Statusmelding

The course description for the semester you wanted is not published yet. Showing you instead the latest version available.

BNBUL1000 Barns utvikling, lek og læring

    • Studiepoeng
      20
    • Undervisningssemester
      2019 høst, 2020 vår
    • Studienivå
      Syklus 1: Bachelorgradsstudium
    • Studieprogram
      Barnehagelærerutdanning med vekt på natur- og friluftsliv
    • Varighet
      2 semester
    • Eksamenssemester
      2019 høst, 2020 vår
    • Emneansvarlig
      Pål Gerhard Rystad
    • Undervisningsspråk
      Norsk

Godkjent av

Camilla Kalvatn Egset

Emneinnhold

Kunnskapsområdet skal gi studentene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse til å kunne legge til rette for og lede lek, læring og danningsprosesser i barnehagen. Kunnskaper om og evne til kritisk vurdering av teorier og forskning om barns utvikling på ulike områder i et samfunn preget av mangfold, endring og kompleksitet er grunnleggende kompetanse for barnehagelærere.

Kunnskapsområdet bygger på et syn på barn og et verdigrunnlag som framhever barns rett til å bli hørt, sett og inkludert i fellesskapet, og til å påvirke og medvirke i egen læring og utvikling. I en helhetlig forståelse av barns utvikling, læring og danning framheves leken som en grunnleggende livs- og læringsform både ut fra dens egenverdi og som grunnlag for allsidig utvikling.

Kunnskapsområdet bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene pedagogikk, norsk, fysisk fostring og naturfag.

Forventet læringsutbytte

Kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring består av tre overordnede tema, med hver sine læringsutbyttebeskrivelser.

Tema 1: Barn i utvikling, lek og læring

Læringsutbytte etter gjennomført studium av kunnskapsområdet. Studenten:

  • har kunnskap om ulike teorier og forskning om barns utvikling, lek, læring og danning, med særlig vekt på naturen og uterommets muligheter
  • har kunnskap om leken som fenomen i barndommen og som arena for læring, vennskap og samspill med barn
  • har kunnskap om og ferdigheter i kommunikasjon, samspill og lek med barn
  • har kunnskap om de yngste barna i barnehagen
  • har kunnskap om og innsikt i ulike forståelser av barn og barndom i et historisk perspektiv

Tema 2: Profesjonelle og etiske utfordringer:

  • har kunnskap om og ferdigheter i kommunikasjon og samarbeid med medarbeidere og foresatte
  • kan gå inn i omsorgsfulle relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og anerkjennelse, og framstå som en bevisst rollemodell
  • kan legge til rette for sporløs ferdsel og kjenner hvilke rettigheter og plikter allemannsretten medfører

Tema 3: Pedagogisk arbeid i barnehagen

  • kan anvende faglig kompetanse i praktiske og teoretiske problemstillinger
  • har kunnskap om og ferdigheter i observasjon og pedagogisk dokumentasjon
  • har kunnskap om og ferdigheter i didaktisk tilrettelegging og å lede barn i leke- og læringsprosesser med fokus på barns medvirkning

Pensum

Pensumlisten gjelder for 2019/2020

Titler merket med * finnes i digitalt kompendium. 

 

Amundsen, H.M. (2013). Danning til livet – et fortolkende prosjekt. I K. Steinsholt & M. Øksnes (Red.), Danning i barnehagen. Perspektiver og muligheter (s. 169-185). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (16 s.)*

Askland, L. (2011). Kontakt med barn. Innføring i førskolelærerens arbeid på grunnlag av observasjoner. Oslo: Gyldendal. Kap. 1-7 (208 s.)

Berg, A. (2018). Observasjon av barns motorikk. I E.B.S. Sandseter, Hagen, T.L. & T. Moser (Red.), Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse (s.238-252) (3. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. (14 s.)

Birkeland, Å. & Carson, N. (2017). Veiledning for barnehagelærere (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap 2, 3 7 (48 s.)

Brønstad, E. (2019). Lekens egenverdi. I Frønes, M.H. og Glaser, V. (Red.), Praksisbok for barnehagelærerstudenten (s. 91-102). Oslo: Universitetsforlaget. (11 s.)

Christoffersen, S. Aa. (2011). Profesjonsetikk som dømmekraft. I S. Aa. Christoffersen (Red.), Profesjonsetikk. Om etiske perspektiver i arbeidet med mennesker (s. 65-88). (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (23 s.)*

Drugli, M.B. (2018). Emosjonell utvikling og tilknytning. I Glaser, V., Størksen, I. og Drugli, M.B (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s. 49-78) (2.utg.) Bergen: Fagbokforlaget. (29 s.)

