MSKSR4020 Kommunikasjon, språkstimulering og relasjonskompetanse
- Studiepoeng15
- Undervisningssemester2018 høst, 2019 vår
- StudienivåSyklus 2: Mastergradsstudium (toårig)
- StudieprogramMastergradsstudium i spesialpedagogikk med vekt på tidlig barndom
- Varighet2 semester
- Eksamenssemester2019 vår
- EmneansvarligElse Johansen Lyngseth
- UndervisningsspråkNorsk
Godkjent av
Emneinnhold
Å erverve språklig kompetanse er sentralt i barns liv. Under dette emnet formidles teoretisk forankring av språkutvikling, språk- og kommunikasjonsvansker og språkkartlegging, observasjon, bruk av kartleggingsverktøy og tester og språkstimulerende tiltak. Videre vektlegges språkets betydning både for utvikling av lese- og skriveferdigheter og som forebygging av lese- og skrivevansker. Dilemma og kritiske innvendinger knyttet til kartlegging inngår både i undervisning og arbeidskrav. Teoretisk kunnskap om relasjonskompetanse inngår i undervisning. Refleksjon over egen relasjonskompetanse i praksis inngår som arbeidskrav.
Læringsutbytte
Kunnskaper:
Kandidaten har
- avansert kunnskap om teoretiske referanserammer for språkutvikling og språkstimulering
- inngående innsikt i hvordan språkvansker kan komme til uttrykk i kommunikasjon
- inngående kunnskap om forebygging av lese- og skrivevansker
- grundig kunnskap om ulike teoretiske innganger til observasjon, kartlegging og testing
- omfattende kunnskap om relasjonskompetanse som teoretisk begrep
Ferdigheter:
Kandidaten kan
- anvende sine kunnskaper til å planlegge, gjennomføre og vurdere tiltak for barn med språk- og kommunikasjonsvansker på individ- og systemnivå
- anvende og analysere relevante kartleggingsverktøy på individ- og systemnivå på en kunnskapsbasert og selvstendig måte
- vise omfattende evne til å reflektere over egen relasjonskompetanse
Generell kompetanse:
Kandidaten
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i forhold til språk- og kommunikasjonsvansker
- viser evne til etisk refleksjon over bruk av kartleggingsverktøy
- kan analysere og reflektere over relevante språkstimulerende tiltak for enkeltbarn i barnehagen og hjemme
- kan reflektere over egen relasjonskompetanse
Pensum
Pensumlista gjelder for studieåret 2018-2019.
Pensum MSKSR4020
Kommunikasjon, språkstimulering og relasjonskompetanse.
Pensumlista er på 1375 sider felles pensum. Studentene vil også få forslag om supplerende litteratur i løpet av studieåret. I tillegg til oppgitt litteratur følger ca. 100 sider selvvalgt pensum knyttet til praksisrapporten. Det tas forbehold om justeringer og endringer i pensum.
