I emnet inngår ulike perspektiver, teorier og metodologier relevante for masterens tematikk.

Forskningsetikk utgjør et grunnleggende tema, særlig i forskning som inkluderer barn.

Kunnskaper:

En kandidat med fullført utdanning har:

• avansert kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk
• inngående kunnskap om hvordan teori og metode kommer til anvendelse, også på nye områder

Ferdigheter:

En kandidat med fullført utdanning:

• har ferdigheter i å analysere relevante problemstillinger med utgangspunkt i ulike teorier og metoder
• har ferdigheter i å vurdere anvendelse av ulike teorier og metoder knyttet til masterens tematikk

Generell kompetanse:

En kandidat med fullført utdanning:

• har et solid vitenskapsteoretisk grunnlag for å ta forskningsmetodiske og -etiske valg
• har en fordypet forståelse av ulike metodologiske perspektiver og evne til å vurdere kritisk bruk av disse

Pensumlista gjelder for studieåret 2018-2019.

Pensum VFM5000

*Aadland, E. (2011). «Og eg ser på deg…» Vitenskapsteori i helse- og sosialfag. 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. S. 247-275 (29s.)

Barad, K. (2003). Posthumanist Performativity: Toward an Understanding of How Matter Comes to Matter. Journal of women in culture and society 28(3), 801-831 (30s.)

Buch-Hansen, H. & Nielsen, P. (2005). Kritisk realisme. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag. (121s.)

Clark, A. (2017). Listening to young children. A guide to understanding and using the Mosaic Approach. London: Jessica Kingsley Publishers.  Chapter 1: A framework for listening (30 s.)

Fekjær, S. B. (2016). Statistikk i praksis. Oslo: Gyldendal akademiske. Kap. 1, 2, 3. (56s.)

Fossheim H. & Ingierd, H. (red.) (2015). Etisk skjønn i forskning. Oslo: Universitetsforlaget. Fulltekst tilgjengelig på idunn.no (126s.)

*Hacking, I. (1999). The social construction of what? London: Harvarad University Press. Kap. 1. (34s.)

Halkier, B. (2010). Fokusgrupper. Oslo: Gyldendal. (kap. 1)(13 sider)

Hultman, K. & Taguchi, H. L. (2010). Challenging anthropocentric analysis of visual data: a relational materialist methodological approach to educational research. International Journal of Qualitative Studies in Education. 23(5). S. 525-542. DOI: 10.1080/09518398.2010.500628 (18s.)

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal. Kap. 2 , 3. (53 s.)

Løkken, G. (2012). Levd Observasjon. En vitenskapsteoretisk kommentar til observasjon som forskningsmetode. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. S. 9-57 (49s.)

*Mukherji, P. & Albon, D. (2015). Research Methods in Early Childhood. An introductory guide. London: Sage Publications. Kap. 3, s.40-54. (14 s.).

Nyeng, F. (2017). Hva annet er også sant? En innføring i vitenskapsfilosofi. Bergen: Fagbokforlaget. (329 s.)

Palaiologou, I. (2014). ‘Do we hear what children want to say?’ Ethical praxis when choosing research tools with children under five. Early Child Development and Care, 184(5), 689-705. doi:10.1080/03004430.2013.809341 (17s.)

*Riessman, C. K. (2008). Narrrative methods for the human sciences.  Los Angeles: Sage Publications. Kap. 1. (ca. 20s.)

Thagaard, T. (2013.) Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 4. utgave. Bergen: Fagbokforlaget.  Kap. 1, 2, 4, 5, 6, 7, 8, 9, og 10. (221s.)

*Winther Jørgensen, M. & Phillips, L. (2013). Diskursanalyse som teori og metode. Fredriksberg: Roskilde universitetsforlag. Kap. 1 (25s.)

Totalt: 1172 s.

*I kompendium

En kombinasjon av forelesninger, seminarer og gruppediskusjoner.