Studieplan for Barnehagepedagogikk, del 1 2025-26
Studieplan for Barnehagepedagogikk, del 1 2025-26
- Studiepoeng30
- StudiebelastningDeltid (50 %)
- Gjelder for kull2025
- UndervisningsspråkNorsk
- Studieprogramnavn, bokmålBarnehagepedagogikk, del 1
- Studieprogramnavn, nynorskBarnehagepedagogikk, del 1
- Studieprogramnavn, engelskEarly Childhood Education and Care, Part 1
- StudienivåSyklus 1: Videreutdanning lavere grad
- Varighet2 semester
- StudieprogramlederSissel Dahlen Fjæran
Generell informasjon
Vedtaksdato
Vedtaksorgan
Neste periodiske evaluering
Kostnader
Om studieprogrammet
Studiet Barnehagepedagogikk, del 1 (30 studiepoeng) inngår som del av videreutdanningen i barnehagepedagogikk (60 studiepoeng på bachelornivå) og består av følgende to atskilte enheter:
Del 1: Barnehagepedagogikk (30 studiepoeng)
Del 2: Småbarnspedagogikk (30 studiepoeng)
Studieenhetene (Del 1 og del 2) veksler på med oppstart annet hvert år og det er likegyldig hvilken rekkefølge de tas i. Studiet består av innholdselementer fra barnehagelærerutdanningen. Videreutdanningen i barnehagepedagogikk gir den definerte målgruppen kompetanse som er likestilt med barnehagelærerutdanning. Studiet henter innhold fra gjeldende rammeplan for barnehagelærerutdanningen. Avlagt studium gir ikke yrkestittelen barnehagelærer, men sammen med utdanningen som ligger i opptakskravet kvalifiserer denne videreutdanningen (30 + 30 studiepoeng) til stillinger som pedagogisk leder og styrer i barnehage.
Del 1 - er spesielt rettet mot arbeidet med barn over 3 år og er delt inn i følgende 3 temaområder:
- Barns utvikling, lek og læring
- Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid
- Didaktiske perspektiver i barnehagen
Temaområde 1: Barns utvikling, lek og læring
Dette temaområdet bidrar til faglige innsikt som er nødvendig for å kunne arbeide pedagogisk med en helhetlig tilnærming til lek, læring, omsorg og danning i et mangfoldig samfunn.
Temaområdet bygger på barnehagens verdigrunnlag som reflekterer et syn på barn som selvstendige aktører med rett til å bli sett, hørt, bekreftet, verdsatt og inkludert i fellesskapet. Barns rett til å medvirke i eget liv og virke i barnehagehverdagen vektlegges. Kunnskap om barns utvikling, lek, læring og danning, samt relasjoner preget av trygghet og anerkjennelse blir løftet fram som grunnlag for pedagogisk arbeid.
Lek er en livs- og læringsform med egenverdi og har avgjørende betydning for allsidig utvikling. Tema som belyses er leken som fenomen, sentrale lekteorier, lekens psykologiske, pedagogiske og kulturelle betydning, og leken som en del av hverdagen i barnehagen.
Syn på barn og barndom sees i lys av historiske og samtidige perspektiver, og ligger til grunn for profesjonsetiske refleksjoner.
Livsmestring, observasjon, foreldresamarbeid, estetiske kommunikasjon, barns motorikk og kroppslighet, språkutvikling og overgangen mellom barnehage og skole inngår også i dette temaområdet.
Temaområde 2: Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid
Dette temaområdet setter søkelys på ledelse i barnehagen; av barna, det pedagogiske arbeidet, og av personalet.
God pedagogisk ledelse er en forutsetning for kvalitet i barnehagen. Å være leder i barnehagen krever evne til å utvikle et godt pedagogisk miljø for og med både barna og de ansatte. Utvikling av egen lederrolle, verdibevissthet, refleksjoner over profesjonsetiske spørsmål, etiske dilemmaer og maktforhold knyttet til ledelse og lederrollen blir derfor vektlagt. Barnehagen skal være en lærende organisasjon og kunnskap om, og kompetanse i å lede utviklingsarbeid, kollektive læringsprosesser, og å kunne skape kultur for læring og endring, er derfor også sentrale tema.
Lover, styringsdokumenter og politiske prosesser som styrer og påvirker barnehagens samfunnsmandat er også aktuelle.
Temaområde 3: Didaktiske perspektiver i barnehagen
I dette temaområdet kobles barnehagen som pedagogisk virksomhet til didaktikkens kjerneelementer; planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering.
