Tema 1: Trosopplæringens arenaer og ulike former for læring
Studiet fokuserer på hvordan kristen tro formes i forholdet mellom hjem, skole, kirke og samfunn som ulike læringsarenaer. Hvilke utfordringer og muligheter fins når disse arenaene utforskes med tanke på trosopplæring? Temaet har hovedvekt på pedagogisk/didaktisk refleksjon.

Tema 2: Kristen tro og trostradisjon
Studiet går gjennom hovedtema i kristen troslære og kirkens historie. Det som er felles for alle kristne kirkesamfunn drøftes i forhold til viktige spørsmål i økumenisk kontekst, og i refleksjon over synet på ikke-kristne religioner. Temaet har hovedvekt på teologisk refleksjon, men omfatter også vurdering av ulike måter kristen tro har funnet uttrykk på.

Tema 1: Trosopplæringens arenaer og ulike former for læring. Studenten

• kan gjøre rede for hovedtanker i noen sentrale didaktiske tradisjoner som har relevans for trosopplæring: Katekismetradisjonen, sosio-kulturell læring, familiepedagogikk og didaktikk knyttet til teorien om «lærende fellesskap»
• kan vurdere trosopplæringstiltak i tilknytning til ulike læringsarenaer: familie, kirke, skole/barnehage, samfunnet som fellesarena
• har kunnskap om barns utvikling med særlig relevans for trosopplæring
• kjenner metaforer og modeller for læring og kan bruke dem i trosopplæring
• kan anvende relevante estetiske arbeidsformer i trosopplæring

Tema 2: Kristen tro og trostradisjon. Studenten

• kan gjøre rede for kirkens felles trosgrunnlag i hovedtrekk
• kan gjøre rede for hovedtrekk i luthersk trostradisjon i sammenligning med noen andre kristne trostradisjoner
• kan reflektere over kristendom som trostradisjon og som kultur, og over forholdet mellom kristendom og andre religioner
• kan drøfte forholdet mellom dåp og trosopplæring
• har kjennskap til ulike uttrykksformer i kristen trostradisjon, og kan vurdere dem i forhold til relevant religionsteori

Berryman, J. W. (2013). The Spiritual Guidance of Children. Montessori, Godly Play, and the Future. New York / Harrisburg / Denver: Morehouse Publishing. 183 s.

Danbolt, L. J., Engedal, L. G., Stifoss-Hanssen, H., Hestad, K., & Lien, L. (2014). Religionspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap, 2, 8 og 12, 36 s.*

Dokka, T. S. (2007a). Dybde og bredde i trosopplæringa. Prismet, 58(3), 161-170. 10 s.*

Dokka, T. S. (2007b). Trosopplæringas sakramentale forankring. I E. T. Johnsen (red.), Barneteologi og kirkens ritualer (s. 43-54). Oslo: Det praktisk-teologiske seminar. 12 s.

Evenshaug, O. og Hallen, D. (1997). Familiepedagogikk. Oslo: Ad Notam. (Utdrag) Kan også leses som e-bok på Bokhylla.no: (http://www.nb.no/nbsok/nb/56d2d18aec43e739ba7d762d1fe93afd.nbdigital?lang=no#0) 

Haugen, R. (2015). Barns utvikling i barnehagealder: en utviklingspsykologisk innføring. [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. 160 s.

Hirsch, A. (2013, red.). Barnet i familien og menigheten. Oslo: IKO. (s. 8-55). 47 s.

Holmqvist, M. (2012). Trosopplæring som livsstil? Prismet, 63(1), 17-34, 18 s.*

Jensen, R. (2007). Kirkens trosopplæring: historiske og systematisk-teologiske perspektiv. I E. T. Johnsen (red.), Barneteologi og kirkens ritualer (pp. 113-128). Oslo: Det praktisk-teologiske seminar. 16 s.

