I tredje studieårs praksis skal studenten foruten å ha ledelseskompetanse også ha et samfunnsperspektiv på egen yrkesrolle.

Læringsutbytte etter gjennomført barnehagepraksis i 3. studieår.

Studenten

1. viser kunnskap om ulike lederfunksjoner i barnehagen
2. viser kunnskap om og ferdigheter i pedagogisk ledelse
3. kan reflektere over sin egen evne til å veilede og lede grupper av barn og personale
4. kan planlegge, gjennomføre/lede, og vurdere endrings- og utviklingsarbeid i barnehagen
5. viser innsikt i og evne til å bruke egnede metoder og verktøy i vurderings-, utviklings, og dokumentasjonsarbeid
6. kan samarbeide med foreldre/foresatte
7. viser kunnskap om og kan reflektere over barnehagens pedagogiske arbeid med skolestarterne
8. viser kunnskap om og kan aktivt reflektere over profesjonsetikk og barnehagelærerprofesjonen i et samfunnsperspektiv

Studenten skal være aktivt deltagende i barnehagen og samarbeide med personalet i sine praksisoppgaver og den daglige virksomheten

Oppgaver i praksis:

• Ferdigstille praksiskontrakt innen 1. uke i praksis.
• Tre uker lederansvar som inkluderer et endrings /utviklingsarbeid med fokus på innholdet fra kunnskapsområdene språk, tekst og matematikk, natur, helse og bevegelse og ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid. Samarbeid med medarbeidere og barnegruppe inngår i lederansvaret.
• Lede minst en planlagt veiledningssekvens med en eller flere medarbeidere i tilknytning til gjennomføring av endrings- og utviklingsarbeidet.
• Lede minst ett personal eller avdelingsmøte, og ev. foreldremøte som avholdes i praksisperioden.
• Observere ett barns lek, aktivitet, samspill, språk, motorikk osv., som grunnlag for å gjøre seg kjent med barnets ressurser og muligheter. Skriv en helhetlig oppsummering av barnets ressurser og muligheter. 
• Delta aktivt i og ta ansvar i møter med foreldre/foresatte, og lede en foreldresamtale.
• Få kunnskap om barnehagens arbeid med overgangen barnehage - skole gjennom f.eks. en samtale med pedagogisk leder, deltakelse i arbeidet med skolestarterne og samtaler med femåringer.
• Reflektere muntlig og skriftlig over egen profesjonsidentitet og handlingspraksis med utgangspunkt i eget grunnsyn.

Etter praksis:

• Studenten skriver en egenvurdering med utgangspunkt i læringsutbyttene (se mal under "Praksisdokumenter" på DMMHs nettsider)

Midtveisvurdering skal gjennomføres midt i praksis. Det er praksislærer som har ansvar for vurderingen, men studenten skal også forberede seg ved å reflektere over kriteriene for vurderingen.

• Vurderingskriterier for alle fire studieår:
• Studentens evne til kontakt og samspill med barn
• Studentens forberedelse til praksis (jfr. praksiskontrakt)
• Studentens møte med utfordringer
• Studentens ansvar for egen læring
• Studentens evne til selvvurdering
• Studentens evne til å se sammenheng mellom teori og praksis både skriftlig og muntlig
• Studentens evne til utprøving av egne ideer og kreativ problemløsning
• Studentens ansvarlighet i forhold til fremmøte, avtaler, arbeidsoppgaver og samarbeid
• Læringsutbyttebeskrivelse 3. studieår

Egenvurderingen vurderes til godkjent/ikke godkjent og må være godkjent for at praksis i sin helhet kan vurderes til bestått. Den skal leveres innen 6 virkedager etter fullført praksis. Ved ikke godkjent egenvurdering gis det mulighet til å levere en gang til. Dersom den vurderes til ikke godkjent, får studenten 5 virkedager til å forbedre den. Om egenvurdering ikke er levert innen fastsatt innleveringsfrist, regnes dette som et forsøk. Studenter som har fått restpraksis grunnet gyldig fravær, vil få ny innleveringsfrist for egenvurderingen.

Karakter på gjennomført praksis settes av praksislærer, i samarbeid med barnehagens styrer og praksisveileder fra høgskolen.

Studenten skal gjennomføre 25 dager praksis. Ev. fravær må tas igjen på undervisningsfrie dager etter nærmere avtale med praksislærer.

Studenten er forpliktet til å sette seg inn i praksishåndboken og Retningslinjer for praksisopplæringen ved DMMH