Semestre
MKBKP4030 Barnekultur, lek-, multimodal og estetisk teori, kunstpedagogikk
Generell informasjon
Emneinnhold
I emnet får studenten en teoretisk påbygging fra bachelor i kunstfaglige læringsprosesser, også kalt estetiske læringsprosesser. Pedagogikk, lekteori, barnekulturteori, multimodal teori, historie og filosofi knyttet til estetiske læringsprosesser står sentralt.
Forventet læringsutbytte
Kunnskaper:
En kandidat med fullført utdanning har:
- inngående kunnskap om barnekulturelle ytringsformer og kulturelle forestillinger om barn og barndom
- bred kunnskap om nyere teorier innen lek, multimodalitet og estetikk
Ferdigheter:
En kandidat med fullført utdanning:
- har inngående evne til å analysere og drøfte kunst- og kulturfaglige uttrykk som en del av ulike barnekulturelle teoretiske perspektiv
Generell kompetanse:
En kandidat med fullført utdanning:
- har en overordnet forståelse av det kunstpedagogiske fagfeltets grunnlagsproblematikker
- kan anvende lek-, multimodal og estetisk teori for å forstå og utvikle barns læringsprosesser
Arbeids- og læringsaktiviteter
Forelesninger, gruppearbeid, egne studier, klassediskusjoner, essayskriving.
Obligatoriske arbeidskrav
| Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav | Arbeidskravets form (hva vurderes) | Gruppering |
|---|---|---|
| OBLTS: Minimum 80 % tilstedeværelse | Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning | Individuell |
Eksamen
| Vurderingsform | Kode | Gruppering | Tid/omfang | Enhet | Vekting | Sensorordning | Hjelpemidler | Merknader |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Hjemmeeksamen | HEM1 | Individuell | 3 | dager | 100 % | Intern | Alle | Omfang: 10–12 sider. Oppgaven gis ut kl. 09.00 den første dagen, og besvarelsen leveres inn kl. 15.00 den tredje dagen. |
Vektingsreduksjoner
| Emne som gir vektingsreduksjon | Vektingsreduksjon |
|---|---|
| Beståtte emner innen Fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon – studieretning kunstfag vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. |
Pensum
Pensumlisten gjelder studieåret 2017-2018
Angelo, E. (2014). Kunstner eller lærer. I E. Angelo & S. Kalsnes (red), Kunstner eller lærer (s. 21-37). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (16 sider)
Bachtin, M.(1991). Det dialogiska ordet. Uddevalla: Bokförlaget Anthropos. (s. 14-53 og 84-165). (120 sider)
Bourdieu, P. (1996). Symbolsk makt. Oslo: Pax forlag. (s. 7-47) (40 sider)
Cope, B. & Kalantzis, K. (2009). “Multiliteracies”: New literacies, new learning. Pedagogies: An International Journal, 4(3), 164-195. (31 sider). http://dx.doi.org/10.1080/15544800903076044
Frisch, N. S. (2006). Drawing in preschools: a didactic experience. The International Journal of Art and Design Education. 25(1), 74-86. (12 sider)
Gladsø, S., Gjervan, E. K., Hovik, L., & Skagen, A. (2015). Dramaturgi. Forestillinger om teater (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap.16 og 18. (19 sider)
Hernes, L., Os, E., & Selmer-Olsen, I. (2010). Med kjærlighet til publikum. Kunst for barn under tre år. Oslo: Cappelen Akademisk. Kapittel 1, 12 og 13. (24 sider)
Hopperstad, M. H. (2013). “Rulle rulle”. Toåringers meningsskaping med tredimensjonale konstruksjoner i papir. Tidsskriftet FoU i praksis, 7(3),33-58. (24 sider). http://tapir.pdc.no/pdf/FOU/2013/2013-03-3.pdf
Kalsnes, S. (2014). Kunstnerlærerens yrkesfelt. I E. Angelo & S. Kalsnes (red.), Kunstner eller lærer (s. 42-60). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (18 sider)
Kangas, M., Kultima, A., & Ruokamo, H. (2011). Children’s creative collaboration – a view of narrativity. I D. Faulkner & E. Coates (red.), Exploring children’s creative narratives (s. 63-85). London: Routledge. (22 sider)
