I dette emnet presenteres og drøftes nyere forskning og ulike perspektiver på barns lek og læring i et jevnaldrings-, institusjons- og samfunnsperspektiv. Barnehagen er både en hverdagslivsarena og første del av utdanningsløpet, og spenninger knyttet til forholdet mellom danning, målstyring og normalisering diskuteres.

Emnet vil utfordre studentene til faglige kritiske analyser og drøftinger av ulike problemstillinger i lys av barns rettigheter, politiske føringer og profesjonsperspektiv.

Kunnskaper:

En kandidat med fullført utdanning har:

• inngående kunnskap om lek og læring som diskursive fenomener
• inngående kunnskap om nyere forskning og ulike perspektiv på barns lek og læring
• bred kunnskap om barnehagen som utdannings- og barndomsarena

Ferdigheter:

En kandidat med fullført utdanning:

• kan analysere og kritisk drøfte kompleksiteten i og forholdet mellom ulike forståelser av lek og læring

Generell kompetanse:

En kandidat med fullført utdanning:

• kan analysere og kritisk drøfte hvordan ulike forståelser av lek og læring kan få konsekvenser for pedagogiske praksiser i institusjoner

Pensumlisten (med forbehold om endringer) gjelder studieåret 2017-2018

Alvestad, M. (2012). Førskolelærere om læring i barnehagen – spor av læringskulturer. I T. Vist & M. Alvestad (red.) Læringskulturer i barnehagen. Flerfaglige forskningsperspektiver. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Amundsen, H. (2013). Danning til livet. Et fortolkende prosjekt. I K. Steinsholt og M. Øksnes (red.) Danning i barnehagen. Perspektiver og muligheter. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Biesta, G. (2009). Good education in an age of measurement: on the need to reconnect with the question of purpose in education. Educational Assessment, Evaluation and Accountability. Vol. 21(1): 33-46.

Corsaro, W. A. (2003). We're friends, right? Inside kids' culture. Washington, D.C.: Joseph Henry. (s. 36-194)

Dolk, K.(2013). Bångstyriga barn. Makt, normer og delaktighet i förskolan. Stockholm: Ordfront förlag. (kap. 6 og 7)

Doseth, M. (2013). Å fremme danning. Hvilken form for praktisk kunnskap kreves? I K. Steinsholt og M. Øksnes (red.) Danning i barnehagen. Perspektiver og muligheter. Oslo: Cappelen Damm.

Foros, P.B. og Vetlesen, A.J. (2012). Angsten for oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 105-147)

Franck, K. (2017). Neoliberalisering av normaliteten og det kompetente barnet. I E. J. Lyngseth og B. Mørland (red.) Tidlig innsats i tidlig alder. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

Gilliam, L. og Gulløv, E. (2015). Sivilisering. I L. Gilliam & E. Gulløv (red.) Siviliserende institusjoner. Om idealer og distinksjoner i oppdragelse. Bergen: Fagbokforlaget.

Grimen, H., & Molander, A. (2008). Profesjon og skjønn. I A. Molander & L. I. Terum (red.) Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget.

Gulløv, E. (2004). Institutionslogikker som forskningsobjekt. I U. Ambrosius Madsen (red.) Pædagogisk antropologi: refleksioner over feltbaseret viden. København: Hans Reitzels Forlag.

Gulløv, E. (2015). Tidlig sivilisering. I L. Gilliam & E. Gulløv (red.) Siviliserende institusjoner. Om idealer og distinksjoner i oppdragelse. Bergen: Fagbokforlaget.

Hammer, S. (2017). Foucault og den norske barnehagen. Introduksjon til Michel Foucault analytiske univers. Bergen: Fagbokforlaget. (kap. 4)

Johannesen, N. (2016). Barnehagen som utdanningsarena? I N. Sandvik (red.) Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner. Bergen: Fagbokforlaget.

Kaurel, J. (2015). Effektstudien som utdanningspolitisk styringsinstrument. I B. A. Hennum, M. Pettersvold & S. Østrem (red.) Profesjon og kritikk. Bergen: Fagbokforlaget.

Larsen, A.S. (2016). Å føre sine begynnelser til verden. I N. Sandvik (red.) Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner. Bergen: Fagbokforlaget.

