I dette emnet presenteres og drøftes ulike teorier om inkludering, rådgivning og samarbeid knyttet til spesialpedagogisk arbeid. Tidlig innsats for barn og familier fordrer samarbeid med barnets foreldre/foresatte og andre. Studentene vil blant annet utfordres til å prøve ut rådgiving gjennom praktiske øvelser. Gjennom undervisning forankres profesjonsbegrepet teoretisk og spesialpedagog som profesjon analyseres i lys av forskning. 

Kunnskaper:

Kandidaten har

• avansert kunnskap om systemteori med særskilt fokus på det spesialpedagogiske arbeidsfeltet
• inngående innsikt i inkludering som intensjon, teoretisk begrep og praksis
• grundig kunnskap om teoretiske referanserammer for rådgivning og samarbeid
• omfattende kunnskap om hvordan rådgivning og samarbeid kan bidra til helhetlige og koordinerte tjenester
• inngående kunnskap om spesialpedagog som profesjon

Ferdigheter:

Kandidaten kan

• analysere inkludering som intensjon og praksis
• anvende sine kunnskaper til å gjennomføre rådgivningssamtaler på en selvstendig og reflektert måte
• vise høy grad av bevissthet om egen rolle som spesialpedagog både faglig, etisk og relasjonelt
• gjennomføre en undersøkelse med bruk av kvalitativ forskningsmetode

Generell kompetanse:

Kandidaten

• kan forholde seg kritisk og analytisk til inkludering som intensjon og relatert til praksis
• kan anvende sine kunnskaper om og ferdigheter i rådgivning
• viser i stor grad evne til etisk refleksjon i spesialpedagogisk arbeid
• kan analysere og reflektere over spesialpedagog som profesjon generelt og ivareta egen profesjonsutvikling spesielt

Pensumlisten gjelder studieåret 2017-2018

Arnesen, A.-L. (2017). Inkludering : perspektiver i barnehagefaglige praksiser (2. utg. red.). Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 10 og 11) (34 sider).

*Arnesen, A.-L., & Simonsen, E. (2011). Spesialpedagogikk-merkevare i epistemisk drift? Refleksjoner i et barnehageperspektiv. Norsk pedagogisk Tidsskift, 02, 115-128. (14 s.)

**Barron, K. (2015). Social inclusion as a Theoretical Concept and a Social Practice. I Traustadottir, R., Ytterhus, B., Egilson, S.T. & Berg, B. (red.) Childhood and Disability in the Nordic Countries. Basingstoke/New York: Palgrave Macmillan. (16 s.)

**Befring, E. (2015). Forskningsmetoder i utdanningsvitenskap. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s.28-35. (8 s.)

*Biesta, G. (2015). What is education for? On good education, teacher judgement, and educational professionalism. European Journal of Education, 50(1), s. 75-87. (13 s.)

Bronfenbrenner, U. (1994). Ecological models of human development. I International Encyclopedia of Education, Vol. 3, 2nd. Ed. Oxford: Elsevier. Reprinted in: Gauvain, M. & Cole, M. (Eds.), Readings on the development of children, 2nd Ed. (1993, s. 37-43). NY: Freeman. (6 s.) Lastet ned fra: http://www.psy.cmu.edu/~siegler/35bronfebrenner94.pdf

**Bø, I., & Schiefloe, P. M. (2007). Sosiale landskap og sosial kapital: innføring i nettverkstenkning. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 8) (22 s.)

*Connors, C., & Stalker, K. (2007). Children’s experiences of disability: Pointers to a social model of childhood disability. Disability & Society, 22(1), 19-33. (14 s.)

Dalen, M. (2011). Intervju som forskningsmetode – en kvalitativ tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget. s.41 – 104. (64 s.)

*Fisher, P., & Goodley, D. (2007). The linear medical model of disability: Mothers of disabled babies resist with counter‐narratives. Sociology of health & illness, 29(1), s. 66-81. (15 s.)

**Franck, K. (akseptert for publikasjon). A continuum deconstructed. Exploring how day-care staff’s discursive practices construct children as possibly impaired. Scandinavian journal of disability research. (20 s.) 

**Gamst, K. T. (2011). Profesjonelle barnesamtaler: å ta barn på alvor. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 1) (30 s.)

Groven, B. (2013). Spesialpedagogen i endringstider. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 12, s.158-180) (22 s.).

Grue, L. (2016). Normalitet. Bergen: Fagbokforlaget. (kap. 1, 4 og 5) (81 s.)

**Hillesøy, S. (2016). The Contribution of Support Teachers in Facilitating Children’s Peer  Interactions. International Journal of Early Childhood, 48(1), s. 95-109. (15 s.)

Hausstätter, R. S., & Reindal, S. M. (2016). Spesialpedagogikk : fagidentitet og samfunnsnytte. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (kap. 9, 10 og 11) (46 s.)

**Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009) Det kvalitative forskningsintervju. Utgave 2. Oslo: Gyldendal akademisk. s.137-154 (18 s.)

**Lock, A., Strong, T., & Røen, P. (2014). Sosial konstruksjonisme: teorier og tradisjoner. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 9. (19 s.)

Molander, A., & Terum, L. I. (2008). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 3, 9 og 10) (46 s.)

*Natland, S., & Malmberg-Heimonen, I. (2016). Familieråd–frigjørende sosialt arbeid innenfor en manualbasert modell? Tidsskrift for velferdsforskning, 19(01), 44-61. (17 s.)