Didaktisk arbeid står i spenninger mellom planer, struktur, rammer og mål på den ene siden og ivaretakelse av barns medvirkning, det spontane og uforutsigbare på den andre. Å forholde seg til, og kritisk vurdere, denne spenningen er en viktig del av didaktisk kompetanse i barnehagen og vektlegges. Utøvelse av faglig skjønn og improvisasjon i det didaktiske arbeidet er også sentralt.
Målgruppe
Studiet er tilrettelagt for studenter som allerede har en treårig pedagogisk utdanning, og som ønsker å arbeide som pedagog, pedagogisk leder eller styrer i barnehage.
Opptakskrav og rangering
Opptakskrav
Bachelorgrad eller annen relevant profesjonsutdanning av minimum 3 års varighet innen en av følgende profesjoner:
- allmennlærer/grunnskolelærer
- faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn)
- spesialpedagog
- barnevernspedagog
- kateket
- steinerhøyskolens bacherlorutdanning i førskolepedagogikk/barnehagepedagogikk
- steinerhøyskolens lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
Søkere med spesialpedagogutdanning må dokumentere minimum 70 dager veiledet praksis som del av utdanningen for å kvalifisere for opptak. For de øvrige utdanningene er omfanget av veiledet praksis spesifisert i rammeplan eller tilsvarende. Det må kunne dokumenteres at den veiledede praksisen er gjennomført i barnehagen eller i småskoletrinnet.
Rangering
Rangering gjøres etter rangeringsreglene i forskrift om studier ved DMMH § 2-7a. Fortrinnsrett gis til dem som tidligere har avlagt 30 studiepoeng fra Barnehagepedagogikk, del 2: Småbarnspedagogikk ved DMMH eller andre studiesteder.
Søkere med utenlandsk lærerutdanning
Søkere med lærerutdanning fra utlandet må dokumentere godkjenning som lærer fra Utdanningsdirektoratet eller NOKUT (f.o.m. 2020). Dokumentasjonen må vise undervisningskompetanse fra 1. trinn i grunnskolen. Se NOKUTs nettsider for mer informasjon.
Søkere som har morsmål fra land utenfor Norden, må dokumentere at man oppfyller språkkrav i norsk og engelsk i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning § 2-2.
Læringsutbytte
Etter gjennomført studium har kandidaten følgende overordnede læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Kandidaten
- har bred pedagogikkfaglig og fagdidaktisk kunnskap,
- har bred kunnskap om ledelse og tilrettelegging av didaktisk arbeid i barnehagen
- har bred kunnskap om lek, omsorg, læring og danning
- har kunnskap om barns rettigheter og medvirkning i barnehagen
- har oppdatert kunnskap om faktorer som bidrar til et godt psykososialt miljø og barns opplevelse av livsmestring
- Har kunnskap om foreldresamarbeid i barnehagen
- har kunnskap om barns utvikling og overganger i barns liv, spesielt overgangen fra barnehage til skole
- har kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, multimodale tekstkompetanser, og om analyse av barns muntlige språk
- har kunnskap om estetisk kommunikasjon og barns kultur
- har kunnskap om barnehagen som lærende organisasjon, veiledning og ledelse av utviklingsarbeid
- har kunnskap om yrkesetiske problemstillinger, lærerprofesjonens etiske plattform og rammeplanens verdigrunnlag
- har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
Ferdigheter
Kandidaten
- kan bruke sin faglighet til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, utforsking, læring, og utvikling samt til å begrunne sine valg
- kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
- viser ferdigheter i kommunikasjon, samspill og lek med barn
- evner å gå inn i omsorgsfulle relasjoner, preget av innlevelse og anerkjennelse
- kan observere, vurdere, stimulere og støtte barns evner og allsidige utvikling i samarbeid med deres foresatte og andre relevante instanser
- kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
- Kan anvende didaktikk som arbeidsredskap, og lede didaktiske prosesser i sitt team
- kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger iverksette tiltak.
- kan observere og analysere arbeidet i barnehagen i et samfunns- og organisasjonsperspektiv
- Kan reflektere kritisk over egen og avdelingens praksis og lede kollektive lærings- og refleksjonsprosesser
- Viser evne til å samarbeide med, lede og veilede medarbeidere
- kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring.
- fremstår som en god rollemodell som arbeider for et godt psykososialt miljø i barnehagen
- kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling.
Generell kompetanse
Kandidaten
- har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver.
- kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
- kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
- kan tilrettelegge og reflektere over barnehagens innhold på en måte som inkluderer barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning
- har endrings- og utviklingskompetanse
- kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.
Organisering av studiet
Studieprogrammet består av 30 studiepoeng, er samlingsbasert og går over to semestre med eksamen i siste semester. Samlingene er organisert som 3 ukessamlinger (5 undervisningsdager pr. uke) og 10 dager praksis i barnehage. Studiet er på bachelornivå.
