MBMOD4030 Barns multimodale praksiser

    • Studiepoeng
      15
    • Undervisningssemester
      2018 vår
    • Studienivå
      Syklus 2: Mastergradsstudium (toårig)
    • Studieprogram
      Mastergradsstudium i barnehagekunnskap - barndom i et samfunn i endring
    • Varighet
      1 semester
    • Eksamenssemester
      2018 vår
    • Emneansvarlig
      Marit Holm Hopperstad
    • Undervisningsspråk
      Norsk

Emneinnhold

I emnet presenteres og drøftes ulike teoretiske tilnærminger til og nyere forskning om barns multimodale praksiser i en barnehagekontekst.  Studiet tar sikte på å gi innsikt i hva multimodalitet er og kan tilføre barns erfaring, lek og læring, og hvilken betydning barns multimodale praksiser i barnehagen kan ha for aktiv deltakelse i en tekstkultur i endring. Studenten utfordres til å anvende multimodale tilnærminger i analyser og tolkninger av ulike barns uttrykk i barnehagen, og til kritiske drøftinger av hvordan barns multimodale praksiser kan tilrettelegges, ivaretas og videreutvikles i en sammensatt og flerkulturell barnehagekontekst.  

Læringsutbytte

Kunnskaper:

En kandidat med fullført utdanning har:

  • avansert kunnskap om ulike teoretiske tilnærminger til og nyere forskning om multimodalitet og barns multimodale praksiser
  • inngående kunnskap om multimodalitet som en sentral faktor i barns lek og læring
  • inngående forståelse for egenarten ved multimodale uttrykk og deres plass innen tekstkultur

Ferdigheter:

En kandidat med fullført utdanning har:

  • avanserte ferdigheter i å identifisere, analysere og tolke barns multimodale uttrykk
  • inngående evne til å anvende kunnskap om multimodalitet for å tilrettelegge for, ivareta og videreutvikle ulike barns multimodale praksiser i lek og læring i en flerkulturell barnehagekontekst

Generell kompetanse:

En kandidat med fullført utdanning:

  • har en overordnet forståelse av grunnlagsproblematikker innen multimodalitetsfeltet generelt, og barns multimodale praksiser spesielt
  • kan analysere og kritisk drøfte multimodale praksisers plass i barns lek og læring, og disse praksisenes betydning for aktiv deltakelse innen tekstkultur
  • kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker feltets sentrale uttrykksformer

Pensum

Pensumlisten gjelder studieåret 2017-2018

Bøker 

Clark, A.  & Moss, P. (2017). Listening to young children. A guide to understanding and using the Mosaic Approach (3. utg.). London: Jessica Kingsley Publishers. Kap. 1, 2, 5 & Epilog (93 s.)

Fast, C. (2013). Serier, en av många vägar inn i skriftspråket för barn i förskola och förskoleklass. I  M. Semundseth & M. H. Hopperstad (red.), Barn lager tekster. Om barns tidlige tekstproduksjon og de voksnes betydning (s. 93-115). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (23 s.)

Fodstad, C. (2013). Flerspråklige barn og voksne i ei språkgruppe. I M. Semundseth & M. H. Hopperstad (red.), Barn lager tekster. Om barns tidlige tekstproduksjon og de voksnes betydning (s. 76-92). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (17 s.)

Hopperstad, M. H. (2013). En toåring maler tekst. I M. Semundseth & M. H. Hopperstad, M. H. (red.), Barn lager tekster. Om barns tidlige tekstproduksjon og de voksnes betydning (s. 29-45). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (17 s.)

Kress, G. (1997). Before writing. Rethinking the paths to literacy. London: Routledge. (179 s.)

Letnes, M.-A. (2016). Barns møter med digital teknologi. Digital teknologi som pedagogisk ressurs i barnehagebarns lek, opplevelse og læring. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 3, 4 (61 s.)

Maagerø, E. (2013). Tekster på vegger og gulv. Multimodal literacy i barnehagen. I M. Semundseth & M. H. Hopperstad (red.), Barn lager tekster. Om barns tidlige tekstproduksjon og de voksnes betydning (s. 134-155). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.)