Dysthe, O., Hertzberg, F. & Hoel, T. (2010). Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning (2. utg.) Oslo: Abstrakt forlag (224 s.)

Egset,C.K, & Neraas, S. (2018). Humla. I Frønes, M.H. og Glaser, V (Red.), Praksisbok for barnehagelærerstudenten (s.153-162). Oslo: Universitetsforlaget . (9 s.)

Fennefoss, A. T. & Jansen, K. E. (2004). Praksisfortellinger. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1-4 (21 s.)

Fætten, S. A. (2019). Verdier i praksis. I Frønes, M.H. og Glaser, V (Red.), Praksisbok for barnehagelærerstudenten (s.21-34). Oslo: Universitetsforlaget. (s. 13)

Frønes, M. H. (2019). Med blikket som redskap.  I Frønes, M.H. og Glaser, V (Red.), Praksisbok for barnehagelærerstudenten (s. 79-90). Oslo: Universitetsforlaget. (s. 11)

Glaser, V. (2018). Grunnlaget for barns utvikling. I Glaser, V., Størksen, I. og Drugli, M.B (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s. 11-24) (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (13 s)

Glaser, V. (2018). Ulike psykologiske retninger og perspektiver. I Glaser, V., Størksen, I. & Drugli, M. B. (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s.25-48) (2.utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (24 s.)

Gunnestad, A. (2014). Didaktikk for barnehagelærere. En innføring (5. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Kap.1-4 (136 s.)

Jagtøien, G.L. & Hansen, K. (2018). Fysisk vekst og modning. I E. B. S. Sandseter, Hagen,T. L. & T. Moser (Red), Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse (s.103-129) (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (26 s.)

Heldal, M. (2019). Veiledning i praksis. I Frønes, M.H. og Glaser, V. (Red.), Praksisbok for barnehagelærerstudenten (s. 177-190). Oslo: Universitetsforlaget. (13 s.)

Høigård, A. (2013). Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig (3.utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1 og 2 (105 s.)

Kanstad, M. (2019. De yngste i barnehagen – og et utvidet relasjonskompetansebegrep. I Frønes, M.H. og Glaser, V. (Red.), Praksisbok for barneahgelærerstudenten (s.127-138). Oslo: Universitetsforlaget. (11 s.)

Kloep, M. & Hendry, L. B. (2003). Utviklingspsykologi i praksis, Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 2 og 3 (65 s.)

Kibsgaard, S. & Sandseter, E.B.S. (2018). Bevegelseslek i barnekulturen, tradisjoner og kulturelt mangfold. I E. B. S. Sandseter, Hagen, T. L. & T. Moser (Red.), Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse (s.67-82) (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (15 s.)

Kristiansen, T. (2018) Medvirkning i barnehagen.  I Frønes, M.H. og Glaser, V. (Red.), Praksisboka for barnehagelærerstudenten ( s.49-62). Oslo: Universitetsforlaget (13 s.).

Krogstad, A., Hansen, G., Høyland, K. & Moser, T. (Red.) (2012). Rom for barnehage. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4 (15 s.)

Langholm, G. (Red.), Hilmo, I., Holter, K., Lea, A. & Synnes, K. (2017). Forskerfrøboka. (2.utg.) Oslo: Fagbokforlaget. Kap 1-3, (77 s.)

Lehn, E.W. (2019). «Æ vil værra med på leiken». I Frønes, M. H. Og Glaser, V. (Red.), Praksisbok for barnehagelærerstudenten (s. 103-116). Oslo: Universitetsforlaget. (13s)

Lorentzen, R. (2019). Barnehagens årsplanarbeid. I Frønes, M. H. og Glaser, V. (Red.), Praksisbok for barnehagelærerstudenten (s. 63-78). Oslo: Universitetsforlaget. (15 s.)

Lundheim, R. (2000). Kunnskapsbasert naturopplevelse. I K. Furuset (Red.), Ut, naturligvis! Barn, natur og uteaktiviteter (s. 33-37).Trondheim: DMMHs publikasjonsserie nr 2 (5 s.)*

Nordland, E. (2004). Gruppen som redskap for læring. (3. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. Kap. 2, 4, 5 og 6. (61 s.)

Nome, D. Ø. (2018). De yngste barna- medvirkning og danning. I Glaser, V., Størksen, I. & Drugli, M. B. (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s.523-534) (2.utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (11 s.)

Nissen, K. (2019). Danningsprossesser i barnehagen. I Frønes, M. H. og Glaser, V. (Red.), Praksisbok for barnehagelærerstudenten (s. 63-78). Oslo: Universitetsforlaget. (15 s.)

Moser, T. (2018). Barns kroppslighet som en del av barnehagens helhetlige dannelsesoppdrag. I E. B. S. Sandseter, Hagen, T. L. & T. Moser (Red.), Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse (s.22-40) (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (18 s.)