Planen omfatter fagene pedagogikk (13 studiepoeng), drama, musikk, og fysisk aktivitet og helse (3 studiepoeng til hvert fag), samfunnsfag og norsk (4 studiepoeng til hvert fag).
Studiemodell
- F - Fordypning
- O - Obligatorisk
- S - Spesialisering
- V - Valgfritt
Emne | Type | 2025 høst | 2026 vår |
---|---|---|---|
- | 30 | ||
- | |||
Sum (30 total) | 0 | 30 |
Krav om skikkethet og autorisasjon
Skikkethet er regulert av forskrift til universitets- og høyskoleloven kapittel 7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 28. juni 2024 med hjemmel i lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler § 12-3.
Alle involverte parter er forpliktet til å melde fra dersom de er bekymret for studenters skikkethetsvurdering. Slik bekymring meldes til skikkethetsansvarlig ved høgskolen.
Øvrige krav
Politiattest
Politiattest er spesifikt knyttet til praksisdelen av utdanningen, men kreves allerede ved oppstart. Studenter skal levere politiattest ved studiestart og senest innen 14 dager etter studiestart. Studenter som unnlater å levere politiattest, tildeles ikke praksisplass. Det vises til av forskrift til universitets- og høyskoleloven kapittel 6, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 28. juni 2024 med hjemmel i lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler § 12-2.
Tuberkulosekontroll
Skjema for tuberkulosekontroll leveres ferdig utfylt innen 15. september. Skjemaet ligger på DMMHs nettsider. Mer informasjon om krav finnes i forskrift om tuberkulosekontroll og på folkehelseinstituttets nettsider www.fhi.no.
Taushetsplikt
Studenter ved DMMH er underlagt taushetsplikt, jf. forvaltningsloven § 13 og lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler § 12-7. Gjennom å godta sin utdanningsplan, gir studentene en bekreftelse på at de har lest og forstått innholdet i disse lovbestemmelsene, samt at de samtykker i å overholde kravet om taushetsplikt.
Praksis
Praksis og egenvurdering, vurderes til bestått / ikke bestått . Bestått praksis er et vilkår for å gå opp til eksamen i emnet VUBHP6000.
Se emnebeskrivelse for BHPPRA600.
Læringsaktiviteter og vurderingsformer
Studiet er organisert i tre samlinger ved DMMH med 5 undervisningsdager pr samling. Studentene skal ha medansvar og medinnflytelse i studiet. Egenaktivitet og selvstendig innsats kreves for å bli godt forberedt til samarbeid med barn, kolleger, foreldre og nærmiljøet både i studiet og i en livslang læringsprosess. I studiets samlingsuker vektlegges studentaktive lærings- og undervisningsformer. Undervisningen vil variere mellom dialogbasert undervisning, forelesning, refleksjoner og arbeid i grupper. Studiet som baseres hovedsakelig på egeninnsats og selvstudieum, fordrer at studenten arbeider selvstendig med pensumlitteratur, refleksjoner og oppgaver mellom samlingene.
Obligatorisk tilstedeværelse
Det er krav om minimum 70 % tilstedeværelse i all undervisning.
Praksisopplæringen er obligatorisk. Alt fravær må tas igjen.
Obligatoriske arbeidskrav
For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha oppfylt alle obligatoriske arbeidskrav, jf. § 5-2 i forskrift om studier ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Arbeidskravene står oppført under emnebeskrivelsen. Tap av eksamensrett kan i mange tilfeller medføre en forsinkelse i studiet. Arbeidskrav vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent og det er vedtatt endelige frister for å få godkjent kravene og beholde eksamensretten. Her gjelder DMMH sin vurderingshåndbok.
Vurderingsordninger
Følgende eksamensform benyttes: mappeeksamen og individuell skriftlig hjemmeeksamen. Karakteruttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A-E for bestått og F for ikke bestått, eller bestått / ikke bestått.
Praksis vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått.
For ytterligere informasjon om eksamen, sensorordninger og vilkår for å gå opp til ny eller utsatt eksamen se forskrift om studier ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning og vår vurderingshåndbok.
Kvalifikasjon/vitnemål
Det utstedes karakterutskrift etter fullført studieprogram.
Øvrig informasjon
Generell studieinformasjon
Det skjer stadige endringer som påvirker studenters studiehverdag, og studentene ved DMMH har selv ansvar for å holde seg oppdatert. Viktige informasjonskanaler er DMMHs nettsider, Studentweb og internettbasert læringsplattform.
Videre forventes det at studenter benytter sin studentmail.
Studieplanen er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som er tatt opp på studieprogrammet, og alle studenter er forpliktet til å gjøre seg godt kjent med studieplanen for sitt studieprogram.