Barnehagen er en viktig del av offentlig sektor. Moderniseringen av sektoren har fått konsekvenser for barnehagens ledelse. I tillegg er barnehagen underlagt politisk innflytelse både nasjonalt og internasjonalt.

I emnet inngår ulike og kritiske perspektiver på organisasjon og ledelse, med hovedvekt på personalledelse og pedagogisk ledelse. Sentralt er utviklingen av personalets kompetanse som en viktig forutsetning for utvikling av kvaliteten på det pedagogiske arbeidet.

Læringsutbytte etter gjennomført studium av emnet:

Kunnskaper

Studenten

• har inngående kjennskap til teorier og nyere forskning knyttet til barnehagen som organisasjon
• kan analysere faglige problemstillinger knyttet til barnehagen i et politisk landskap (nasjonalt og internasjonalt)
• har inngående kunnskap om ledelse i barnehagen
• har grundig kjennskap til ulike teorier om motivasjon

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere, analysere og drøfte ulike perspektiver på ledelse
• kan analysere, drøfte og forholde seg kritisk til ulike perspektiver på organisasjon og ledelse i barnehagen

Generell kompetanse

Studenten

• har god forståelse av barnehagen som del av offentlig sektor
• kan formidle sentrale perspektiver på personalarbeid og ledelse
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger

Pensumlista gjelder for studieåret 2018-2019
 

Kjernepensum

Aadland, E. & Askeland, H. (2017). Verdibevisst ledelse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (s50-95, kap 3-4 ). (40s)

Bolman, L. G. & Deal, T. E. (2014). Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. (kap. 1,3,5,6,8,9,12,17). (193s).

Brunstad, P.O. (2009). Klokt lederskap. Oslo: Gyldendal akademisk forlag. (s.50-113).(63s).

Byrkjeflot, H. (2015). Ledelse på norsk: motstridende tradisjoner og idealer. I S. Einarsen & A. Skogstad (red.), Ledelse på godt og vondt. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. (22 s).

Børhaug, K. & Lotsberg, D. Ø. (2010). Barnehageledelse i endring. Nordisk barnehageforskning 2010,Vol. 3 Nr.3 (s. 79 – 94). (15 s.) http://www.nordiskbarnehageforskning.no/

Børhaug, K. & Lotsberg, D. Ø. (2014). Fra kollegafellesskap til ledelseshierarki? De pedagogiske lederne i barnehagens ledelsesprosess. Nordisk barnehageforskning 2014, Vol. 7 (s. 1 – 17). (17 s.) http://www.nordiskbarnehageforskning.no/

Bøe, M., & Hognestad, K. (2015). «Det krever mye tankevirksomhet for du skal finne det rette øyeblikket» - refleksjon i praksis i personalledelse. Norsk pedagogisk tidsskrift(5), 351-561. (10 s).

Gagnè, M. & E. L. Deci (2005). Self-determination theory and work Motivation. Journal of Organizational Behavior. 26. (s331–362). (31s). DOI: 10.1002/job.322.

Goffman, Erving: The Presentation of Self in Everyday Life (Penguin Books 1969). (Kap. 2: Teams, s. 83-108) (12s). Tilgjengelig fra: https://scholar.google.no/scholar?q=erving+goffman+the+presentation+of+self+in+everyday+life&hl=no&as_sdt=0&as_vis=1&oi=scholart&sa=X&ved=0ahUKEwjlgfLTrq_aAhVHKpoKHazGD-MQgQMIPjAA

Hammer, A. (2007). Når det førmoderne møter det postmoderne: en introduksjon til Richard Schechners performance teori. Norsk Shakespeare og Teatertidskrift, nr. 2, (s. 19-23) (5 s)*

Hammer, A. (2015). Innramminger av det lekende – performance, ritualisering, drama og teatralitet som lekende kommunikasjon. I A. Hammer & Strømsøe, G. (red), Drama og Skapende prosesser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (27 s)*

Hammer, S. (2017). Foucault og den norske barnehagen: introduksjon til Michel Foucaults analytiske univers. Bergen: Fagbokforlaget. (kap 1,4,5,6).(82s).

Einarsen, S., Skogstad, A. & Aasland, M.S. (2015). Destruktiv ledelse: årsaker, konsekvenser og tiltak. I S. Einarsen & A. Skogstad (red.), Ledelse på godt og vondt. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget.(20 s.)

