Statusmelding

The course description for the semester you wanted is not published yet. Showing you instead the latest version available.

VUVBU6000 Veiledning i barnehagelærerutdanningen

    • Studiepoeng
      15
    • Undervisningssemester
      2019 høst, 2020 vår
    • Studienivå
      Syklus 1: Videreutdanning lavere grad
    • Studieprogram
      Veiledning i barnehagelærerutdanningen
    • Varighet
      2 semester
    • Eksamenssemester
      2020 vår
    • Emneansvarlig
      Kjersti Nissen
    • Undervisningsspråk
      Norsk
    • Forkunnskapskrav
      Anbefalte forkunnskaper: Bachelorutdanning som barnehagelærer/førskolelærer eller annen treårig pedagogisk bachelorutdanning med tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk som kvalifiserer for pedagogisk lederstilling.

Emneinnhold

Studiet har fire hovedområder som griper inn i hverandre og må ses som et hele. Det vil ikke være mulig å dele opp studiet, og de ulike temaene har ikke egne studiepoeng.

Teoretiske og praktiske perspektiv på veiledning
Studiet gir innblikk i ulike perspektiv på veiledning, og ulike forståelser av veiledningsbegrepet. Sentrale begrep i veiledning er dialog, lytting, ansvar, refleksjon, læring, relasjon, struktur, didaktikk, danning.

Roller i veiledningsrelasjonen
Studiet retter oppmerksomhet mot bevissthet og forståelse for ulike roller i veiledningsrelasjonen, med særlig bevissthet på egen veilederrolle.  Veiledning skjer alltid i en relasjon mellom mennesker og innebærer komplekse samspill både i veiledning individuelt og i gruppe. Å bygge bærende og tillitsfulle relasjoner stiller store krav til veileders faglige- og personlige kompetanse. Å gjennomføre veiledning krever kunnskap og øvelse, og det innebærer å bli kjent med seg selv som veileder. I studiet tar vi utgangspunkt i studentenes egne erfaringer som veileder. Sentrale områder er relasjon, kommunikasjon, anerkjennelse, danningsprosesser. 

Veiledningens plass i utdanning
Studiet gir forståelse for veiledningens plass i profesjonsutdanning. Å være veileder i profesjonsutdanning innebærer å kunne veilede studenten i faglig og personlig arbeid, møte studentens behov og erfaring, kunne støtte og utfordre til videre læring. I dette veiledningsstudiet vil vi skape forståelse for og kunnskap om veiledning og dens hensikter. Noen sentrale områder er kunnskapssyn og kunnskapsdanning, veiledning som læringsform, danningens plass i utdanning, refleksjon og kritiske perspektiver og veiledning på skriftlige tekster.

Etisk bevissthet i veiledning med studenter
Veiledere i profesjonsutdanning står i en kompleks rolle. Studenten skal møtes i sine læringsprosesser samtidig som veileder også skal ta ansvar for å ivareta særlige krav til profesjonskunnskap. Dette krever høy etisk bevissthet. Studiet gir innsikt i ulike dilemma i veiledning knyttet til vurderingsansvar, faglig autoritet og maktforhold i kultur, kunnskap og relasjon. Sentrale tema er den profesjonelle samtalen, veiledning og vurdering, skikkethetsvurdering.

Forventet læringsutbytte

Etter gjennomført studie i veiledning i barnehagelærerutdanningen skal studenten ha kunnskap, holdninger, ferdigheter og generell kompetanse innenfor faget, som gjør at studenten:

Kunnskap:

  • Har kunnskap om veiledningens betydning i profesjonsutdanningen
  • Har kunnskap om dialogens betydning for læring og danning

Ferdigheter:

  • Kan anvende faglige og personlige ferdigheter i å være faglig veileder
  • Kan gjennomføre veiledning, både individuelt og i gruppe
  • Kan anvende ulike spørsmål og metoder
  • Kan anvende ulike kommunikasjonsferdigheter i veiledning
  • Viser faglige refleksjon gjennom skriftlig arbeid

Generell kompetanse:

  • Har innsikt i egen veilederkompetanse og kan analysere og forholde seg kritisk til egen veiledningspraksis
  • Kan skape refleksjon i veiledning 
  • Ser betydningen av og kan anvende veiledning som en læringsform i profesjonsutdanning
  • Har forståelse for sammenhengen mellom veiledning og vurdering
  • Har kunnskap om og forståelse for etiske dilemma og maktforhold i veiledningsrelasjonen
  • Kan ta imot og analysere tilbakemeldinger for å utvikle egen veiledningskompetanse

Pensum

Pensumliste for studieåret 2019-20 

Med forbehold om endringer

Totalt 1081 sider. Pensum merket * finnes i eget kompendium som er tilgjengelig på itslearning.

