MBMIL4020 Barnehagens fysiske og psykososiale miljø

Generell informasjon

Emnenavn på engelsk: 
Early Childhood Education and Care Institutions’ Physical and Psychosocial Environment
Emnenavn på nynorsk: 
Det fysiske og psykososiale miljøet i barnehagen
Studiepoeng: 
15
Studienivå: 
Mastergradsstudium (toårig)
Undervisningsspråk: 
Norsk
Studieprogram: 
Mastergradsstudium i barnehagekunnskap - barndom i et samfunn i endring
Varighet: 
1 semester
Undervisningssemester
2018 vår
Eksamenssemester
2018 vår
Emneansvarlig
Ellen Beate Hansen Sandseter

Emneinnhold

Studiet tar sikte på å gi innsikt i ulike perspektiver på det fysiske miljøets betydning og funksjon for barnehagens hverdagsliv; herunder barns trivsel, omsorg og etikk, lek og læring. Studiet tar for seg perspektiver på hvordan pedagogisk arbeid må sees i sammenheng med planlegging, utforming og organisering av barnehagens fysiske miljø, og hvordan dette også henger sammen med det psykososiale miljøet, de ansattes omsorgspraksiser og barns trivsel i hverdagen. Teori og forskning innenfor psykologiske og bygg-/landskapsfaglige emner vil utgjøre en viktig del av studiet. Studentene vil utfordres til analytiske og kritiske vurderinger av hvordan barnehager og andre institusjoner for barn kan tilrettelegges for å få et forbedret fysisk og psykososialt miljø.

Forventet læringsutbytte

Kunnskaper:

En kandidat med fullført utdanning har:

  • inngående kunnskap om ulike teoretiske tilnærminger og kjennskap til nyere forskning om hvordan barn opplever og tar i bruk rom og steder i sine omgivelser
  • inngående kunnskap om ulike teoretiske tilnærminger og kjennskap til nyere forskning om psykososialt miljø og barns trivsel i barnehagen
  • grundig forståelse av barnehagens fysiske miljø som en sentral faktor for barns trivsel, lek og læring, for barnehageansattes pedagogiske arbeid, og kunnskap om hvordan koplingen mellom miljø og barns trivsel kan få implikasjoner for barnehageansattes pedagogiske og profesjonelle arbeid, samt for barnehagens kvalitet

Ferdigheter:

En kandidat med fullført utdanning:

  • kan med bakgrunn i ulike tilnærminger analysere og drøfte hvordan ulike typer fysisk miljø (landskap, natur, bygninger, rom, innredning, utstyr m.m.) har betydning for barns trivsel, lek og læring

Generell kompetanse:

En kandidat med fullført utdanning:

  • har en analytisk og kritisk holdning til tilrettelegging av fysisk og psykososialt miljø som skal møte alle barns behov
  • har en overordnet forståelse av sammenhengen mellom det fysiske og det psykososiale miljøet i barnehagen

Arbeids- og læringsaktiviteter

En kombinasjon av forelesninger, seminarer, oppgaver, diskusjoner og metodisk utprøving.

Obligatoriske arbeidskrav

Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskravArbeidskravets form (hva vurderes)Gruppering
MIL-AK1: Deltakelse på seminar, inkludert muntlig presentasjon med kritisk analyse av tildelt teoretisk/empirisk artikkelFramføring/presentasjonIndividuell
MIL-AK2: Muntlig presentasjon av fagtekst Framføring/presentasjonIndividuell
Obligatoriske arbeidskrav:
Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring/presentasjon
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:MIL-AK1: Deltakelse på seminar, inkludert muntlig presentasjon med kritisk analyse av tildelt teoretisk/empirisk artikkel
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring/presentasjon
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:MIL-AK2: Muntlig presentasjon av fagtekst
Gruppering:Individuell

