Studiet tar sikte på at studenten skal få trening i selvstendig faglig analyse og kritisk drøfting av aktuelle barnehagepolitiske temaer. Globalisering, kulturelt mangfold, demokrati og medvirkning gjøres til tema. Emnet skal gi innsikt i kompleksiteten knyttet til barnehagen som flerkulturell og flerreligiøs barndomsarena, og muligheter og utfordringer dette skaper for det pedagogiske arbeidet. 

Kunnskaper:

En kandidat med fullført utdanning har:

• kunnskap om barnehagen som samfunnsinstitusjon i et historisk og internasjonalt perspektiv
• inngående kunnskap om globalisering og barnehagen i flerkulturelle og flerreligiøse samfunn
• kunnskap om barnehagen som demokratisk arena, barns rettigheter og medvirkning, og barnehagens verdigrunnlag

Ferdigheter:

En kandidat med fullført utdanning:

• kan identifisere, analysere og drøfte kritisk aktuelle barnehagepolitiske temaer
• kan anvende kunnskap om barnehagen som flerkulturell og flerreligiøs barndomsarena for å utvikle barnehagens kvalitet
• kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og formulere egne faglige resonnementer

Generell kompetanse:

En kandidat med fullført utdanning:

• har oversikt over og kunnskap om nyere sentrale forskningstemaer og teoretiske perspektiver, relatert til barnehagen som samfunnsinstitusjon

Pensumlisten gjelder studieåret 2017-2018

Andresen, R. (2013). Visions of what inclusive education can be - With emphasis on kindergartens. European Early Childhood Education Research Journal, 21(3), 392-406. (14 s.). http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/1350293X.2013.814359

Bae, B. (2011). Barnehagebarn medvirkning. Overordnede perspektiver og internasjonal forankring. I B. Bae (red.) Medvirkning i barnehagen Potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 13-31) (18 s.)*

Biesta G. (2007). "Don't count me in" - Democracy, education and the question of inclusion. Nordic Studies in Education, Vol. 27 (1), (s. 18-29) (11 s.). https://www.idunn.no/file/pdf/33192582/dont_count_me_in_-_democracy_education_and_the_questionofinclusion.pdf

Biesta, G. (2009). Læring retur: demokratisk dannelse for en menneskelig fremtid. København: Unge  Pædagoger. (Kap. 6 og Epilog) (s. 111-139) (28 s.)*

Bjornaas, T. I. (2015). Saving Muslim Women: A Feminist-postcolonial Critique of Veiling Legislation in Norway, Islamophobia Studies Journal Vol(3), 1:78-89. (11s.). http://crg.berkeley.edu/sites/default/files/IS%20Journal%20-%20Fall2015_1.pdf

Dolk, K.(2013). Bångstyriga barn. Makt, normer og delaktighet i förskolan. Stockholm: Ordfront förlag. (kap. 3. s.67-115) (49 sider)

Gilliam, L. & Gulløv, E. (2015). Samfunnets barn. Sivilisering, barnesyn og institusjonalisering. I L. Gilliam & E. Gulløv (red.) Siviliserende institusjoner. Om idealer og distinksjoner i oppdragelse. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 2) (24 s.)

Gilliam, L. & Gulløv, E. (2015). Siviliserende institusjoner. I L. Gilliam & E. Gulløv (red.). Siviliserende institusjoner. Om idealer og distinksjoner i oppdragelse. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 9) (36 s.)

Grindheim, L. T. (2014). Kvardagslivet til barneborgarar. Ein studie av barna si deltaking i tre norske barnehagar. Ph.D. Trondheim: NTNU. (s. 1-122) (122 s.)

Hammer, S. (2017). Foucault og den norske barnehagen. Introduksjon til Michel Foucault analytiske univers. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 27-45, 147-171) (42 s.)

Eriksen, H. T. & Sajjad, T.A. (2011). Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge. Oslo: Gyldendal Akademisk (s. 33-63) (33 s.)*

Kalkman, K., Haugen, G. M., & Valenta, M. (2017). ‘They need to…’: Exploring practitioners’ attitudes in relation to newcomer migrant children’s needs in Norwegian day care, Childhood, 1-15.  (15 s.). http://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1177/0907568216688244

Kalkman, K., & Clark, A. (2017a). Here we like playing princesses – newcomer migrant children’s transitions within day care: exploring role play as an indication of suitability and home and belonging. European Early Childhood Education Research Journal, 1-13. (13 s.). http://www.tandfonline.com/eprint/23FCi8hMBA5wv48DfFTc/full

Korsvold, T. (2011). Barndom. Barnehage. Inkludering. I T. Korsvold (red.) Barndom. Barnehage. Inkludering. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 9-31) (22 s.)