Aubert, A.M. (2009). Profesjonell relasjonskompetanse kvalitetssikres gjennom anerkjennende kollegaveiledning! I M. Brekke & K. Søndenå (Red.), Veiledningskvalitet (s. 44–57). Oslo: Universitetsforlaget. 15 s.

Biesta, G.J.J. (2014). Utdanningens vidunderlige risiko. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3,4 og 7. 50 s.

Bjørndal, C. (2016). Konstruktive hjelpesamtaler. Oslo: Gyldendal Akademisk forlag. Kap.1–5 (s. 15–107) og kap. 8–12 (s. 158–230). 164 s.

Bjørndal, C. (2009). Hvordan forbedre veiledningssamtalen? I M. Brekke & K. Søndenå (Red.), Veiledningskvalitet (s. 174–194). Oslo: Universitetsforlaget. 14 s.

Boge, M. mfl. (2009). Læring gjennom veiledning. Meningsskaping i grupper (s. 9–139). Bergen: Fagbokforlaget.130 s.

*Brekke, M. (2010). Praksisopplæringens dannende oppgave. I M. Brekke (Red.), Dannelse i skole og utdanning (s. 29–44). Oslo: Universitetsforlaget. 15 s.

Eide, S. B. mfl. (2008). Til den andres beste. En bok om veiledningens etikk (s. 11–163). Oslo: Gyldendal forlag. 152 s.

Engesæter, M. (2017). Utdanningsinstitusjonen: Teori og praksis. I E.K. Høihilder & H. Lund-Kristensen (Red.), Praksisbarnehagen. En arena for læring (s. 46–54). Oslo: Gyldendal Akademisk. 8 s.

*Gjems, L. (2007). Meningsskaping i veiledning. I T. Kroksmark & K. Åberg (Red.), Veiledning i pedagogisk arbeid (s. 153–168). Bergen: Fagbokforlaget. 15 s.

*Handal, G. (2007). Veilederen – guru eller kritisk venn? I T. Kroksmark & K. Åberg (Red.), Veiledning i pedagogisk arbeid (s. 23–33). Bergen: Fagbokforlaget. 10s.

Hatlem, M. & Belseth, K.A. (2017). Studentens rolle: «å være i lære». I E.K. Høihilder & H. Lund-Kristensen (Red.), Praksisbarnehagen. En arena for læring (s. 76–88). Oslo: Gyldendal Akademisk. 12 s.

*Karlsson, B (2006). Dialektisk relasjonsteori som grunnlag for faglig veiledning. I A-L. Teslo (Red.), Mangfold i faglig veiledning for helse- og sosialarbeidere (s. 157–180). Oslo: Universitetsforlaget. 23 s.

*Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori (s. 301–332). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 31 s.

*Lindseth, A. (2009). Dannelsens plass i profesjonsutdanninger. I Dannelsesutvalget for høyere utdanning, Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre (s. 21–27). Innstilling fra Dannelsesutvalget for høyere utdanning. 6 s.

Sando, S. (2017). Mot, møter og faglighet. I E.K. Høihilder & H. Lund-Kristensen (Red.), Praksisbarnehagen. En arena for læring (s. 90–105). Oslo: Gyldendal Akademisk. 15 s.

Simonsen, B. (2017). Praksis som læringsarena. I E.K. Høihilder & H. Lund-Kristensen (Red.), Praksisbarnehagen. En arena for læring (s. 19–25). Oslo: Gyldendal Akademisk. 6 s.

Skau, G. M. (2017). Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker (s. 15–177). Oslo: Cappelen Damm Akademiske forlag. 162 s.

Søndenå, K. (2004). Kraftfull refleksjon i lærerutdanninga (s.10–114). Oslo: Abstrakt forlag. 104 s.

Tholin, K.R. & Moser, T. (2017). Barnehagelæreren – en (ut-)forskende tilnærming til praksis. I E.K. Høihilder & H. Lund-Kristensen (Red.), Praksisbarnehagen. En arena for læring (s. 27–43). Oslo: Gyldendal Akademisk. 16 s.