Kloep, M., Hendry, L. B., & Jensen, K. O. (2003). Utviklingspsykologi i praksis. Oslo: Abstrakt forl. Kap. 3, 28 s.*

Leganger-Krogstad, H. (2012). Trosopplæringen som drivhjul i menighetsutvikling? Fellesskapsopplæring i kirken. I E. Birkedal, H. Hegstad & T. S. Lannem (red.), Menighetsutvikling i folkekirken. Erfaringer og muligheter (pp. 67-86). Oslo: IKO-forlaget.*

Leirvik, O. (2007). Religionspluralisme. Mangfald, konflikt og dialog i Norge. Oslo: Pax Forlag. s. 7-100, 93 sider.

Sagberg, S. (2003). Barns tro, "barnetro" og "voksentro". Om barns møte med konvensjoner for tro. I S. Sagberg & K. Steinsholt (red.), Barnet. Konstruksjoner av barn og barndom (s. 119-134). Oslo: Universitetsforlaget. 15 s.*

Sødal, H. K. (Ed.). (2009). Tro og tradisjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 326 s.

Østrem, S. (2007). Barns subjektskaping og det betydningsfulle tredje leddet. Erfaringer fra barnehagen som utgangspunkt for refleksjon omkring kirkens trosopplæring. Prismet, 58(3), 143-160. 18 s.*

Øystese, R. (2008). Gudsrikeleiken. I S. Sagberg (red.), Barnet i trosopplæringen. Pedagogiske og teologiske refleksjoner over barneteologi, spiritualitet og livssyn (s. 146-166). Oslo: IKO-forlaget. 21 s.

Til sammen: ca 1000 sider. I tillegg kommer dokumenter til tema «møte med ikke-kristne religioner». Det forventes også kjennskap til hovedinnholdet i Den norske kirkes bekjennelsesskrifter:

Brunvoll, A. (Ed.). (1972). Den Norske kirkes bekjennelsesskrifter: ny oversettelse med innledning og noter. Oslo: Lunde. (Som e-bok: http://www.nb.no/nbsok/nb/f48c56bdff4830a19277a65c52bdb37d?index=2#0)

Noen av disse tekstene kan bli tilgjengelige som kompendium (merket *)

Utfyllende litteratur

Bengtson, V. L. (2013). Families and Faith. How Religion is Passed Down Across Generations. New York: Oxford University Press.

Bunge, M, J. (2001, ed.). The Child in Christian Thought. Grand Rapids, Mich. / Cambridge, U. K.: William B. Eerdmans Publishing Company. (Antologi med artikler som kan velges som tekst til gruppearbeid og seminar)

Harbo, S. (1989). Barndomserfaringer og voksentro.  En religionspsykologisk undersøkelse av forholdet mellom tidlig påvirkning og senere holdning til kristendom. Oslo: Universitetsforlaget. (Viktig avhandling om hjemmets betydning for barns trosutvikling) Som e-bok: http://www.nb.no/nbsok/nb/a38488f9971382b42767dcf08e897762?index=1#0

Lønning, P. (1989). Kristen tro. Tradisjon og oppbrudd. Oslo: Universitetsforlaget. (Fremstilling av kristen troslære som går atskillig dypere enn den som er oppført på pensumslisten)

Stordalen, T. (1994). Støv og livspust: mennesket i Det gamle testamente. Oslo: Universitetsforl. (Drøfting av menneskesynet i Det gamle testamente, viktig som bakgrunn for å drøfte menneskesynet også i lys av kristen troslære.) Som PDF-dokument: http://www.stordalen.info/Terje/Bibliography_files/Stordalen,%20Stov-og-...

Arbeids- og læringsformer blir en kombinasjon av forelesning, veiledning og øvelser, samt selvstudium. Øvelser kan legges til både samlinger og selvstudium. Det undervises over de to temaene parallelt.

Samlingene planlegges til følgende datoer:

• Samling 1: 10.-11. september 2015.
• Samling 2: 12-13. november 2015.
• Samling 3: 14.-15. januar 2016.
• Samling 4: 18.-19. februar 2016.
• Samling 5: 31. mars og 1. april 2016.

Det tas forbehold om endringer av datoer.

Veiledning gis både på samlingene og via nett (DMMH anvender plattformen It’s Learning). Det forutsettes at studentene kan benytte eget arbeidssted som tilknytning for øvelser, prosjektoppgave o.l. når det er tjenlig.Det utarbeides egen undervisningsplan med detaljer angående undervisningssamlingene, pensum, og krav til eksamen.