Lindseth, A. (2009). Dannelsens plass i profesjonsutdanninger. I Dannelsesutvalget for høyere utdanning. Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre.

Markström, A.-M., & Halldén, G. (2009). Children's Strategies for Agency in Preschool. Children & Society, 23(2): 112-122.

Moss, P., Dahlberg, G., Grieshaber, S., Mantovani, S., May, H., Pence, A., Rayna, S., Swadener, B.B. and Vandenbroeck, M. (2016). The Organisation for Economic Co-operation and Development’s International Early Learning Study: Opening for debate and contestation. Contemporary Issues in Early Childhood. Vol. 17(3): 343-351

Nordin-Hultman, E. (2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Oslo: Pedagogisk forum. (s.34 - 58)

Nygård, M. (2015). Kvalitet i læring i barnehagen: En analyse av styringsdokumenter fra OECD og Norge. Nordisk barnehageforskning, Vol. 11(7), s. 1-18.

Nyhus, M.R. (2016). Læring sett som flyt mellom menneskelige og alle andre former for materialiteter - bak antroposentriske forståelser av læring. I N. Sandvik (red.) Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner. Bergen: Fagbokforlaget.

Pramling Samuelsson, I. and Carlsson, M.A. (2008). The Playing Learning Child: Towards a pedagogy of early childhood. Scandinavian Journal of Educational Research 52(6): 623-641.

Prout, A. & James, A. (1997). A new paradigm for the Sociology of Childhood? Provenance, Promise and Problems. In A. James & A. Prout (eds.) Constructing and reconstructing childhood: contemporary issues in the sociological study of childhood. London: Falmer Press.

Säljö, R. (2016). Læring - en introduksjon til perspektiver og metaforer. Oslo. Cappelen Damm. (kap. 2, 5, 7, 8)

Sandseter, E.B.H. (2009). Children’s Expressions of Exhilaration and Fear in Risky Play. Contemporary Issues in Early Childhood. Vol.(10)2. s. 92-106.

Schousboe, I. (2003). Leg og udvikling af antisociale kompetencer. Psyke & Logos. Vol 24. 228-256.

Seland, M. (2009). Det moderne barn og den fleksible barnehagen. En etnografisk studie av barnehagens hverdagsliv i lys av nyere diskurser og kommunal virkelighet. (PhD), NTNU, Trondheim. (kap. 2, 5, 11, 12, 14)

Solbrekke, T.D. og Østrem, S. (2011). Profesjonsutøvelse mellom profesjonelt ansvar og regnskapsplikt. Nordic Studies in Education. Vol. 31, s. 194-209.

Sommer, D. (2015). Tidlig skole eller lekende læring? Evidensen for langtidsholdbar læring og utvikling i barnehagen. I J. Klitmøller & D. Sommer (red.) Læring, dannelse og utvikling. Kvalifisering for fremtiden i barnehage og skole. Oslo: Pedagogisk Forum.

Sundsdal, E. og Øksnes, M. (2015). Til forsvar for barns spontane lek. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. Vol (1).

Togsverd, L. og Rothuizen, J.J. (2015). Pædagogik, ballade og ræsonnementer. I B. A. Hennum, M. Pettersvold & S. Østrem (red.) Profesjon og kritikk. Bergen: Fagbokforlaget.

Ulla, B. (2016). (B)læring i ein intrikat mosaikk av disiplinering. I N. Sandvik (red.) Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner. Bergen: Fagbokforlaget

Øksnes, M. (2008). Lekens ontologiske betydning hos Hans-Georg Gadamer: dialog, fest og dannelse. BARN 26(3): 75-88.

Østrem, S. (2015). Profesjonsutøvelse i et spenningsfelt. I B. A. Hennum, M. Pettersvold & S. Østrem (red.) Profesjon og kritikk. Bergen: Fagbokforlaget.

Åmot, I. (2012). Etikk i praksis; barn med samspillsvansker og medvirkning i barnehagen. Nordisk barnehageforskning, 5(18), 1-11.

En kombinasjon av forelesninger, seminar, gruppediskusjoner, studentfremlegg og veiledning av tekst.