Eksamen

VurderingsformKodeGrupperingTid/omfangEnhetVektingSensorordningHjelpemidlerMerknader
Oppgave OPG1Individuell1semester100 %Intern og eksternAlleOmfang: 15-20 sider
Vurderinger:
Vurderingsform:Oppgave
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:1
Enhet:semester
Vekting:100 %
Merknader:Omfang: 15-20 sider
Hjelpemidler:Alle
Kode: OPG1
Sensorordning:Intern og ekstern
Karakterskala: 
A-F

Vektingsreduksjoner

Emne som gir vektingsreduksjonVektingsreduksjon
Beståtte emner innen Førskolepedagogikk/Fysisk aktivitet, helse og fysisk miljø i barnehagen vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet.
Vektingsreduksjoner:
Emne som gir vektingsreduksjon:Beståtte emner innen Førskolepedagogikk/Fysisk aktivitet, helse og fysisk miljø i barnehagen vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet.
Vektingsreduksjon:

Pensum

Pensumlisten gjelder studieåret 2017-2018

Kan lastes ned fra internett (i noen tilfelle må man være på DMMH for nedlastning)

Action for children/nef: A guide for measuring children’s well-being http://b.3cdn.net/nefoundation/094c9bd92c79f7129f_w5m6i2zzh.pdf

Alvestad, T., Bergem, H., Eide, B., Johansson, J.-E., Os, E., Pálmadóttir, H., Pramling Samuelson, I. & Winger, N. (2014). Challenges and dilemmas expressed by teachers working in toddler groups in the Nordic countries. Early Child Development and Care, 184(5), 671-688.  http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/03004430.2013.807607

Berge, A. (2015) Barnehagen i en brytningstid. Doktorgradsavhandling ved UiS nr.274. (Kapittel 6, s.97-126) https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2367503

Bjørgen, K (2016). Children's Well-being and Involvement in Physically Active Outdoors Play in a Norwegian Kindergarten: Playful Sharing of Physical Experiences. Child Care in Practice, 21(4), 305-323. http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/13575279.2015.1051512?journalCode=cccp20

Bjørgen, K (2016). Physical activity in light of affordances in outdoor environments: qualitative observation studies of 3–5 years olds in kindergarten. SpringerPlus, 5(950), 1-11. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4929114/pdf/40064_2016_Article_2565.pdf

Clark, A. (2007) Views from inside the shed: young children’s perspectives of the outdoor environment. Education 3-13: International Journal of Primary, Elementary and Early Years Education, 35(4), 349-363. http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/03004270701602483

Eriksen, I.M. & Lyng, S.T. (2015). Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker. NOVA Rapport 14. http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2015/Skolers-arbeid-med-elevenes-psykososiale-miljoe (s.7-14)

Evenstad, R., & Becher, A. A. (2015). Arkitektur og pedagogikk i samspill eller motspill? - om betydning av koherens mellom planlegging og etablering av nye typer barnehagebygg. Nordisk barnehageforskning, 10(2), 1-13. https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/1427/1274

Hagen, T. L. (2015). Hvilken innvirkning har barnehagens fysiske utemiljø på barns lek og de ansattes pedagogiske praksis i uterommet. Temanummer Barn og rom. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, 10(5), 1-16 https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/1430

Hansen, G. K., Blakstad, S. H., Knudsen, W. (2009). USEtool. Evaluering av brukskvalitet. Metodehåndbok. Trondheim: NTNU, SINTEF: https://www.sintef.no/globalassets/upload/byggforsk/bibliotek/prosjektrapporter/usetool_handbok_web.pdf 

Herrington, S., & Lesmeister, C. (2006). The design of landscapes at child-care centres: Seven Cs. Landscape Research, 31(1), 63-82. http://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/01426390500448575?needAccess=true

Herrington, S., Lesmeister, C., Nicholls, J., & Stefiuk, K. (2007). Seven C’s: An informational guide to young children's outdoor play spaces. Vancouver, Consortium for Health, Intervention, Learning and Development (CHILD): http://www.wstcoast.org/playspaces/outsidecriteria/7Cs.pdf  