Maagerø, E. & Tønnesen, E. S. (2014). Multimodal tekstkompetanse. Kristiansand: Portal Akademisk. Side 14-241. (228 s.)

Smidt, J. (2013).  Barns vei til literacy. I M. Semundseth & M. H. Hopperstad (red.), Barn lager tekster. Om barns tidlige tekstproduksjon og de voksnes betydning (s. 15-28). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (14  s.)

Vygotsky, L. S. (1978). Mind in society. Cambridge, MA: Harvard University Press. Side 15- 119. (105 s.)

 

Artikler i tidsskrift/på nett

Cope, B. & Kalantzis, K. (2009). “Multiliteracies”: New literacies, new learning. Pedagogies: An International Journal, 4(3), 164-195. (32 s.) http://dx.doi.org/10.1080/15544800903076044

Hopperstad, M. H., Semundseth, M. & Lorentzen, R. T. (2009). Hvilke interesser synes å motivere femåringer til å skrive i barnehagen? Tidsskriftet FoU i praksis, 3(2), 45-63. (19 s.) http://tapir.pdc.no/pdf/FOU/2009/2009-02-4.pdf

Hopperstad, M. H. & Semundseth, M. (2012). Førskolelærers praksis og femåringers skriving i formelle læringssituasjoner i en norsk barnehage. Nordic Studies In Education, 3-4, 297-310.  (14 s.) https://www.idunn.no/np/2012/03-04/frskolelrers_praksis_og_femringers_skriving_i_formelle_l

Hopperstad, M. H. (2013). “Rulle rulle”: Toåringers meningsskaping med tredimensjonale konstruksjoner i papir. Tidsskriftet FoU i praksis, 7(3), 33-58. (26 s.) http://tapir.pdc.no/pdf/FOU/2013/2013-03-3.pdf

Jæger, H. (2016). Å lese medietekster på iPaden. Observasjoner av en medievant fireårings bruk av iPad i hjemmet. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, 12(3), 1-11.  (12 s.) https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/1363  

Kalkman, K., Hopperstad, M. H., & Valenta, M.  (2017). ”Do you want this?” Exploring newcomer migrant girls’ peer reception in Norwegian day care: Experiences with social exclusion through the exchange of self-made artefacts. Contemporary Issues in Early Childhood, 18(1), 23-38. (16 s.)  https://doi.org/10.1177/1463949117692241

Kendrick, M. & McKay, R. (2004). Drawings as an alternative way of understanding young children’s constructions of literacy. Journal of Early Childhood Literacy, 4(1), 109-128. (20 s.) https://pdfs.semanticscholar.org/72bf/12db4375a29dcc6c6339e23b1061dd4c8606.pdf

Lindstrand, F., Insulander, E. & Selander, S. (2016). Multimodal representations of gender in young childrens´ popular culture. MedieKultur. Journal of media and communication research,  32(61),6-25. (20 s.) http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/mediekultur/article/view/22433

Semundseth, M. & Hopperstad, M. H. (2012). Voksne i dialog med femåringer som på eget initiativ produserer tekster i barnehagen. Barn, nr 2, 43-59.  https://www.ntnu.no/documents/1272099285/1272387866/BARN_nr2-2012_semundsethHopperstad2.pdf/e6e51a8f-e1be-4e98-88b3-d468d329e11e (17 s.)

 

Kompendium

Bøyum, S., Hofslundsengen, H., Pedersen, L., & Haukedal, K. S. (2016). Språkmiljø i barnehagen – reproduksjon av ulikhet? I Y. Bekken & V. Solbue (red). Mangfold i barnehagen. Fra politisk vilje til flerkulturell virkelighet (s. 109-125). Bergen: Fagbokforlaget. (17 s.)

Dyson, A. H. (2009). Writing in childhood worlds. I R. Beard, D. Myhill, J. Riley, & M. Nystrand (red.),The Sage handbook of writing development (s. 231-245). London: Sage. (15 s.)