Korsvold, T. (2012). Dilemmas over childcare in Norway, Sweden and West Germany after 1945. I A. T. Kjørholt & J. Qvortrup (red.), The Modern Child and the Flexible Labour Market. Early Childhood Education and Care . Basingstoke: Palgrave Macmillan. (19 s.)

Korsvold, T. (2011a) (2013): The Best Interests of the Child: Early Childhood Education in Norway and Sweden since 1945. I Allemann-Chionda, Hagemann & Jarauch: States, Families, and Children: Time Politicies of Childcare, Preschool, and primary Education Europe. Oxford and New York: Berghahn Publishers. (s. 137-155). (18 s.)*

Kjørholt, A.T.(2010). Barn som samfunnsborgere – til barnets beste? I A. T. Kjørholt (red.) Barn som samfunnsborgere – til barnets beste? Oslo: Universitetsforlaget. (s. 11-29) (18 s.)*

Lauritsen, K. (2011). Barnehagen i kulturell endring- tilpasning og motstand. I T. Korsvold (red.) Barndom. Barnehage. Inkludering. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 55-76) (21 s.)

Mayall, M. (2012). An afterword: some reflections on a seminar series,  Children's Geographies, 10:3, 347-355 (8 s.). http://dx.doi.org/10.1080/14733285.2012.693383

Moss, P. (2016). Why can’t we get beyond quality? Contemporary Issues in Early Childhood, Vol. 17(1). (s. 8-15) (8 s.). http://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1177/1463949115627895

Nilsen, R. D. (2011). Født med ski på beina? På ski i et fargerikt fellesskap. I T. Korsvold (red.)  Barndom. Barnehage. Inkludering. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 151-172) (21 s.)

Palludan, C. (2007). Two tones: The core of inequality in kindergarten? International Journal of Early Childhood, Vol. 39 (1). (s. 75-91) (16 s.)*

Pettersvold, M. (2015). Children’s participation as a site for struggle and recognition. International Journal of Children’s Rights (20 s.)*

Punch, S. (2016) ‘Cross-world and Cross-disciplinary Dialogue: A More Integrated, Global Approach to Childhood Studies’, Global Studies of Childhood, 6: 3 (13 s.)*

Tireli, Ü. (2003). Forestillinger om muslimsk børneoppdragelse. I L.G. Paulsen & I. Liengaard (red.), At være muslim i Danmark. København: Forlaget Anis. (s. 15-31) ( 16 s.)*

Thomas, N. (2012). Love, rights and solidarity: Studying children’s participation using Honneth’s theory of recognition. Childhood, 19(4), 453-466. (13 s.). http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0907568211434604

Rogstad, J., Midtbøen, A.H. (2009). Rasisme og diskriminering- begreper, kontroverser og nye perspektiver. Oslo: Norges forskningsråd. (27 s.)*

Seland, M.(2009). Det moderne barn og den fleksible barnehagen. PhD. Trondheim: NTNU (kap.13, s. 224-248) (29 s.). http://ntnu.diva-portal.org/smash/record.jsf?searchId=1&pid=diva2:287722

Ødegaard, E. Eriksen (2011). Deltagende handlingsrom i barnehagen-dynamikk og vilkår. I T. Korsvold (red.) Barndom. Barnehage. Inkludering. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 130-150) (20 s.)

Ulla, B. (2017). Kroppens kraft. I A.-L. Arnesen (red.): Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Oslo: Universitetsforlaget. (22. s.)*

Åmot, I., & Ytterhus, B. (2014). ‘Talking bodies’ – power and counter-power between  children and adults in day care Childhood, 21(260-273). (14 s.). http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0907568213490971

Åmot, I. & Skoglund, R.I. (2012). Anerkjennelsens kompleksitet i pedagogiske institusjoner. I R.I. Skoglund, I. Åmot, & G.I. Heggvold (red.).  Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og      skole. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 17-40). (24 s.)*

*Artiklene finnes i kompendium

Det tas forbehold om at pensumendinger kan forekomme.

Anbefalt litteratur:

Dysthe, O., Hertzberg, F. & Hoel, T. L. (2010). Skrive for å lære: skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt. (220 s.)

Det forventes at en i tillegg forholder seg til aktuelle rapporter, stortingsmeldinger, NOU-er, rammeplaner og lovverk som er relevante i forhold til barnehagesektoren.

En kombinasjon av forelesninger, refleksjon og gruppediskusjoner, fagskriving.