iceland, Norway, and Sweden. Greenwich Conn.: IAP-Information Age Publ. (s. 289-306) (18 s.)