Nilholm, C. (2016). Var blev ni av ljuva drömmar? -om inkludering som utopi. I M. Elmgren, M. Folke-Fichtelius, S. Hallsén, H. Román, W. Wermke, & E. Forsberg (Eds.) Att ta utbildningens komplexitet på allvar: En vänskrift till Eva Forsberg. Uppsala: Acta Universitatis Upsaliensis. (s. 299- 310) (11 s.) Lastet ned fra: http://forskning.edu.uu.se/step/pub/21%20Var%20blev%20ni%20av%20ljuva%20drommar.pdf

*Nørgaard, B. (2005). Axel Honneth og en teori om anerkendelse. Tidsskrift for socialpædagogik, 16, s. 63-70. (13 s.)

Olsvold, A. (2014). "Jeg er som vanlig" - Barns fortellinger om ADHD. Tidsskrift for Norsk psykologiforening, 51(9), 698-707. (9 s.) Lastet ned fra: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=427523&a=3

*Pedersen, K. (2008). Inkluderende pedagogikk i barnehagen–et samarbeidsprosjekt. Norsk pedagogisk tidsskrift, 5, s. 376-387. (11 s.)

*Pihlaja, P. M., & Holst, T. K. (2013). How reflective are teachers? A study of kindergarten teachers' and special teachers' levels of reflection in day care. Scandinavian Journal of Educational Research, 57(2), 182-198. (16 s.)

**Qvortrup, L. (2012) Inklusion – en definition. I L. Qvortrup & T. Næsby Er du med? (Seriehæfte, nr. 5) – om inklusion i dagtilbud og skole, s.5 - 16.  Aalborg: UCN Forskning og udvikling. (10 s.)

Skoglund, R. I., & Åmot, I. (2012). Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 1, 2, 3, 4, 5 og 9) (131 s.)

*Solli, K. A. (2010). Inkludering og spesialpedagogiske tiltak–motsetninger eller to sider av samme sak. Tidsskriftet FOU i praksis, 4(1), 27-45. (18 s.)

*Sommer, D., Pramling Samuelsson, I., & Hundeide, K. (2013). Early childhood care and education: a child perspective paradigm. European Early Childhood Education Research Journal, 21(4), 459-475. (16 s.)

*Thornton, C., & Underwood, K. (2013). Conceptualisations of disability and inclusion: Perspectives of educators of young children. Early Years, 33(1), 59-73. (14 s.)

Tveit, A.D, Kovač , V. B. & Cameron, D. L. (2012) “Ja takk, begge deler” PPTs individ- og  systemrettede arbeid i barnehagen. Spesialpedagogikk, 04. (21 s.). Lastet ned fra: https://utdanningsforskning.no/artikler/ja-takk-begge-deler-ppts-individ--og-systemrettede-arbeid-i-barnehagen/

*Tøssebro, J. (2004). Introduction to the special issue: Understanding disability. Scandinavian Journal of Disability Research, 6(4), s. 3-7. (5 s.)

Tøssebro, J., & Wendelborg, C. (2014). Oppvekst med funksjonshemming: familie, livsløp og overganger. Oslo: Gyldendal akademisk. (kap. 1, 5, 7 og 8) (81 s.)

*Vislie, L. (2004). Spesialpedagogikkens vilkår under moderniteten. Utbildning och demokrati, 13(2), 13-44. (31 s.)

Vogt, A. (2016). Rådgivning i skole og barnehage : mange muligheter for hjelp til barn og unge. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (kap. 1, 7, 9 og 12) (173 s.)

*Webster, A. A., & Carter, M. (2007). Social relationships and friendships of children with developmental disabilities: Implications for inclusive settings. A systematic review. Journal of Intellectual and Developmental Disability, 32(3), 200-213. (13 s.)

Ytterhus, B. (2002). Sosialt samvær mellom barn: inklusjon og eksklusjon i barnehagen. Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 2, 3, og 4. (50 s.)

**Ytterhus B., Egilson, S.T, Traustadottir, R., & Berg, B. (2015) Perspectives on Childhood and Disability. I Traustadottir, R., Ytterhus, B., Egilson, S.T. & Berg, B. (red.) Childhood and Disability in the Nordic Countries. Basingstoke/New York: Palgrave Macmillan. (19 s.)

Øksnes, M., & Greve, A. (2015). Barndom i barnehagen: vennskap. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (41 s.)

*Østvik, J., Ytterhus, B., & Balandin, S. (2016). Friendship between children using augmentative and alternative communication and peers: A systematic literature review. Journal of Intellectual & Developmental Disability, s. 1-13. (13 s.)

*Åmot, I., & Ytterhus, B. (2014). ‘Talking bodies’ Power and counter-power between children and adults in day care. Childhood, 21(2), s. 260-273. (13 s.)

**Åmot, I. (2015). Realisering av rett til medvirkning og rett til spesialpedagogisk hjelp: muligheter, begrensninger og dilemmaer diskutert i lys av eksempler fra praksiser i norske barnehager. Barn, 33(2), 91-105. (14 s.)

*Artikler som ligger tilgjengelig via DMMH sitt nettverk.

**Kompendium BOLK

Forelesninger, refleksjon og gruppediskusjoner, rollespill, gjennomføring av prosjektoppgave.

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

• OPG1: IST-AK1, OBLTS

OPG1 må være bestått for å få adgang til MUN1.