MSSRO4010 Sårbarhet og resiliens i barns oppvekst

Generell informasjon

Emnenavn på engelsk: 
Resilience and Vulnerability in Children’s Upbringing
Emnenavn på nynorsk: 
Sårbarheit og resiliens i barn sin oppvekst
Studiepoeng: 
15
Studienivå: 
Mastergradsstudium (toårig)
Undervisningsspråk: 
Norsk
Studieprogram: 
Mastergradsstudium i spesialpedagogikk med vekt på tidlig barndom
Varighet: 
1 semester
Undervisningssemester
2017 høst
Eksamenssemester
2017 høst
Emneansvarlig
Marit Pettersen
Frode Stenseng

Emneinnhold

Sentralt i dette emnet er sårbarhet og resiliens, tema som teoretiseres og drøftes i forhold til barns oppvekstsvilkår, utvikling, lek og læring i barnehage og skole, et tema som også innlemmer fokus på sosiale og emosjonelle vansker og styrker. Studentene utfordres både gjennom undervisning og veiledet praksis til å utvikle et kritisk blikk på diagnostiske begrep, ulike kartleggingsverktøy og tiltak i barnehage og skole. 

Forventet læringsutbytte

Kunnskaper:

Kandidaten har

  • avansert kunnskap om tidlig samspill og betydningen av god tilknytning
  • inngående kunnskap om ulike teoretiske perspektiv på sosiale og emosjonelle vansker
  • omfattende innsikt i ulike sider ved resiliens
  • grundig kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer i barns oppvekst i individ- og systemperspektiv

Ferdigheter:

Kandidaten

  • har forståelse for og kan analysere barns sårbarhet og ressurser i et relasjonelt perspektiv
  • kan anvende relevante kartleggingsformer relatert til individ og system på en selvstendig måte
  • kan gjennomføre tiltak relatert til barn i sårbare situasjoner på bakgrunn av teoretisk innsikt og anvendelse av skjønn
  • kan analysere spesialpedagogisk praksis og avdekke faktorer som kan hemme eller fremme utvikling, lek og læring i individ- og systemperspektiv
  • er bevisst sine holdninger og verdier i arbeid med barn og foreldre/foresatte i utsatte situasjoner

Generell kompetanse:

Kandidaten kan

  • analysere nødvendighet og begrensning av diagnostiske begrep og kartleggingsverktøy
  • analysere beskyttelses- og risikofaktorer i barns oppvekst
  • anvende høy grad av innsikt for å legge til rette for utvikling, lek og læring både på individ- og systemnivå

Arbeids- og læringsaktiviteter

Forelesninger, refleksjon og gruppediskusjoner, veiledet praksis.

Obligatoriske arbeidskrav

Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskravArbeidskravets form (hva vurderes)Gruppering
SRO-AK1: 50 t veiledet praksis (100 % tilstedeværelse) Praktisk arbeidIndividuell
SRO-AK2: Individuell praksisrapportRapport/refleksjonsskrivIndividuell
OBLTS: 80 % tilstedeværelseOppfylt krav om tilstedeværelse i undervisningIndividuell
Obligatoriske arbeidskrav:
Arbeidskravets form (hva vurderes):Praktisk arbeid
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:SRO-AK1: 50 t veiledet praksis (100 % tilstedeværelse)
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Rapport/refleksjonsskriv
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:SRO-AK2: Individuell praksisrapport
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:OBLTS: 80 % tilstedeværelse
Gruppering:Individuell

Eksamen

VurderingsformKodeGrupperingTid/omfangEnhetVektingSensorordningHjelpemidlerMerknader
Hjemmeeksamen HEM1Individuell3dager100 %Intern og eksternAlleOmfang: 2000 ord +/- 10 %
Oppgaven gis ut kl. 09.00 den første dagen, og besvarelsen leveres inn kl. 15.00 den tredje dagen.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:3
Enhet:dager
Vekting:100 %
Merknader:Omfang: 2000 ord +/- 10 %
Oppgaven gis ut kl. 09.00 den første dagen, og besvarelsen leveres inn kl. 15.00 den tredje dagen.
Hjelpemidler:Alle
Kode: HEM1
Sensorordning:Intern og ekstern
Karakterskala: 
A-F

Vektingsreduksjoner

Emne som gir vektingsreduksjonVektingsreduksjon
Beståtte emner innen Spesialpedagogikk 1: Generell innføring i spesialpedagogiske emner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet.
Vektingsreduksjoner:
Emne som gir vektingsreduksjon:Beståtte emner innen Spesialpedagogikk 1: Generell innføring i spesialpedagogiske emner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet.
Vektingsreduksjon:

Pensum

Pensumlisten gjelder studieåret 2017-2018

Bøker

Borge, A. I. H. (2010). Resiliens. Risiko og sunn utvikling. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. (Alle kapitler, 179 sider).

