Barnehagen er i dag en viktig del av offentlig sektor. Modernisering av sektoren og konsekvenser for barnehagen vil være et av temaene. I emnet inngår ulike perspektiver på organisasjon og ledelse, med hovedvekt på personalledelse og pedagogisk ledelse. Sentralt er utvikling av personalets kompetanse som en viktig forutsetning for kvalitet i barnehagen. Ulike motivasjonsteorier vil også være en del av dette emnet

Læringsutbytte etter gjennomført studium av emnet:

Studenten

• Har god forståelse av barnehagen som del av offentlig sektor
• Har inngående kjennskap til teorier og nyere forskning knyttet til barnehagen som organisasjon
• Har inngående kunnskap om ledelse og kompetanseutvikling i barnehagen
• Kan identifisere, analysere og drøfte ulike perspektiver på ledelse
• Har grundig kjennskap til og evner å drøfte ulike teorier om motivasjon

Pensumlisten gjelder studieåret 2017-2018

Kjernepensum

Bolman, L. G. & Deal, T. E. (2014). Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. (kap. 1, 3, 5, 6, 8, 9, 12,17). (193 s).

Brunstad, P.O. (2009). Klokt lederskap. Oslo: Gyldendal akademisk forlag. (s. 50-113). (63s).

Børhaug, K. & Lotsberg, D. Ø. (2010). Barnehageledelse i endring. Nordisk barnehageforskning 2010, Vol. 3 Nr.3 (s. 79-94). (15 s.) http://www.nordiskbarnehageforskning.no/

Børhaug, K. & Lotsberg, D. Ø. (2014). Fra kollegafellesskap til ledelseshierarki? De pedagogiske lederne i barnehagens ledelsesprosess. Nordisk barnehageforskning 2014, Vol. 7 (s. 1-17). (17 s.) http://www.nordiskbarnehageforskning.no/

Børhaug, K., & Moen, K. H. (2014). Politisk-administrative rammer for barnehageledelse. Oslo: Universitetsforl. (kap 4). (16s).*

Franck, K. (2017) Neoliberalisering av normaliteten og det kompetente barnet. I: E. J. Lyngseth og B.

Mørland (red.). Tidlig innsats i tidlig alder. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. (Kap. 8). (17 s.)*

Gotvassli, K.Å. (2013). Strategisk kompetanseutvikling i barnehagen. Ny kurs eller nye kurs? Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (kap. 1-2). (30 s).

Hammer, S. (2017). Foucault og den norske barnehagen : introduksjon til Michel Foucaults analytiske univers. Bergen: Fagbokforlaget. (kap. 1, 4, 5, 6). (82 s).

Heikka, J. & Waniganayake, M. (2011). Pedagogical Leadership from a Distributed Perspective within the Context of Early Childhood Education. International Journal of Leadership in Education, 14(4), 499-512. doi:10.1080/13603124.2011.577909. (13 s).

Klausen, K.K. (2011). Fra Public Administration over New PA til NPM – en fortolkningsramme for reformer. I: Busch, T, Johnsen, E., Klausen, K.K. og Vanebo, J.O. Modernisering av offentlig sektor. Trender, ideer og praksiser. Oslo: Universitetsforlaget. (17 s).*

Lillemyr, O. F. (2007). Motivasjon og selvforståelse. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 4, 5, 7, 8, 12). (86 s).

Mintzberg, H. (2009). Å jobbe som leder: Myter og fakta. I: Martinsen, Ø. L. (2009). (red.) Perspektiver på leiing. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. (kap. 2). (18 s).*

Mastekasaa, A. (2010). Profesjon og  motivasjon. I: Molander, A. og Terum, L. I. (red.) (2008). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. (kap.18). (15 s).*

Moe, M. (2016). Dialoger og helsebyggende relasjoner i barnehagen. Bergen: Fagbokforl. (kap. 1, 6, 8). (72 s).

Moe, M. (2017). Striated and smooth leadership spaces. For review in: IRQR. (13 s)

Otterstad, A. M., & Rhedding-Jones, J. (2011). Barnehagepedagogiske diskurser. Oslo: Universitetsforl. (kap. 1) (17 s).*

Pålerud, T. (2013). Didaktikk for en demokratisk barnehage. Bergen: Fagbokforlaget. (kap. 4). (14 s).*

Reinertsen, A. & Flatås, B. (2017). Ledelse og poesi; affektive perspektiver på pedagogiske praksiser. Bergen: fagbokforlaget. (kap. 3, 7). (40 s).

Ryan, R. & Deci, E. L. (2000). Self-determination Theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being. In: American psycologist. January 2000. (s. 68-78). (11 s)

Schei, S.H. og Kvistad, K. (2012). Kompetanseløft. Langsiktige tiltak i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 1, 2). (45 s).

Seland, M.(2009). Det moderne barn og den fleksible barnehagen. PhD i tverrfaglig barneforskning. NTNU/NOSEB. (kap. 1, 3, 14) (37 s). http://ntnu.diva-portal.org/smash/record.jsf?searchId=1&pid=diva2:287722

Steinsholt, K. & Løvlie, L. (red.) (2004). Pedagogikkens mange ansikter. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. om Habermas og Luhmann) (34 s).*

Strand, T. (2007). Ledelse, organisasjon og kultur (2. utg. ed.). Bergen: Fagbokforl. (kap. 12). (30 s).*

Weick, K. (2003). Improvization as a mindset for organizational analysis. (p. 52-72). In: K. N. Kamoche, M. P. Cunha, M. P. & J. V. Cunha. Organizational improvization. London: Routledge. (21 s).*

Østrem, S. (2015). Profesjonsutøvelse i et spenningsfelt. I: Hennum, B. A., Pettersvold, M., & Østrem, S. Profesjon og kritikk. Bergen: Fagbokforlaget (kap. 11). (37 s).*

Kjernepensum = 950 sider

Titler merket med * finnes i e-kompendium

Selvvalgt pensum

I tillegg vil det bli en liste med selvvalgt pensum, som skal være klar før studiestart. Studentene velger ca 250 sider fra denne listen eller annen relevant litteratur, som godkjennes av emneansvarlig/klassestyrer.

Aktuelt lov- og regelverk som ikke blir regnet inn i pensumlista:

• arbeidsmiljøloven (Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.)
• barnehageloven (Lov om barnehager)
• barneloven (Lov om barn og foreldre)
• barneverntjenesteloven (Lov om barnevernstjenester)
• ferieloven (Lov om ferie)
• forvaltningsloven (Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker)
• likestillingsloven (Lov om likestilling mellom kjønnene)
• opplæringsloven (Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa)
• rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
• Hovedavtalen
• Hovedtariffavtalen

I tillegg forutsettes at studentene orienterer seg i aktuelle NOU-er og Stortingsmeldinger.

Undervisningen vil foregå som en kombinasjon av forelesninger, seminarer og diskusjoner, studentfremlegg og veiledning på tekst.