I emnet jobbes det videre med kunstfaglig fordypning basert på bakgrunn, individuelt og/eller i grupper, på arenaer for pedagogisk arbeid med kunstfaglige uttrykk for, med og av barn.

Emnet åpner for at studenten selv kan finne en egen arena for kunstfaglig arbeid med barn. DMMH har et aktivt samarbeidende nettverk av kontaktbarnehager hvor kunstfagene står sterkt. Studentene vil i et tverrfaglig gruppearbeid kunne få tildelt en barnehage som en mulig arena for gjennomføring av denne delen av emnet. Undervisnings- og veiledningsansvar ligger hos DMMHs vitenskapelige ansatte ved mastergradsstudiet.

Høgskolens ansatte har et formelt og uformelt nettverk innen barnehager, skole, kulturskoler, museum, teater og konsertarenaer, som kan benyttes til å utvikle kunstpedagogiske praksiser med, for og av barn. Høgskolens kunstfaglige verksteder, spesialrom og visningsarenaer kan benyttes. Semesteret avsluttes med en visning av dette arbeidet. Dette er et emne som skal gjøre det mulig for studenten å prøve ut, praktisk-pedagogisk skapende, muntlig og skriftlig, problemstillinger som kan utforskes videre i masteroppgaven.

Som en del av undervisningen skal studenten jobbe med et tverrfaglig prosjekt i gruppe hvor utforskning av begrepene barnekultur, lek, estetikk og multimodalitet står i sentrum. Det kunstfaglige prosjektet skal rettes mot barn og utforske samspill. Observasjon av barns kunstfaglige uttrykk vektlegges. Emnet gir kunnskaper om aktuelle kunstpedagogiske diskurser som berører barn.

Tema ledelse, multimodale uttrykk og lek står sentralt.

I emnet inngår en individuell fagtekst hvor studenten reflekterer med en kunstpedagogisk inngang. Refleksjonen skal behandle ett eller flere av fagene musikk, drama, barnelitteratur og/eller kunst og håndverk tilrettelagt for og med barn.

Kunnskaper:

En kandidat med fullført utdanning har:

• inngående kunnskaper om planlegging, organisering, gjennomføring og vurdering av barnekulturelle kunstfaglige prosjekter samt utviklings- og forskningsprosjekter med barn i barnehagen og/eller på andre kunstfaglige arenaer for, med og av barn
• kunnskap om det kunst- og kulturfaglige feltets mulige bidrag i et flerkulturelt-, økologisk-, kjønns- og likestillingsperspektiv
• inngående kunnskaper om etiske retningslinjer for arbeid blant barn

Ferdigheter:

En kandidat med fullført utdanning:

• har avansert innsikt i estetiske uttrykksformers pedagogiske og kulturelle muligheter
• har ferdigheter i å arbeide med kulturelle fenomener og i å analysere og reflektere rundt bruken av dem

Generell kompetanse:

En kandidat med fullført utdanning har:

• utviklet evne til faglig kommunikasjon, gjensidig respekt, gode samarbeidsevner og handlingskompetanse gjennom kollektive skapende prosesser
• inngående kunnskap om kunstartenes og kunstfagenes rolle og funksjon i barnehage, kulturskole og skole, og samfunnets kulturliv

Pensumlista gjelder for studieåret 2018-2019.

Bae, B.(2018). Barns deltakelse og rett til å uttrykke seg. I B. Bae, Politikk, lek og læring. Bergen: Fagbokforlaget. (kap. 2. s. 45-65, 20 s).

Bae, B. (2018). Samspill mellom barnehagelærer og barn-tidsmessige, innholdsmessige og sosiale aspekter. I B. Bae, Politikk, lek og læring. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap 5. s107-124, 16s.)

Bolman, Lee G. & Deal, Terrence E. ([2013] 2014). Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse. Struktur, sosiale relasjoner, politikk og symboler. Oslo: Gyldendal Akademisk. (s. 277 – 306, 321 – 338, 48 s)

Blomgren, H. (2018). Plastikhytter, musik og sommerfugle – om samskabende æstetiske processer i børnehaven, Journal Of Nordic Early Childhood Education Research, Årg 17, Nr 1. (19.s) https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/1787

Elstad, B. & Donatella De Paoli. (2014, 2. utg.). Organisering og ledelse av kunst og kultur. Oslo: J.W. Cappelen forlag. Kapittel 3.4.4. (300s.)

Gulpinar, T. & Hernes, L. (2016). Estetisk læring i barnehagen. I T. Gulpinar, L. Hernes & N. Winger (Red.), Blikk fra barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s.147-160, 13s.)

Halland, S. J. A. & Vist, T. (2016). Estetiske opplevingar: Toddlaren i møte med material. I L. Hernes, T. Gulpinar & N. Winger (Red.), Blikk fra barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget (s.119-146, 27s.)

Hernes, L. (2014). Pedagogen og den kunstneriske prosessen. I E. Angelo & S. Kalsnes (Red.), Kunstner eller lærer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (s.195-204, 9s.)

Irgens, E. J. (2006). Nødvendig eller uansvarlig? Improvisasjonens dilemmaer og muligheter i arbeidsorganisasjoner. I K. Steinsholt &  H. Sommero (Red.), Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill. Oslo: Damm &Sønn (s.23-43, 20.s)

Jonstoij, T. & Tolgraven, Å. (2003). Hundre måter å tenke på. Om Reggio Emilias pedagogiske filosofi. Oslo: Damm &Sønn. (80s.)

Kaufmann, G. (2011). Hva er Kreativitet. Olso: Universitetsforlaget. (140s.)

Kristoffersen, B. & Bjørkøy, I. (2017). Mye på spill - å skape ny virkelighet. En konflikthåndteringsmodell ut fra dramaturgiske og kunstpedagogiske perspektiv. Trondheim: Dronning Mauds Minne, Høgskolen (ISBN 978-82-7332-094-0) (12s.)

Kristoffersen, B. (2013). Playbackteater i barneskolen. I A. L. Øster, E. Angelo % G. Karlsen (Red.), Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02167-6. s. 150-161 - (11s).

Lindstrand, F. & Selander S. (2010).  Estetiska lärprocesser. Lund: Studentlitteratur AB (kap. 5-12, 170s.)

Moe, J. (2014). Kunstdidaktikk i barnehagen. I S. Brostrøm, T. Lafton & M-A. Letnes (Red.), Barnehagedidaktikk. En dynamisk og flerfaglig tilnærming. Bergen: Fagbokforlaget (s.227-245, 18s.)

Rasmussen, B. K. & Kristoffersen, B. (2014). Mye På Spill Teater som danningspraksis i skolen. Bergen: Fagbokforlaget 2014 (ISBN 978-82-321-0162-7) 206 s. (s 5 – 54, 49s.)

Steinsholt, K. (2006). På den andre siden av ingensteds- Improvisasjon, kreativitet og ansvar for den Andre. I K. Steinsholt & H. Sommero (Red.), Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill Oslo: Damm &Sønn (s.23-43, 20s.)

Østern, A-L. (2014). Dramaturgi i didaktisk kontekst. Bergen: Fagbokforlaget. (kap. 1-5. 80s.) 

I tillegg kommer artikler delt ut i undervisningen.

Individuelt selvvalgt pensum (ca.500s.)

Det legges opp til at studentene jobber praktisk med prosjektarbeid i grupper og individuelt på ulike barnekulturelle arenaer. Studentene får veiledning og forelesninger knyttet til dette arbeidet. Studentene gir og får respons på eget og andres arbeid, både teoretisk og praktisk.

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

• PEK1: OBLTS
• OPG1: Ingen