Videregående innføring i kvantitative og kvalitative metoder.  Emnet tar opp ulike innfallsvinkler til tolkning og analyse av data. Videre til ulike former for representasjon og presentasjon av funn.  Integrert i studiet er prosjektutviklingsseminar og utvikling av prosjektskisse til masteroppgaven og er fagets arbeidskrav. Dette ses videre i sammenheng med eksamensformen på studiet som er en semesteroppgave.  Denne skal arbeides med som del i forberedelsene til masteroppgavens vitenskapsteori og metodedel. Skriveprosessene starter opp på første samling i høstsemesteret. 

En kandidat skal etter fullført emne ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten ...

• har inngående kunnskap om kvantitative og kvalitative forskningsmetoder

Ferdigheter

Kandidaten ...

• kan utøve kritisk refleksjon på en omfattende måte omkring kravene til vitenskapelighet
• kan velge ut og bruke ulike metoder i eget forskningsdesign ut i fra krav til vitenskapelighet

Generell kompetanse

Kandidaten ...

• kan på en omfattende måte vurdere kritisk og kvalitetssikre egen og andres forskning

Pensumlisten gjelder studieåret 2018-2019 

(1246 s.)

Brinkmann, S. (2014). Doing Without Data. Qualitative Inquiry, 20(6), s. 720-725 (5 s.). doi:10.1177/1077800414530254

Brinkmann, S. & Tanggaard, L. (2012). Kvalitative metoder: empiri og teoriutvikling. Oslo: Gyldendal akademisk. (Introduksjon). (5 s.).

Borgdorff, H. (2006). The debate on research in the arts (Vol. no. 02). Bergen: Kunsthøgskolen i Bergen. (27 s.)

Bøe, M., Hognestad, K. & Waniganayake, M. (2017). Qualitative Shadowing as a Research Methodology for Exploring Early Childhood Leadership in Practice. Educational Management Administration & Leadership, 45(4), s. 605-620. (16 s.)

Davies, B. (2016). Emergent listening. I N. Denzin & M. Giardina (Red.), Qualitative Inquiry Through a Critical Lens. London: Routledge Ltd. s.73-84. (12 s.)

Devault, M. L. (2006). What is Institutional Ethnography? Social Problems, 53(3), s. 294-298. (5 s.)

Delacour, H. (2017). The Paradox of Controversial Innovation: Insights From the Rise of Impressionism. Organization Studies, 38(5), s. 597-618. (21 s.)

Heggstad, K. M. (2012). Å fastholde det flyktige – om videoobservasjon i drama i teaterforskning. I R. G. Gjærum & B. Rasmussen (Red.), Forestilling, framføring, forskning: metodologi i anvendt teaterforskning. Trondheim: Akademika forlag. (17 s.)

Hognestad, K. & Bøe, M. (2016). Studying practices of leading – Qualitative shadowing in early childhood research. European Early Childhood Education Research Journal, 24. (5 s.)

Hovik, L. (2012). Rød Sko Savnet – en kunstnerisk forskningsreise fra hendelse til dokument. I: R. G. Gjærum & B. Rasmussen (Red.), Forestilling, framføring, forskning: metodologi i anvendt teaterforskning. Trondheim: Akademika forlag. 25 s.

Hovik, L. (2014) Forsker i affekt. DRAMA – Nordisk dramapedagogisk tidsskrift, no 3/2014. Lastet ned fra http://teaterfot.no/wp-content/uploads/2016/04/Forsker-i-affekt-i-DRAMA-...(5 s.)

Huang, H. B. (2010). What is good action research? Why the resurgent interest? Action Research 8(1), s. 93-109. (17 s.)

Hummelvoll, J.K. (2008). The multistage focus group interview. A relevant and fruitful method in action research based on a co-operative inquiry perspective. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 10(1), 3-14. (11 s.)

Johansson, L. (2016). Post-Qualitative Line of Flight and the Confabulative Conversation: A Methodological Ethnography. International Journal of Qualitative Studies in Education (QSE), 29(4), s. 445-466. doi:10.1080/09518398.2015.1053157 (21 s.)

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal akademisk (ca 300).

Lenz Taguchi, H. & Palmer, A. (2013). A more livable school? A diffractive analysis of the performative enactments of girls’ ill-/well-being with(in) school environments. Gender and education, 25:6, s. 671-687. (16 s.) 

Leirpoll, B. (2015). En åpenhet for hendelsene som kommer. I A.M. Otterstad & A.B. Reinertsen (Red.), Metodefestival og øyeblikksrealisme: eksperimenterende kvalitative forskningspassasjer (s. 115-132). Bergen: Fagbokforlaget. (17 s.)

Maclure, M. (2013). Researching without representation? Language and materiality in post-qualitative methodology. International Journal of Qualitative Studies in Education, 26(6), s. 658-667. doi:10.1080/09518398.2013.788755. (12 s.)

Møller, J. (1996). Aksjonsforskning i spenningsfeltet mellom politikk og vitenskap. Nordisk pedagogikk Volum 16, s. 66-77. (10 s.)