Heikka, J., Waniganayake, M. & Hujala, E. (2012). Contextualizing Distributed Leadership Within Early Childhood Education: Current Understandings, Research Evidence and future Challenges. Educational Management Administration & Leadership 41(1) 30–44. DOI: 0.1177/1741143212462700. (14 s).

Hennum, B. A., Pettersvold, M., & Østrem. Profesjon og kritikk. Bergen: Fagbokforl.aget. (kap 1,11). (60 s).*

Klausen, K.K. (2011). Fra Public Administration over New PA til NPM – en fortolkningsramme for reformer. I T. Busch, E. Johnsen, K.K. Klausen & J. O. Vanebo. Modernisering av offentlig sektor. Trender, ideer og praksiser. Oslo: Universitetsforlaget. (17s).*

Mastekasaa, A. (2010). Profesjon og motivasjon. I: A. Molander & L. I. Terum (red.), Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. (kap.18).(15s).*

Moe, M. (2016). Dialoger og helsebyggende relasjoner i barnehagen. Bergen: Fagbokforl. (kap 1, 6,8).(72s).

Moe, M. (2018). Striated and smooth leadership spaces. For review in: IRQR. (13s)

Oddane, T.A. (2015). Improvisasjon – en nøkkel til rytmisk smidig beredskap overfor det uforutsette. I: G.-E. Torgersen, Pedagogikk for det uforutsette. Bergen: Fagbokforl. (s. 232-262). (30s).

Otterstad, A. M., & Rhedding-Jones, J. (2011). Barnehagepedagogiske diskurser. Oslo: Universitetsforl. (kap1) (17 s).*

Pålerud, T. (2013). Didaktikk for en demokratisk barnehage. Bergen: Fagbokforlaget. (kap. 4).(14 s).*

Ryan, R. & Deci, E. L. (2000). Self-determination Theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being. In: American psycologist. January 2000. (s. 68-78). (11 s)

Schei, S.H. & Kvistad, K. (2012). Kompetanseløft. Langsiktige tiltak i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 1,2 ). ( 45 s).

Seland, M. (2009). Det moderne barn og den fleksible barnehagen. PhD i tverrfaglig barneforskning. NTNU/NOSEB. (kap. 1, 5, 11, 14).(77s). Tilgjengelig fra: https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/268972/287722_FULLTEXT01.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Steinsholt, K. & Løvlie, L. (red.)(2004). Pedagogikkens mange ansikter. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. om Habermas og Luhmann).(34 s).*

Turner,V. (1982). ”Social Dramas and Stories About Them” I: From Ritual to Theatre: The Human Seriousness of Play, PAJ Publications, NY. (pp. 61- 87, (26 s) Tilgjengelig fra: https://monoskop.org/File:Turner_Victor_From_Ritual_to_Theatre.pdf

Turner,V. (2004). “Liminality and Communitas” I: Bial, H. (red.),The Performance Studies Reader, Routledge, London & NY. (pp.79-86) (7 s) Tilgjengelig fra: https://www.scribd.com/doc/103225138/Turner-Liminality-and-Communitas      

Weick, K. (2003). Improvization as a mindset for organizational analysis. (p. 52-72). In: K. N. Kamoche, M. P. Cunha, M. P. & J. V. Cunha.  Organizational improvization. London: Routledge.(21 s).*

Kjernepensum ca 1000 sider

Titler merket med * finnes i e-kompendium

Selvvalgt pensum

I tillegg vil det bli en liste med selvvalgt pensum, som skal være klar før studiestart. Studentene velger ca  200 sider fra denne listen eller annen relevant litteratur, som godkjennes av emneansvarlig/klassestyrer.

Aktuelt lov- og regelverk som ikke blir regnet inn i pensumlista:

Arbeidsmiljøloven (Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.)

Barnehageloven (Lov om barnehager)

Barneloven (Lov om barn og foreldre)

Barneverntjenesteloven (Lov om barnevernstjenester)

Ferieloven (Lov om ferie)

Forvaltningsloven (Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker)

Likestillingsloven (Lov om likestilling mellom kjønnene)

Opplæringsloven (Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa)

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Hovedavtalen

Hovedtariffavtalen

I tillegg forutsettes at studentene orienterer seg i aktuelle NOU-er og Stortingsmeldinger.

Undervisningen vil foregå som en kombinasjon av forelesninger, seminarer og diskusjoner, studentfremlegg og veiledning på tekst.