Bjerkan, K. M. & Kristoffersen, K. E. (2005). Fonetikk. I K. E. Kristoffersen, H. G. Simonsen & A. Sveen (red.), Språk En grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget. (30 sider)
Bjerkan, K. M. (2005). Fonologi. I K. E. Kristoffersen, H. G. Simonsen & A. Sveen (red.), Språk En grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget. (21 sider)
Cejka, D. (2016) Hvordan lærer barn språk? Og hvordan kan vi best støtte dem i det? I Y. Bakken & V. Solbue (red.), Mangfold i barnehagen. Fra politisk vilje til flerkulturell virkelighet? Bergen: Fagbokforlaget (14 sider)
Egeberg, E. (2016). Minoritetsspråk og flerspråklighet: en håndbok i utredning og vurdering. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. ( Kap. 6, 7 og 11) (47 sider)
**Essahli Vik, N. (2017). Språkkartlegging av flerspråklige barn i barnehagen- fra kontrovers til kompromiss?I www.nordiskbarnehageforskning.no Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, VOL 14 (10), p. 1- 16, published 10th of July 2017. (12 sider)
Groven, B. (2013). Spesialpedagogen i endringstider. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 2, 3, 4 og 12) (51 sider)
Grøver, V. (2018). Å lære språk i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm AS. (kap. 2 og 3) (36 sider)
Hagtvedt, B. (2004). Språkstimulering. Tale og skrift i førskolealder. Oslo: Cappelen Akademisk forlag (kap. 1, 2, 3, 6, 7, 8, 9,10, 11) (300 sider)
Hagtvedt, B. & Horn, E. (2012). Tidlig forebyggende innsats med fokus på språket. I E. Befring & R. Tangen (red.), Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Akademisk. (s. 563-587) (24 sider)
**Hillesøy, s., Johansson, E. & Ohna, S. E. (2014). Interaksjoner mellom de yngste barna med cochleaimplantat og andre barn i barnehagen. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, VOL. 7, nr. 4, p. 1- 21. (18 sider)
Hjelmervik, E. (2014). Det hørselshemmede barnet. Kommunikasjon og språk- tilrettelegging i barnehagen. I B. I.B. Hvidsten (red.), Spesialpedagogikk i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (15 sider)
Hoflundsengen, H., Bøyum, S., Engesæter, M., Sønsthagen, A.G., (2016). Språkstimulering for flerspråklige barn i barnehagen. I: Y. Bakken & V. Solbue (red.), Mangfold i barnehagen. Fra politisk vilje til flerkulturell virkelighet? (18 Sider)
*Husby, O. (2018). Tidlig språklæring- førstespråk og andrespråk. I S. Kibsgaard (Red.), Veier til språk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (14 sider)
Hvidsten, B. I. B. (2014). Relasjonelle vansker: Hvordan kan du som barnehagelærer fremme barns relasjonskompetanse? I B. I. B. Hvidsten (red.), Spesialpedagogikk i barnehagen. Bergen: fagbokforlaget. (10 sider)
Høien, T. & Lundberg, I. (2012). Dysleksi. Fra teori til praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. (kap. 1 og kap.4. Deler av kap. 8 s. 243- 290) 94 sider.
*Janitz, E. (2010). Å utvikle språket er å utvikle tankens byggeklosser. Samtalen som inngangsbillett til læring – også for barn som strever med språktilegnelsen. Spesialpedagogikk 10/10 (s. 22-29.) Oslo: Utdanningsforbundet. (7 sider)
*Kulset, N. (2018). Språk via sang. I S. Kibsgaard (Red.), Veier til språk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (12 sider)
*Lind, M., Uri, H., Moen, I. & Bjerkan, K. M. (2000). Ord som ikke vil. Innføring i språkpatologi. Oslo: Novus forlag. (s. 42-91) (49 sider)
* Lyngseth, E. J. (2008). Erfaringer med bruk av TRAS i barnehagen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr 5, 2008 (s. 352- 363) (11 sider)
**Lyngseth, E.J. (2010). Forebyggende muligheter ved dynamisk språkkartlegging med TRAS- observasjoner i barnehagen. I www.nordiskbarnehageforskning.no VOL 3, NR 3, SID 219- 225. Kompendium. (10 sider)
Lyngseth, E. J. & Andresen, G. H. (2017). Språkstimulering med alternativ og supplerende kommunikasjon i tidlig alder for barn med nedsatt funksjonsevne. I E. J. Lyngseth & B. Mørland (red), Tidlig innsats i tidlig barndom. Oslo: Gyldendal Akademisk forlag. (14 sider)
