Studiet skal gi en teoretisk forankring og forståelse for barns språklige og flerspråklige utvikling i et kommunikativt perspektiv. Innenfor et slikt perspektiv vektlegges det dialogiske samspillet mellom barna og personalet. I tillegg skal studiet ha en praktisk tilnærming til arbeidet med å skape et godt språkmiljø i barnehagen. Studiet skal bidra til å øke studentenes kompetanse i pedagogisk ledelse knyttet til barnehagens forutsetninger og barns hverdag.

Studiet består av følgende tema:

• Barns språklæring og språkmiljø i barnehagen
• Samtalen som språklæringsarena
• Kommunikativ samhandling gjennom formidling av litteratur og poetiske tekster
• Språklæring i et andrespråksperspektiv
• Teksthendelser i barnehagen og digital utforskning
• Barns medvirkning, lek og læring
• Pedagogisk ledelse og kompetanseutvikling
• Veiledning og samhandlingsprosesser
• Pedagogisk dokumentasjon
• Langsiktig og prosessuelt kompetanseløft

Ved fullført studium har studenten følgende kompetanse innenfor tema kommunikasjon og språklæring i barnehagen.

Studenten kan:

• vurdere, støtte og legge til rette for alle barns språkutvikling og språklæring i barnehagen
• har bred kunnskap om barns språklæring, flerspråklighet, sosiale og skapende utvikling, samt gryende lese- og skriveferdigheter
• kartlegge barnehagens didaktiske forutsetninger ved oppstart av et pedagogisk utviklingsarbeid
• lede, planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere et utviklingsarbeid i barnehagen der barn og personalet medvirker
• utvikle og endre pedagogisk praksis slik at endringen blir en kontinuerlig prosess
• kjenner til nyere forsknings- og utviklingsarbeid om barnehagens arbeid med kommunikasjon og språklæring
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling

Pensumliste for studieåret 2017-2018

Alfheim, I. & Fodstad, C. D. (2014). Skal vi leke en bok? Språktilegnelse gjennom litteratur. Oslo: Universitetsforlaget.

Alstad, G. T. (2016). Andrespråk og flerspråklighet i barnehagen. Forskningsperspektiver på barnehagepraksiser. Bergen: Fagbokforlaget.

Bae, B. (2011). Gjensidige inkluderingsprosesser – muligheter i dagligdagse samspill barnehager. I Tora Korsvold (red.) Barndom, barnehage, inkludering (s. 104-129). Bergen: Fagbokforlaget.

Bøyum, S., Hofslundsengen, H., Pedersen, L. og Haukedal, K.S. Språkmiljø i barnehagen – reproduksjon av ulikhet. I I Y. Bakken (red.), Mangfold i barnehagen. Fra politisk vilje til flerkulturell virkelighet (s. 109-123). Bergen: Fagbokforlaget.

Ceijka, D. (2016) Hvordan lærer barn språk? Og hvordan kan vi best støtte dem i det? I Y. Bakken (red.), Mangfold i barnehagen. Fra politisk vilje til flerkulturell virkelighet (s. 71-85). Bergen: Fagbokforlaget.

Eik, L. T. (2014). Førskolelæreres profesjonsspråk. FoU i Praksis. Artikkelsamling fra konferansen om praksisrettet FoU i lærerutdanning, Stjørdal/Levanger, 22. og 23. april 2013, 65-72.

Fennefoss, A. T. & Jansen, K. E. (2004). Praksisfortellinger – på vei til innsikt og forståelse. Bergen: Fagbokforlaget.

Fodstad, C. D & Alfheim, I. (2017). Veien hjem i Lisa Aisatos En fisk til Luna. Barn, 1,7-21.

Fodstad, C. D. (2015). Poetiske tekster – døråpner til et nytt språk? I S. Kibsgaard & M. Kanstad (red.), Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv (s. 97-114). Bergen: Fagbokforlaget.

Gjems, L. (2009). Å samtale seg til kunnskap. Sosiokulturelle teorier om barns læring om språk og gjennom språk. Bergen: Fagbokforlaget.

Gjems, L. (2010). Kartlegging av barns språk. Godt for hvem - godt for hva? Nordisk barnehageforskning, 3 (3), 175-182.

Gjems, L. (2011). Hverdagssamtalene – barnehagens glemte læringsarena? I L. Gjems & G. Løkken (red.), Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen (s. 43-64). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Hagtvedt, B. & Horn, E. (2012). Tidlig forebyggende innsats med fokus på språket. I E. Befring & R. Tangen (red.), Spesialpedagogikk (s. 563-593). Latvia: Cappelen Damm AS.