Koch, A. B. (2013). Børns perspektiver på trivsel. Aktivitet og underaktivitet i børnehaven. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning. 6(10), 1-23. https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/397/580

Kunnskapsdepartementet (2015). NOU 2015:2. Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt miljø. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (s. 17-34) https://www.regjeringen.no/contentassets/35689108b67e43e59f28805e963c3fac/no/pdfs/nou201520150002000dddpdfs.pdf

Löfgren, H. (2015). A noisy silence about care: Swedish preschool teachers’ talk about documentation. Early Years, 1-13. http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/09575146.2015.1062744?journalCode=ceye20

Lund, I. (red)(2015). Hele barnet hele løpet; Mobbing i barnehagen. Forskningsrapport om mobbing i barnehagen. Universitetet i Agder. http://www.forebygging.no/Global/mobbing%20i%20barnehagen%20rapport.pdf

Marbina, L., Mashford-Scott, A., Church, A., Tayler, C. (2015). Assessment of wellbeing in early childhood education and care. http://www.vcaa.vic.edu.au/Documents/earlyyears/EYLiteratureReview.pdf

Martinsen, M.T. (2015). Structural conditions for children’s play in kindergarten. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning. 10(1), 1-18. https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/1426/1273

Nome, D.Ø. (2017). De yngste barna og tingene deres – en ANT-analyse av lek i småbarnsavdelinger. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, 14(6), 1-17. https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/1800/1812

Nordtømme, S. (2015). En teoretisk utdypning av rom og materialitet som pedagogisk ressurs. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning. 10(4), 1-14. https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/1429/1276

Storli, R., & Hagen, T. L. (2010). Affordances in outdoor environments and children's physically active play in pre-school. European Early Childhood Education Research Journal, 18(4), 445-456. http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/1350293X.2010.525923

Vassenden, A., Thygesen, J., Bayer, S. B., Alvestad, M., & Abrahamsen, G. (2011). Barnehagenes organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet (Rapport 2011/029). Stavanger: International Research Institute of Stavanger (s.29-42 og 131-173) https://www.udir.no/Upload/barnehage/Forskning_og_statistikk/Rapporter/Strukturelle_faktorers_betydning_for_kvalitet.pdf

Waller, T. (2014) Voices in the park: Researching the participation of young children in outdoor play in early years settings. Management in Education, 28(4), 161-166. http://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1177/0892020614547488

 

BOLK kompendie

Amerijckx, G. & Humblet, P. C. (2014). Child well-being: What does it mean? Children & Society. 28, 404-415.

Aslanian, T. K. (2016). «Du er også mamman min». Perspektiver på kjærlighet i barnehagepedagogisk praksis. I: T. Gulpinar, L. Hernes og N. Winger (red.) Blikk fra barnehagen (s. 187-206). Bergen: Fagbokforlaget.

Bartholdsson, Å. (2015). Lärarprofessionalism och manualbaserade program. I: Å. Bartholdsson og E.Hultin (red.) Sociala relationer, värdegrund och lärarprofessionalitet (side 35-54). Malmö: Gleerups.

Bjørgen, K. & Svendsen, B. (2015). Kindergarten practitioners’ experience of promoting children’s involvement in and enjoyment of physically active play: Does the contagion of physical energy affect physically active play? Contemporary Issues in Early Childhood, 16(3), 257-271.

Eide, B.J., Winger, N., Wolf, K.D., & Dahle, H.F. (2017). ”Ei linerle vet at hun er ei linerle. En kvalitativ studie av små barns «well-being» i barnehagen. BARN (1), 23-40.

Fattore, T., Mason, J., & Watson, E. (2009). When Children are Asked About Their Well-being: Towards a Framework for Guiding Policy. Child Indicators Research, 2(1), 57-77.

Hansen, O. H. (2011). Pædagogisk kærlighed - et begrebsligt ståsted for fremtidens vuggestuepædagogik. Gjallerhorn. Tidsskrift for proffesionsuddannelser (14), 36-43.