Lyster, S. A. H. & Frost, J. (2012). Lese- og skriveopplæring på språklig grunnlag. Forebygging av vansker og tiltak for elever med spesielle behov. I E. Befring & R. Tangen (red.), Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Akademisk. (s. 341-365) (24 sider)
Lyster, S.A.H. (2014). Språk- og talevansker hos barnehagebarnet – et avhjelpende og forebyggende perspektiv. I B. I. B. Hvidsten (red.), Spesialpedagogikk i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (21 sider)
Nordtvedt, G.A. og Vogt, G.O. (2012). Når matematikk blir vanskelig – matematikkvansker i elev- og undervisningsperspektiv. I E. Befring & R. Tangen (red.), Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Akademisk. (s. 370-384) (14 sider)
Næss, A.K.B. (2015). God kommunikasjon med ASK- brukere. I A.K.B. Næss & A. V. Karlsen (red.), God kommunikasjon med ASK- brukere. Bergen: Fagbokforlaget. (31 sider)
Ofte, S. O. (2014). APD. En skjult hørselsvanske? I B. I. B. Hvidsten (red.), Spesialpedagogikk i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (10 sider)
Rasmussen, T. D. (2015). ASK- brukeren som en interessant person og kommunikasjonspartner: et foreldreperspektiv. . I A.K.B. Næss & A. V. Karlsen (red.), God kommunikasjon med ASK- brukere. Bergen: Fagbokforlaget. (18 sider)
Rye, H. (2007). Barn med spesielle behov. Et relasjonsorientert perspektiv. Oslo: Gyldendal akademisk. (s. 15 - 111) (96 sider)
Rygvold, A. L. (2012). Språkvansker hos barn. I E. Befring & R. Tangen (red.), Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Akademisk (s. 323-337) (14 sider)
*Rygvold, A.L. & Klem, M. (2016). Spesifikke språkvansker – en begrepsavklaring. Norsk Tidsskrift for Logopedi, 18-21, 1 (4 sider)
Røkenes, O.H. & Hansen, P.H. (2012). Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. Bergen: Fagbokforlaget. (kap. 3, 4, 5 og 6) (138 sider)
Stensæth, K., Wold, E. & Mjelve, H. (2012). Trygge barn som utfolder seg: De estetiske fagenes funksjon i spesialpedagogisk arbeid. I E. Befring & R. Tangen (red.), Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Damm. (kap. 15 ) (15 sider)
Sørensen, K., Godtfredsen, M., Modahl, M. & Lerdal, B. (2011). Egenledelse i lek og læring. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (126 sider)
Sandvik, M. (2014). Flerspråklige barn i barnehagen. I B. I. B. Hvidsten (red.), Spesialpedagogikk i barnehagen. Bergen: fagbokforlaget. (15 sider)
*Vogt, A. (2014). Kartlegging- fremgangsmåter og verktøy. I V. D. Nilsen (red.), Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (10 sider)
Wilhelmsen, G.B. (2014). Syn eller forstyrret syn? ? I B. I. B. Hvidsten (red.), Spesialpedagogikk i barnehagen. Bergen: fagbokforlaget. (18 sider)
Åmot, I. (2017). Kartleggingens mangfoldighet og nødvendighet. I E. J. Lyngseth & B. Mørland (red.), Tidlig innsats i tidlig barndom. Oslo: Gyldendal Akademisk. (14 sider)
* Tilgjenelig i kompendium
** Tilgjenelig på internett
Arbeids- og læringsaktiviteter
Forelesninger, refleksjon og gruppediskusjoner, veiledet praksis og språkkartlegging.
Obligatoriske arbeidskrav
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav | Arbeidskravets form (hva vurderes) | Individuell/gruppe |
---|---|---|
KSR-AK1: 55 t veiledet praksis (100 % tilstedeværelse) | Praktisk arbeid | Individuell |
KSR-AK2: Praksisrapport med et refleksjonsnotat fra praksis | Rapport/refleksjonsskriv | Individuell |
KSR-AK3: Individuell rapport fra språkkartlegging | Rapport/refleksjonsskriv | Individuell |
OBLTS: 80 % tilstedeværelse | Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning | Individuell |
Vurderinger
Vurderingsform | Kode | Gruppering | Tid/omfang | Enhet | Vekting | Sensorordning | Hjelpemidler | Merknader |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Muntlig eksamen | MUN1 | Gruppe | 50 | minutter | 100 % | Intern og ekstern | Ingen |
Karakterskala
Vektingsreduksjoner
Emne som gir vektingsreduksjon | Vektingsreduksjon |
---|---|
Beståtte emner innen Spesialpedagogikk 2: Språkvansker og sosiale og emosjonelle vansker vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. |