Korsvold, T. (2016). Perspektiver på barndommens historie. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1 og 8. (35 sider)
Kress, G. (1997). Before writing. Rethinking the paths to literacy. London: Routledge. Kap. 1-3, 5-8. (173 sider)
Krogstad, A. (2016). The family house chronotope. Idyll, fantasy and threshold experiences in three picturebooks by Gro Dahle and Svein Nyhus. Nordic Journal of Childlit Aesthetics, 7(1). (11 sider). http://www.tandfonline.com/doi/full/10.3402/blft.v7.26040
Nagel, L., & Hovik, L. (2017). Deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn. Bergen: Fagbokforlaget. Del 1 og 2. (130 sider)
Ormerod, F. & Ivanic, R. (2002). Materiality in children’s meaning-making practices. Visual Communication, 1(1), 65-91. (26 sider). http://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1177/147035720200100106
Postholm, M. B. & Frisch, N. S. (2013). Tegningen lever! Sosiokulturell teori og tegning. I N. S. Frisch (red.) Tegningen lever! (s. 17-42). Trondheim: Akademika forlag (22 sider)
Sawyer, R. K. (2011). Improvisation and narrative. I D. Faulkner & E. Coates (red.), Exploring children’s creative narratives (s. 11-38). London: Routledge. (27 sider)
Selmer-Olsen, I. (2007). The pacifier. A story about comfort, rituals and aestification of childhood.Childhood. A journal of global child research, 14(4), 521-535. (15 sider). http://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1177/0907568207081855
Sutton-Smith, B. (1997). The ambiguity of play. Cambridge, MASS: Harvard University Press. Kap. 1, 3, 7 og 9. (68 sider)
Sæther, M. (2014). Profesjonsmøter mellom kulturskolelærere og barnehagelærere. I E. Angelo & S. Kalsnes (red.), Kunstner eller lærer (s. 67-79). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (12 sider)
Sæther, M. (2017). En musikers møte med de yngste barna i barnehagen. Om å ikke vite på forhånd hvilke ideer som kan komme til å fungere. Journal for Research in Arts and Sports In Education (JASED), 1(1), 21-39. (17 sider). https://jased.net/index.php/jased/article/view/447
van Manen, M. (2008). Pedagogical sensitivity and teachers’ practical knowing-in-action. Peking University Education Review , nr 1, 2-20. (22 sider). http://www.maxvanmanen.com/files/2011/04/2008-Pedagogical-Sensitivity-Teachers-Practical-Knowing-in-Action.pdf
Varkøy, Ø. (2017). Musikk- dannelse og eksistens. Oslo: Cappelen Damm Undervisning. Kap. 2-5, 8-10. (100 sider)
Vygotsky, L. S. (1978). Mind in society. Cambridge, MA: Harvard University Press. (s.15-119). (100 sider)
Wright, S. (2011). Meaning, mediation, and mythology. I D. Faulkner & E. Coates (red.), Exploring children’s creative narratives (s. 157-176). London: Routledge. (20 sider)
Kompendium:
Christensen, N. (2016). Overgange. Børne- og ungdomslitteratur og barndomsopfattelser i bevægelse. Passage 75, tidsskrift for literatur og kritik, 31(75), 7-20. (13 sider)
Dewey, J. (2008). "Å gjøre en erfaring" fra Art as experience (1934). I K. Bale & A. Bø-Rygg (red.), Estetisk teori – en antologi (s. 196–213). Oslo: Universitetsforlaget. (18 sider)
Hammer, S. (2017). Foucault og den norske barnehagen. Introduksjon til Michel Foucaults analytiske univers. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4. (29 sider)
Nikolajeva, M. & Scott, C. (2006). How picturebooks work. New York: Routledge. (s. 1-28). (27 sider)
Ricoeur, P. (1999). Eksistens og hermeneutikk. Oslo: Aschehoug. (s.161-180). (19 sider)
Selmer-Olsen, I. (2005). Formidling av kunst til barn. Hvem er barnet det formidles til? I T. Østberg (red.), Barnet og kunsten (s. 28-47). Oslo: Norsk kulturråd. (19 sider)
von Bonsdorff, P. (2009). Gör barn konst? I P. Holmberg (red.), Sphinx 2008-2009. Årsbok (s. 67-87). Helsingfors: Finska Vetenskaps-Societeten. (21 sider)
Med forbehold om endringer