Helgeland, A., & Lund, I. (2016). Children’s Voices on Bullying in Kindergarten. Early Childhood Education Journal, 45(1), 133–141.

Herrington, S., & Brussoni, M. (2015). Beyond Physical Activity: The Importance of Play and Nature-Based Play Spaces for Children’s Health and Development. Current Obesity Reports, 4(4), 477-483.

Jongeneel, D., Withagen, R., & Zaal, F. T. J. M. (2015). Do children create standardized playgrounds? A study on the gap-crossing affordances of jumping stones. Journal of Environmental Psychology, 44, 45-52.

Kyttä, M. (2004). The extent of children's independent mobility and the number of actualized affordances as criteria for child-friendly environments. Journal of Environmental Psychology (24), 179-198.

Løndal, O. & Aasheim, M. (2016). De Utrolige Årenes skole- og barnehageprogram. I: S.K.Ertesvåg, H.Eng, I.Frønes og J.Kjøbli (red.) Inkludering og utvikling – førebyggande intervensjonar i barnehage og skule (s. 141-160).Oslo: Gyldendal Akademisk.

Mashford-Scott, A., Church, A., & Tayler, C. (2012). Seeking Children's Perspectives on their Wellbeing in Early Childhood Settings. International Journal of Early Childhood, (44), 231-247.

Nergaard, K. (2017). Empathic expressions among three-year-olds in play and interaction in ECEC institutions in Norway: bodily empathic expressions purposed for peers’ well-being and confirming relationships. Early Child Development and Care, 1-13. doi:10.1080/03004430.2017.1387782

Sandseter, E.B.H. & Seland, M. (2017). 4-6 year-old Children's Experience of Subjective Well-being and Social Relations in ECEC institutions. Child Indicators Research 

Seland, M., Sandseter, E. B. H., & Bratterud, Å. (2015). One- to three-year-old children’s experience of subjective wellbeing in day care. Contemporary Issues in Early Childhood, 16(1), 70-83.

Skalická, V., Belsky, J., Stenseng, F. & Wichstrøm, L. (2015). Preschool-Age Problem Behavior and teacher-Child Conflict in School: Direct and Moderation Effects by Preschool organization. Child Development, 86(3), 955-964.

Søndergaard, D.M. (2009) Mobning og social eksklusionsangst. I: Søndergaard, D.M., Kofoed, J.R (red.) Mobning. Sociale processer på afveje (s. 2-39). København: Hans Reitzels Forlag.

 

Kjøpes på bokhandelen

Helgesen, M. B. (Ed.). (2014). Mobbing i barnehagen: et sosialt fenomen. Universitetsforlaget.

Krogstad A., Hansen G., Knudsen W. & Moser T. (2012) Rom for barnehage – Et flerfaglig perspektiv på barnehagens fysiske miljø. Bergen: Fagbokforlaget.

 

Støttelitteratur

Arseneault, L., Bowes, L., & Shakoor, S. (2009). Bullying victimization in youths and mental health problems: ‘Much ado about nothing’? Psychological Medicine, 40(5), 717-729. doi:10.1017/S0033291709991383.

Barne- og familiedepartementet. (2000). Barnehagens fysiske miljø: et temahefte om utforming av barnehagens inne- og uteområder. Oslo: Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2001/0019/ddd/pdfv/142465-fysiske1.pdf

Bateman, A., & Church, A. (2017). Children’s use of objects in an early years playground. European Early Childhood Education Research Journal, 25(1), 55-71. http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/1350293X.2016.1266221

Bilton, H., & James, K. (2005). Learning outdoors: improving the quality of young children's play outdoors. London: David Fulton.

Blundell, D. (2016). Rethinking children's spaces and places: Bloomsbury Academic.