Nielsen, B. S. & Nielsen K. A. (2010).  Aktionsforskning . I S. Brinkmann & L. Tanggaard (Red.), Kvalitative metoder, en grundbok (s. 97-120). Viborg: Hans Reitzels Forlag. (23 s.)

Nyeng, F. (2017). Hva annet er også sant? Oslo: Fagbokforlaget. (339 s.)

Nygaard, L.P. (2017). Writing your master thesis. London: Sage (190 s.)

Punch, S. (2002). RESEARCH WITH CHILDREN. The same or different from research with adults? Childhood, 9(3): 321-34.1 (20 s.)

Sverdrup, S. (2014). Evaluering. Tilnærminger, modeller og eksempler (kap. 4-7). Oslo: Gyldendal Akademisk. (92 s.)

St. Pierre, E. & Jackson, A. (2014). Qualitative data analysis after coding. Qualitative Inquiry,  20(6), s. 715-719. (5 s.)

Springgay, S. & Truman, S. E. (2017). On the Need for Methods Beyond Proceduralism: Speculative Middles, (In) Tensions, and Response-Ability in Research. Qualitative Inquiry. s. 1-12. DOI: 10.1177/1077800417704464 (12 s.)

Ulvik, M., Riese, H. & Roness, D. (2016). Aksjonsforskning – et bidrag til en praksisnær og teoriorientert lærerutdanning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 100(3), s. 222-239.

Winther Jørgensen, M. & Phillips, L. (2013). Diskursanalyse som teori og metode (Kap. 1,2,3). Fredriksberg: Roskilde universitetsforlag. (92 s.)

I tillegg kan det bli det delt ut pensum av de ulike foreleserne

Liste over interessant lesning:

Brinkmann, S. & Tanggaard, L. (2012). Kvalitative metoder: empiri og teoriutvikling (Kap 1: Intervju-samtalen som forskningsmetode). Oslo: Gyldendal akademisk.

Carson, Nina (2007). Erfaringer og refleksjoner ved bruk av gruppeintervju i kvalitativ forskning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 91(3): 220-231. http://www.idunn.no/npt/2007/03/erfaringer_og_refleksjoner_ved_bruk_av_g...

Creswell, J.W. (2014). Research Design. Qualitative, Quantitative, and Mixed Methods Approaches. London: Sage. (4. utg.)

Ellis, C. (1999). Heartful Autoethnography. Qualitative health research, 9(5), s. 669-683.

Mason, J. (2005). Qualitative researching. London: Sage (218 s)

McLeod, K. (2014). Orientating to Assembling: Qualitative Inquiry for More-Than-Human Worlds. International Journal of Qualitative Methods, 13, s. 377-394.

Lapadat, J.C. (2017).  Ethics in Autoethnographic and Collaborative Autoethnography.  Qualitative Inquiry s. 1-15. DOI: 10.1177/1077800417704462

Reinertsen, A. B. (2016a). Hva er det med Irma? På veg mot immanente kritikk praksiser og rettferdige utdanningsøyeblikk. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, 12(6), s. 1-12. Lastet ned fra https://www.researchgate.net/publication/308921248_Hva_er_det_med_Irma 

Reinertsen, A. B. (2015). uten store ord. Autoetnografisk etnometodologisk 3D-skriving. I A. B. Reinertsen (Red.), Metodefestival og øyeblikksrealisme - eksperimenterende kvalitative forskningspassasjer (s. 265-293). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.

Reinertsen, A. B. & Rossholt, N. (2016b). Po/etisk pedagogisk ledelse for kvalitet gjennom skriving mot immanente vurderingspraksiser og tvilens og kroppens vitenskap og metoder. Reconceptualizing Educational Research Methodology, 7(2), s. 74-84.

Sandvik, N. (2016a). Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner i et sammenvevd og uoversiktlig psykologisk, pedagogisk, politisk og økonomisk felt. I N. Sandvik (red.), Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner. Læring møter filosofi (s. 9-31). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.

Sandvik, N. (2016b). Bortenfor skillet mellom lek og læring: tilblivelsesøyeblikk, preferanser og fascinasjoner. I N. Sandvik (Red.), Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner. Læring møter filosofi (s. 150-175). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.

Sjøvoll, J. & Skogen, K. (2008). Aksjonsforskning: Forsker og praktiker i samarbeid om forbedringer. Bodø: Høgskolen i Bodø.

Ulvik, M & Riese, H. (2015). Action research in pre-service teacher education – a never ending story promoting professional development. Professional Development in Education, 42(3), s. 441-457. DOI: 10.1080/19415257.2014.1003089.

Widerberg, K. (2015). I hjertet av velferdsstaten: En invitasjon til institusjonell etnografi.  Oslo: Cappelen Damm

Veiledning på arbeidskrav og semesteroppgave.

Det inngår obligatorisk prosjektutviklingskurs i studiet.  Dette for å komme raskest mulig igang med arbeidet med selve masteroppgaven. Veiledere til masteroppgaven tildeles etterhvert som studenten begynner å velge tema og innfallsvinkling til eget prosjekt og så raskt som mulig.