Flewitt, R. (2013). Multimodal perspectives on early childhood literacies. I J. Larson & J. Marsh (red.), The SAGE handbook of early childhood literacy (s. 295-309). London: Sage. (15 s.)

Gillen, J. & Hall, N. (2013). The emergence of early childhood literacy.  I J. Larson & J. Marsh (red.), The SAGE handbook of early childhood literacy (s. 3-17). London: Sage. (15 s.)

Hopperstad, M. H. & Semundseth, M. (2010). Femåringers tekster i et multimodalt perspektiv. I J. Smidt (red.), Skriving i alle fag – innsyn og utspill (s. 275-298). Trondheim: Tapir Akademisk (24 s.)

Kalkman, K, Hopperstad,. M. H., & Valenta, M. (2015). It takes more that just saying hello. Recently arrived migrant children’s multimodal access strategies and social positioning work in a Norwegian kindergarten. I S. Kibsgaard & M. Kanstad (red.), Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv (s.131-150). Bergen: Fagbokforlaget. (20 s.)

Marsh, J. (2013). Early childhood literacy and popular culture. I J. Larson & J. Marsh (red.), The SAGE handbook of early childhood literacy (s. 207-222). London: Sage. (15 s.)

Matre, S. (2000). Samtalar mellom barn. Om utforsking, formidling og leik i dialogar. Oslo: Det Norske Samlaget. Side 73-80. (8 s.)

Maagerø, E. (2013). Pulverheksa og Grønnskollingen. Literacy i barnehagen. I D. Skjelbred & A. Veum (red.), Literacy i læringskontekster (s. 80-97). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (18 s.)

Skovholt, K. & Veum, A. (2014). Tekstanalyse. Ei innføring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Side 20-47. (28 s.)

 

Anbefalt litteratur

Letnes, M.-A. (2016). Barns møter med digital teknologi. Digital teknologi som pedagogisk ressurs i barnehagebarns lek, opplevelse og læring. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2.

Løvland, A. (2010). Multimodalitet og multimodale tekster. Tidsskriftet viden om læsning, 7, 1-5. http://www.videnomlaesning.dk/media/1607/anne-lovland.pdf

Mavers, D. (2011). Children’s drawing and writing. The remarkable in the unremarkable. London: Routledge. 

Semundseth, M. (2013). Hva forteller fire barn om egen kunnskap i overgangen fra barnehage til skole? Tidsskriftet FoU i praksis, 7(2), 9-25. (17 s.)

http://tapir.pdc.no/pdf/FOU/2013/2013-02-2.pdf

Solli, A. (red.) (2009). Den skrivende førskolelærer. Om profesjonalitet og praksis. Bergen: Fagbokforlaget.

 

Med forbehold om endringer

Arbeids- og læringsaktiviteter

En kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid med en multimodal presentasjon, refleksjon og gruppediskusjon, samt fagskriving.

Obligatoriske arbeidskrav

Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskravArbeidskravets form (hva vurderes)Individuell/gruppe
MOD-AK1: Gjennomført gruppearbeid med en multimedial presentasjonFramføring/presentasjonGruppe

Obligatoriske arbeidskrav

Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring/presentasjon
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:MOD-AK1: Gjennomført gruppearbeid med en multimedial presentasjon
Individuell/gruppe:Gruppe

Vurderinger

VurderingsformKodeGrupperingTid/omfangEnhetVektingSensorordningHjelpemidlerMerknader
HjemmeeksamenHEM1Individuell2dager100 %Intern og eksternAlleOmfang: 10-12 sider. Oppgaven gis ut kl. 09.00 den første dagen, og besvarelsen leveres inn kl. 15.00 den andre dagen.

Vurderinger

Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:2
Enhet:dager
Vekting:100 %
Merknader:Omfang: 10-12 sider. Oppgaven gis ut kl. 09.00 den første dagen, og besvarelsen leveres inn kl. 15.00 den andre dagen.
Hjelpemidler:Alle
Kode:HEM1
Sensorordning:Intern og ekstern

Karakterskala

A-F