Brodin, J., & Lindstrand, P. (2006). Interaction in outdoor play environments - Gender, culture and learning Research Report no. 47. Stockholm: Stockholm Institute of Education. http://www.buv.su.se/content/1/c6/09/64/59/TKH_47.pdf

Clark, Alison and Moss, Peter (2005). Spaces to play: More listening to young children using the Mosaic approach. London, UK: National Children’s Bureau.

de Jong, M. (2005). Rummets magt og magten over rummet. I: K. Larsen (red.), Arkitektur, krop og læring (pp. 89-116). København: Hans Reitzels Forlag.

Gulbrandsen, Å., Pettersvold, M., Moser, T., & Vintervold, A.-L. (2006). Det var en gang et sykehus- eller Kommer det an på størrelsen? Evaluering av oppstarten av barnehagen Sophies Hage. HiVe-skriftserie (s. 46, [23] s.). Tønsberg: Høgskolen i Vestfold. http://www-bib.hive.no/tekster/hveskrift/rapport/2006-02/rapp02_06.pdf

Gulløv, E., & Højlund, S. (2005). Materialitetens pædagogiske kraft. Et antropologisk perspektiv på børneinstitutioner. I: K. Larsen (red.), Arkitektur, krop og læring (pp. 21-42). København: Hans Reitzels Forlag.

Heft, H. (1988). Affordances of children’s environments: A functional approach to environmental description. Children’s Environments Quarterly, 5(3), 29-37.

Kernan, M. (2010). Space and place as a source of belonging and participation in urban environments: considering the role of early childhood education and care settings. European Early Childhood Education Research Journal, 18(2), 199-213. http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/13502931003784420

Kirkeby, I. M., Gitz-Johansen, T., & Kampmann, J. (2005). Samspil mellem fysisk rum og hverdagsliv i skolen. I: K. Larsen (red.), Arkitektur, krop og læring (pp. 43-68). København: Hans Reitzels forlag.

Moore, D. (2015). ‘The teacher doesn't know what it is, but she knows where we are’: young children's secret places in early childhood outdoor environments. International Journal of Play, 4(1), 20-31. http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/21594937.2014.925292

Morrissey, A.-M., Scott, C., & Rahimi, M. (2017). A comparison of sociodramatic play processes of preschoolers in a naturalized and a traditional outdoor space. International Journal of Play, 6(2), 177-197. http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/21594937.2017.1348321

Norðdahl, K., & Einarsdóttir, J. (2015). Children’s views and preferences regarding their outdoor environment. Journal of Adventure Education and Outdoor Learning, 15(2), 152-167. http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/14729679.2014.896746

Prochner, L. & Hwang, Y. (2008). ’Cry and you cry alone’. Timeout in early childhood settings.  Childhood. 15(4), 517-534.

Seland, M. (2017). Uenig eller ulydig? Barns motstand i en lærende organisasjon. I: M. Øksnes og M. Samuelsson (red.) Motstand (side 90-114).  Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Sheridan, S., & Pramling Samuelsson, I. (2013). Preschool a source for young children's learning and well-being. International Journal of Early Years Education, 21(2-3), 207-222. http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/09669760.2013.832948

Sigsgaard, E. (2003). Kjeft. Oslo: Pedagogisk forum.

Spencer, C. & Blades, M. (2006). Children and their environments: learning, using and designing spaces. Cambridge: Cambridge University Press.

Stine, S. (1997). Landscapes for learning: Creating outdoor environments for children and youth. New York: Wiley.

Thorbergsen, E. (2007). Barnehagens rom: - nye muligheter. Oslo: Pedagogisk Forum.

Tovey, H. (2007). Playing Outdoors. Spaces and places, risk and challenge. Berkshire: Open University Press.

Vilien, K., Frandsen, M., & Krieger, T. (2007). Pædagogik kan ses: om sammenhængen mellem pædagogik og indretning i daginstitutionen. Fredrikshavn: Dafolo

Wilhjelm, H. (2010). Barnehagens hus - om bygg og arkitektur. I Ø. Kvello (Ed.), Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen (s. 136-156). Oslo: Gyldendal Akademisk