Moser, T. (2018). Motorikk, utvikling og læring – en kort innføring i grunnleggende begreper og forståelser. I E. B. S. Sandseter, Hagen, T.L. & T. Moser (Red.), Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse (s.130-152) (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (22 s.)

Olofsson, B.K. (1993). Hva er lek? I I lekens verden. Oslo: Pedagogisk forum. (s.11-29.18 s.)*

Powell, B., Cooper, G., Hoffman, K. & Marvin, B. (2015). Trygghetssirkelen-en tilknytningsbasert intervensjon. Oslo: Gyldendal Akademisk (s. 46-78. 32 s.)*

Sando, O.J. (2018). Koordinasjon. I E. B. S. Sandseter, Hagen, T. L. & T. Moser (Red.), Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse (s.153-163) (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (10 s.)

Størksen, I. (2018). Sosial utvikling. I Glaser, V., Størksen, I. & Drugli, M. B. (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s.25-48) (2.utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (23 s.)

Størksen, I. (2018). Selvregulering.  I Glaser, V., Størksen, I. & Drugli, M. B. (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s.189-201) (2.utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (12 s.)

Tholin, K.R. (2018). Omsorg usynliggjøres og trenger en tydeligere posisjon. I Glaser, V., K. H. Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad, (Red.), Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen (s.59-70) (2.utg.). Oslo: Universitetsforlaget (12 s.).

Waaler, R. (1999). Med barn på tur i naturen – Rettigheter og plikter. I T.E. Bagøien (Red.), Barn i friluft. Om verdifullt friluftsliv (s.153-189) Oslo: Sebu forlag. (36 s.)*

Öhman, M. (2012). Det viktigste er å få leke. Oslo: Pedagogisk forum. Kap. 4-15 og 19 (158 s.)

 

Utdelt materiale kommer i tillegg.

Arbeids- og læringsaktiviteter

Se avsnittet «Arbeids-, lærings- og vurderingsformer» i studieplanens generelle del.

Obligatoriske arbeidskrav

Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskravArbeidskravets form (hva vurderes)Gruppering
B-NO1: De yngste barnas dialog og samspill Skriftlig oppgaveIndividuell
B-PD1: Gjennomført 1. utkast semesteroppgaveSkriftlig oppgaveIndividuell
B-PD2: Om gruppeprosesser, muntlig fremføringSkriftlig oppgaveGruppe
B-TF1: Barn i utviklingSkriftlig oppgaveIndividuell
OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelseOppfylt krav om tilstedeværelse i undervisningIndividuell

Obligatoriske arbeidskrav

Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:B-NO1: De yngste barnas dialog og samspill
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:B-PD1: Gjennomført 1. utkast semesteroppgave
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:B-PD2: Om gruppeprosesser, muntlig fremføring
Gruppering:Gruppe
Arbeidskravets form (hva vurderes):Skriftlig oppgave
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:B-TF1: Barn i utvikling
Gruppering:Individuell
Arbeidskravets form (hva vurderes):Oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning
Kode, navn og ev. beskrivelse av arbeidskrav:OBLTS: Obligatorisk tilstedeværelse
Gruppering:Individuell

Vurderinger

VurderingsformKodeGrupperingTid/omfangEnhetVektingSensorordningHjelpemidlerMerknader
Skriftlig skoleeksamenSEK1Individuell4timer40 %Intern Eksamen i høstsemesteret.
OppgaveOPG1Individuell1semester60 %Intern Innlevering i vårsemesteret

Vurderinger

Vurderingsform:Skriftlig skoleeksamen
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:4
Enhet:timer
Vekting:40 %
Merknader:Eksamen i høstsemesteret.
Hjelpemidler:
Kode:SEK1
Sensorordning:Intern
Vurderingsform:Oppgave
Gruppering:Individuell
Tid/omfang:1
Enhet:semester
Vekting:60 %
Merknader:Innlevering i vårsemesteret
Hjelpemidler:
Kode:OPG1
Sensorordning:Intern

Karakterskala

A-F

Informasjon om eksamen/vurdering i emnet

Arbeidskrav som må være godkjent for å få adgang til eksamen:

  • SEK1: Ingen
  • OPG1: Alle

Vektingsreduksjoner

Emne som gir vektingsreduksjonVektingsreduksjon
Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet.Varierer

Vektingsreduksjoner

Emne som gir vektingsreduksjon:Beståtte emner innen det samme kunnskapsområdet fra andre studieplaner vil kunne utløse vektingsreduksjon for dette emnet. Studieadministrasjonen vil gi mer informasjon om dette til studenter med overgang til dette studieprogrammet.
Vektingsreduksjon:Varierer