Hopperstad, M., Semundseth, M. og Lorentzen, R. T. (2009). Hvilke interesser synes å motivere femåringer til å skrive i barnehagen? Tidsskriftet FoU i Praksis, 3 (2), 45-63.

Johansson, E. (2012). Små barns læring. Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademisk.                                                  

Kanstad, M. (2015). Barnehagen som arena for minoritetsspråklig ettåringers meningsfulle kommunikasjon. I S. Kibsgaard & M. Kanstad (red.), Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv (s. 43-62). Bergen: Fagbokforlaget.

Karsrud, F. T. (2014). Muntlig fortelling i barnehagen. En vei til danning, livsmot og literacy. Oslo: Cappelen Damm.

Kibsgaard, S. (2017) Children’s social play as a pathway to second language acquisition. I A. Hellman & K. Lauritsen (red.), Diversity and social justice in early childhood education: Nordic perspectives. Cambridge Scholars series no. 111-130.

Kibsgaard, S. (2015). Pedagogen i møte med barn fra ulike verdener. I S. Kibsgaard & M. Kanstad (red.), Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv (s. 19-25). Bergen: Fagbokforlaget.           

Kibsgaard, S. (2015). Strategier og forhandlinger som grunnlag for deltakelse i lek. I S. Kibsgaard & M. Kanstad (red.), Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv (s. 27-41). Bergen: Fagbokforlaget.

Kibsgaard, S. (2015). Vil du være vennen min? I S. Kibsgaard & M. Kanstad (red.), Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv (s. 151-165). Bergen: Fagbokforlaget.

Kibsgaard, S. & Kanstad, M. (2015). Pedagogiske implikasjoner. I S. Kibsgaard & M. Kanstad (red.), Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv (s. 167-173). Bergen: Fagbokforlaget            

Kvistad, K. og Søbstad, F. (2005) Kvalitetsarbeid i barnehagen. Oslo. Cappelen Akademiske Forlag. (Kap. 6,7,8,9,10).

Kulset, N. B. (2015). Sang som sosialt handlingsberedskap for andrespråkslærlinger i barnehagen. I S. Kibsgaard & M. Kanstad (red.), Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv (s. 79-94). Bergen: Fagbokforlaget.

Lahey, M. (1988). What is language? I M. Lahey (red.), Language Disorders and Language Development (s. 1-19). Macmillan.

Möllerud, K. H. (1996). Det poetiske språket. Poetisk språkarbeid med barn – en vei til språkglede og språkmestring. Debattserien for barnehagefolk, 4, 30-42.

Nissen, K., Kvistad, K., Pareliussen, I. og Schei, S.H. (2015). Barnehagens hverdagsliv. Refleksjoner rundt læring og danning. Bergen: Fagbokforlaget.

Olsen, T. M. (2015). Utelek som språklæringsarena. I S. Kibsgaard & M. Kanstad (red.), Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv (s. 63-77). Bergen: Fagbokforlaget.

Ottem, E. & Lian, A. (2008). Spesifikke språkvansker I. I I. V. Bele (red.), Språkvansker. Teoretiske perspektiver og pratiske utfordringer (s. 31-43). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.      

Lian, A. & Ottem, E. (2008). Spesifikke språkvansker II: Teori og kognitiv psykologisk forskning. I I. V. Bele (red.), Språkvansker. Teoretiske perspektiver og pratiske utfordringer (s. 43-59). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Palludan, C. (2005). Børnehaven gør en forskel (s. 129-147). København: Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag.

Ryen, E. & Simonsen, H. G. (2015). Tidlig flerspråklighet – myter og realiteter. NOA norsk som andrespråk. 30 (1-2), 195-217.

Rygvold, A. L. & Klem, M. (2016). Spesifikke språkvansker – en begrepsavklaring. Norsk tidsskrift for Logopedi, 1, 18-22.

Semundseth, M. (u. u.). Ansattes bidrag til femåringers språklæring i barnehagen. Tidsskriftet FoU i praksis.                       

Semundseth, M. & Hopperstad, M. H. (2013). Barn lager tekster. Om barn tidlige tekstproduksjoner og de voksnes betydning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Solstad, T. (2011). Litterære samtaler i barnehagen. I L. Gjems & G. Løkken (red.) Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen (s. 92-118). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

van Manen, M. (1993). Pedagogisk takt. Betydningen av pedagogisk omtenksomhet (s. 135-167). Bergen: Caspar forlag.                       

I tillegg til pensumlitteratur forventes det at studentene forholder seg til aktuelt lovverk og rammeplan som er relevante for barnehagesektoren, som for eksempel NoU’er, Stortingsmeldinger og Utdanningsdirektoratets veiledere.

Undervisning, gruppearbeid, selvstudium, IKT-basert veiledning. Veiledning i faste grupper.

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

• HEM1: Alle
• MUN1: Ingen