Kvello, Ø. (2010). Barn i risiko: skadelige omsorgssituasjoner. Gyldendal Akademisk. (Kapittel 2, 3, 4, 5, & 7: 192 sider).

Ogden, T. (2015). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge. Gyldendal Akademisk. (Kapittel 1, 2, 3, 4, 6, 7, & 8: 219 sider.)

Sund Sjøvold, M. S., & Furuholmen, K. G. (2015). De minste barnas stemme. Universitetsforlaget. (Alle kapitler, 337 sider)

Sum bøker, ca. 950 sider.

 

Kapitler

Bjerklund, M. (2017). Diagnoser knyttet til atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser i barnehagealder – muligheter, begrensninger, risiko, i Lyngseth, E.J., & Mørland, B., Tidlig innsats i tidlig alder.

Gunnestad, A. (2017). Resiliens – tidlig innsats for å bygge motstandskraft og mestringsevne hos barn i risiko, i Lyngseth, E.J., & Mørland, B., Tidlig innsats i tidlig alder.

Sum kapitler, ca. 50 sider.

 

Artikler

*Bridgett, D. J., Burt, N. M., Edwards, E. S., & Deater-Deckard, K. (2015). Intergenerational transmission of self-regulation: A multidisciplinary review and integrative conceptual framework. Psychological Bulletin, 141(3), 602-654.

*Deci, E. L., & Ryan, R. M. (2000). The "what" and "why" of goal pursuits: Human needs and the self-determination of behavior. Psychological Inquiry, 11(4), 227-268.

*Gunnar, M., & Quevedo, K. (2007). The neurobiology of stress and development. Annu. Rev. Psychol., 58, 145-173.

*Gunnestad, A. (2006). Resilience in a Cross-Cultural Perspective: How resilience is generated in different cultures. Journal of Intercultural communication, (11).

*Gunnestad, A., & Thwala, S. L. (2011). Resilience and religion in children and youth in Southern Africa. International Journal of Children's Spirituality, 16(2), 169-185.

Kolle, T. (2017) Styrernes betydning i samarbeid om inkludering. I A-L. Arnesen (red.) (2017) Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (ss.161-183). Oslo: Universitetsforlaget

*Niemiec, C. P., & Ryan, R. M. (2009). Autonomy, competence, and relatedness in the classroom: Applying self-determination theory to educational practice. School Field, 7(2), 133-144.

*Schmitt, S. A., McClelland, M. M., Tominey, S. L., & Acock, A. C. (2015). Strengthening school readiness for Head Start children: Evaluation of a self-regulation intervention. Early Childhood Research Quarterly, 30, 20-31.

*Seligman, M. , & Csikszentmihalyi, M. (2000). Positive psychology: An introduction. American Psychologist, 55(1), 5-14.

*Stenseng, F., Li, Z., Belsky, J., Hygen, B. W., Skalicka, V., Guzey, I. C. and Wichstrøm, L. (2017). Peer Problems and Hyperactivity–Impulsivity Among Norwegian and American Children: The Role of 5-HTTLPR. Child Development, doi:10.1111/cdev.12766

*Stenseng, F., Belsky, J., Skalicka, V., & Wichstrøm, L. (2015). Social exclusion predicts impaired self‐regulation: a 2‐year longitudinal panel study including the transition from preschool to school. Journal of Personality, 83(2), 212-220.

*Véronneau, M. H., Koestner, R. F., & Abela, J. R. (2005). Intrinsic need satisfaction and well–being in children and adolescents: An application of the self–determination theory. Journal of Social and Clinical Psychology, 24(2), 280-292.

Sum artikler, ca. 200 sider.

 

*Tilgjengelig i kompendium