Tveiten, S. (2013). Veiledning – mer enn ord (s.19–137). Bergen: Fagbokforlaget. 118 s.

*Østern, T.P. og Engelsrud, G.(2014). Kontakt, kommunikasjon og ledelse som lærerkropp. I A-L. Østern (Red.), Dramaturgi i didaktisk kontekst (s. 69–84). Bergen: Fagbokforlaget. 15 s.

Arbeids- og læringsaktiviteter

Det forventes at studentene er til stede i undervisningen. Dette er begrunnet i synet på læring der kunnskapen utvikles gjennom dialog, diskusjoner og samarbeid med medstudenter og faglærere. Derfor vektlegges en dialogisk forelesningsform med stor studentaktivitet. Egenutvikling som veileder og refleksjoner knyttet til egne erfaringer med studentveiledning står sentralt.

Innholdet vil forøvrig være teoriformidling, erfaringsdeling, praktiske veiledningsøvinger og faglig dialog både i gruppe og plenum. Selvstudium og drøfting på nett vil være egnete arbeidsformer gjennom hele studiet.

Mellom samlingene kreves veiledning på egen arbeidsplass og skriftlig refleksjonsarbeid.

Obligatoriske arbeidskrav

Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskravArbeidskravets form (hva vurderes)Gruppering
VBU-AK1a: Gjennomført minst 2 veiledninger på egen arbeidsplass, med påfølgende logg med faglig refleksjonRapport/refleksjonsskrivIndividuell
VBU-AK1b: Gjennomført minst 2 veiledninger på egen arbeidsplass, med påfølgende logg med faglig refleksjonRapport/refleksjonsskrivIndividuell
VBU-AK2: Meg selv som veileder. Individuelt skriftlig essay, med veiledning fra faglærer. Bearbeides til mappebidrag 1. Skriftlig oppgaveIndividuell
VBU-AK3: Presentere film fra egen veiledning, som grunnlag for veiledning med faglærer, jfr mappebidrag 2Framføring/presentasjonIndividuell
OBLTS: Deltakelse på minst 80% av veiledning i undervisningsgrupperOppfylt krav om tilstedeværelse i undervisningIndividuell

Obligatoriske arbeidskrav

Arbeidskravets form (hva vurderes):Rapport/refleksjonsskriv
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:VBU-AK1a: Gjennomført minst 2 veiledninger på egen arbeidsplass, med påfølgende logg med faglig refleksjon
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Rapport/refleksjonsskriv
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:VBU-AK1b: Gjennomført minst 2 veiledninger på egen arbeidsplass, med påfølgende logg med faglig refleksjon
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:VBU-AK2: Meg selv som veileder. Individuelt skriftlig essay, med veiledning fra faglærer. Bearbeides til mappebidrag 1.
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Framføring/presentasjon
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:VBU-AK3: Presentere film fra egen veiledning, som grunnlag for veiledning med faglærer, jfr mappebidrag 2
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:OBLTS: Deltakelse på minst 80% av veiledning i undervisningsgrupper
Gruppering:Individuell

Vurderinger

VurderingsformKodeGrupperingTid/omfangEnhetVektingSensorordningHjelpemidlerMerknader
Mappeeksamen MAP1Individuell1semester100 %InternAlle2 individuelle mappebidrag

Vurderinger

Vurderingsform:Mappeeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:1
Enhet:semester
Vekting:100 %
Merknader:2 individuelle mappebidrag
Hjelpemidler:Alle
Kode: MAP1
Sensorordning:Intern

Karakterskala

A-F

Informasjon om eksamen/vurdering i emnet

Mappebidrag 1: Skriftlig essay med tema «Meg selv som veileder»
Mappebidrag 2: Skriftlig refleksjon over egen læringsprosess
Se egen presiseringsinstruks
På mappeeksamen gis det en samlet karakter hvor mappe 1 teller om lag 70 % og mappe 2 om lag 30 % av karakteren

Arbeidskrav VBU-AK1a og VBU-AK1b erstatter tidligere VBU-AK1

Vektingsreduksjoner

Emne som gir vektingsreduksjonVektingsreduksjon
Beståtte emner innen Pedagogisk veiledning for praksislærere vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet.

Vektingsreduksjoner

Emne som gir vektingsreduksjon:Beståtte emner innen Pedagogisk veiledning for praksislærere vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet.
Vektingsreduksjon: