Studiet tar for seg ulike perspektiver på arbeid med kvalitetsutvikling i barnehagen. I denne sammenheng vil begrep som meningskaping, veiledning, ledelse, dialog og samarbeid stå sentralt. Kvalitetsutvikling vil bli drøftet ut fra både pedagogiske, filosofiske og estetiske perspektiv. I emnet diskuteres barnehagens plass og funksjon i et komplekst samfunn, samt en rekke dilemma som barnehagelærerprofesjonen står overfor til enhver tid. I denne sammenheng drøftes barnehagelederens profesjonsutøvelse sett i lys av endringsprosesser, etikk, faglig profesjonelt skjønn, kunnskap og makt.

Læringsutbytte etter gjennomført studium av emnet:

Kunnskaper

Studenten

• har avansert kunnskap innenfor fagområdet ledelse og kvalitetsutvikling innenfor barnehagesektoren
• har inngående kjennskap til ulike perspektiver på arbeid med kvalitet i barnehagen
• har omfattende kunnskap om ulike perspektiver på veiledning, dialog og samarbeid

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike teorier om ledelse, kvalitet og veiledning
• kan anvende ulike former for veiledning og utvikle handlingskompetanse
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• kan gjøre vurderinger og handle basert på faglig skjønn

Pensumlista gjelder for studieåret 2018-2019.

Amundsen, H. M. (2013). Barns undring. Bergen: Fagbokforlaget. (Innledningskapittel, kapittel 4, 6, 7) (33 s). 

Amundsen, O. & Kongsvik, T. (2012). Fallgruver i gjennomføring av planlagte organisasjonsendringer. Fagbladet Samfunn Økonomi nr.1 (s.19-33) (14 s) (legges ut på ITL)

Biesta, G. (2014). Utdanningens vidunderlige risiko. Bergen: Fagbokforlaget (kapittel 1, 4-6) (89 s).

Brinkmann, S., Tanggaard, L., & Hansen, W. (2012). Kvalitative metoder: empiri og teoriutvikling. Oslo: Gyldendal akademisk (Introduksjon +kapittel1) (34s)*

Bøe, M. (2011). Ledelse som reflektert aktivitet og handling i lys av barnehagen som lærende organisasjon. I A.M Otterstad & J. Rhedding-Jones (red.), Barnehagepedagogiske diskurser. Oslo: Universitetsforlaget (13 s).*

Dahlberg, G., Moss, P. & Pence, A. (2013) Beyond Quality in Early Childhood Education and Care: Languages of evaluation London: Routledge. (kapittel 1-5, 7) (136 s).

Gjems, L. (2012). Meningsskaping i veiledning I T. Kroksmark & K. Åberg (red.), Veiledning i pedagogisk arbeid. Bergen: Fagbokforlaget (ss.153-169) (16 s)*

Glaser, V. (2013). Ansvarliggjøring og myndiggjøring av barnet i et danningsperspektiv. I K. Steinsholt & M. Øksnes (red.), Danning i barnehagen. Perspektiver og muligheter. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (ss.134-149) (15 s).*

Hansen, F.T. (2016). Fra den lærende organisation til den undrende organisation – praxis-ontologiske refleksioner over etik, undren og ’organizational wisdom’ (ss.238-272) (34 s.) I K. D. Keller (red.), Organisatorisk dannelse: Etiske perspektiver på organisatorisk læring. (1 udg.) Aalborg: Aalborg Universitetsforlag. Organisatorisk læring og ledelse, Nr. 2 http://vbn.aau.dk/files/255262733/ONLINE_Organisatorisk_dannelse.pdf

Hennum, B. A. & Østrem, S. (2016). Barnehagelæreren som profesjonsutøver. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (kapittel 2, 3, 4, 6, 70 s).

Illeris, K.(2013). Transformativ læring og identitet. København: Samfundslitteratur (ss.17-33) (16 s). *

Løvlie, L. (2009). Dannelse og profesjon. I: I Bostad, T.A., Arnøy, O.E. Dørum, B. Hagtvedt,B.  Rokne, A. Lindseth, L. Løvlie & R. Strand, R. (red.), Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre. Innstilling fra Dannelsesutvalget for høyere utdanning (s. 28 38). Oslo/Bergen/Bodø: UiO, UiB, HiB (10 s). http://www.uib.no/filearchive/innstilling-dannelsesutvalget.pdf

Moe, M. (2016). Dialoger og helsebyggende relasjoner i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (kapittel 3-5,9) (77 s).

Molander, A. & Terum, L. I. (red.) (2008). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. (kapittel 3, 7, 8, 10, 11, 15 og 25) (100 s).

Reinertsen, A.B. (2014). The choice: Teaching difficult avoiding silencing or the multiplicities of our words and our subjectivities. Open Review of Educational Research. Vol (1). No. 1, 20-27.

Reinertsen, A. & Flatås, B. (2017). Ledelse og poesi; affektive perspektiver på pedagogiske praksiser. Bergen: Fagbokforlaget. (kap 3, 7). (40 s).

Røvik, K.A. (2007). Om gode og dårlige oversettelser av organisasjonsideer. I:Trender og translasjoner. Ideer som former det 21. århundrets organisasjon. Oslo: Universitetsforlaget (kapittel 14) (19 s).*

Schei, S.H. og Kvistad, K. (2012). Kompetanseløft. Langsiktige tiltak i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (kapittel 3, 4, 5) (54 s).

Sidorkin, A. M. (1999). Beyond discourse: education, the self, and dialogue. Albany, N.Y.: State University of New York Press. (ss. 7-41) (33 s).

Steinsholt, K. & Løvlie, L. (red.) (2004). Pedagogikkens mange ansikter. Oslo: Universitetsforlaget (kapittel om Buber (ss.435-452), Derrida (ss.669-683), Foucault (ss.618-633) og Levinas (ss.527-539) (ss.) (57 s).

Steinsholt, K. (2006). På den andre siden av ingensteds. I: K. Steinsholt & H. Sommerro (red.), Improvisasjon:kunsten å sette seg selv på spill. Oslo: N.W. DAMM & SØNN.( ss.23-43 ) (20 s).*

Søndenå, K. (2012). Refleksjonen, dialogen og demokratiet I T. Kroksmark & K. Åberg (red.), Veiledning i pedagogisk arbeid. Bergen: Fagbokforlaget (ss. 210-222) (12 s)*

Søndenå, K. (2009). Absolutt veiledning. I: M. Brekke & K. Søndenå (red.), Veiledningskvalitet. Oslo: Universitetsforlaget. (ss.17-29) (12 s).*

Titler merket med * finnes i e-kompenium. Annet aktuelt fagstoff deles ut på forelesninger.

Totalt 911 sider

Selvvalgt pensum

I tillegg vil det bli utformet en liste med selvvalgt pensum, som skal være klar før studiestart. Studentene velger ca 250 sider fra denne listen og/eller fra annen relevant litteratur, som godkjennes av emneansvarlig.

Undervisningsform vil være en kombinasjon av forelesninger, seminarer, diskusjoner, veiledning, studentfremlegg og selvstendig arbeid med ulike oppgaver.