Studieavgift er oppgitt på studieprogrammets side på dmmh.no. Studiet innbefatter en obligatorisk studietur i andre studieår som studentene må betale selv, beregnet sum ca kr. 5.000,-. Gjennom tre studieår må studentene regne med å måtte betale kostnader knyttet til ulike timeplanlagte aktiviteter, samt påkrevd utstyr til undervisningen: Ukulele: ca kr. 700,-. Turer i forbindelse med emnet NHB: ca kr. 400,-. Billetter til ulike ekskursjoner; museum, planetarium, transport: ca kr. 500,-. K&H-utstyr; Spikkekniv, saks, tapetkniv, linjal, blyanter, maleskrin: ca kr. 500,- . Studietur 2. studieår: ca kr. 5000,-

Denne studieplanen er utarbeidet i tråd med lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 og forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning av 2012. I følge forskriftens formålsparagraf skal forskriften/rammeplanen «… sikre at institusjonene tilbyr integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning med høy faglig kvalitet og at det legges til rette for et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt».

Barnehagelærerutdanning med vekt på musikk, drama, kunst og håndverk er en 3-årig heltids profesjonsutdanning på 180 studiepoeng på bachelornivå. Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som kvalifiserer for utøvelse av barnehagelæreryrket i et samfunn preget av mangfold og endring. Sentrale tema i studiet er kunst- og kulturfaglige, estetiske praksiser i barnehagen, arbeid med skapende prosesser og kunstfaglige uttrykk i møte med barn og i barnehagens virksomhet. Det legges vekt på lekens verdi og det å kunne uttrykke seg gjennom kunstfagene.

Å arbeide som barnehagelærer innebærer å planlegge, gjennomføre og reflektere over pedagogisk arbeid i barnehagen samt kunne lede og veilede medarbeidere. Barnehagens pedagogikk handler om å legge til rette for at alle barn kan oppleve å leke, undre seg og lære, ut fra sine forutsetninger 

Barnehagelærerutdanning med vekt på musikk, drama, kunst og håndverk danner grunnlag for opptak til forskjellige mastergradsutdanninger. DMMH tilbyr egne mastergradsprogram innen barnehageledelse, barnehagekunnskap, spesialpedagogikk, og barnekultur og kunstpedagogikk.

Som utdannet barnehagelærer kvalifiserer studenten seg til en lederstilling i barnehage og kan blant annet arbeide som pedagogisk leder og styrer/enhetsleder. Barnehagelæreren kan også være leder i skolefritidsordningen (SFO) og leder i andre barnerelaterte områder, samt ha rådgivende, administrative eller ledende stillinger innenfor kommunal og statlig virksomhet. 

Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. For opptak med grunnlag i realkompetanse kreves minst fem års yrkeserfaring, hvor minst tre av disse årene må være relevant erfaring. I tillegg kreves det dokumentasjon på norsk fra videregående skole (minimum grunnkurs/vg1). 

Rangering
Rangering foregår etter forskrift om opptak til høyere utdanning, jf. kapittel 7.

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal en utdannet barnehagelærer ha følgende overordnede læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Dette danner grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen, videre kompetanseutvikling og utdanning på mastergradsnivå.

Kunnskaper
Kandidaten:

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
• har bred pedagogikkfaglig og fagdidaktisk kunnskap, kunnskap om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid, og om lek , omsorg og læring med særlig vekt på kunstfagenes muligheter.
• har bred kunnskap om hvordan danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold.
• har bred kunnskap om barns ulike uttrykksformer, barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale, lese-, skrive- og matematikkferdigheter, og kunstfagenes rolle i utviklingen av disse ferdighetene
• har kunnskap om barnehagen som kulturbærer, og kunstfagenes muligheter i barnehagen
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
• skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk.
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet
• har kunnskap om samiske forhold og samiske barns rettigheter i tråd med lov om barnehager og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Ferdigheter
Kandidaten:

• kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg.
• kan vurdere, stimulere og støtte barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn forutsetninger
• kan fremme kreative prosesser, kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring
• kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk og kunstfaglig arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak.
• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning.
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse
Kandidaten:

• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver
• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk og kunstfaglig arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
• mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk og kunstfaglig utviklingsarbeid og bidra i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike kunnskapsområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
• har kunnskap om bærekraftig utvikling og kan planlegge en barnehagehverdag som hensyntar FNs bærekraftsmål

Barnehagelærerutdanningen er bygd opp som et tverrfaglig profesjonsstudium, der innholdet er organisert i 6  kunnskapsområder, samt et fordypningsstudium og arbeid med en bacheloroppgave knyttet til fordypningen. Grunnlaget for de ulike delene av utdanningen finnes blant annet i følgende ti lærerutdanningsfag[1]: drama, kunst og håndverk, musikk, norsk, religion, livssyn og etikk (RLE), samfunnsfag, fysisk fostring, naturfag, matematikk og pedagogikk. Blant disse fagene er pedagogikk et sentralt og sammenbindende fag, som har et særlig ansvar for utdanningens progresjon og profesjonsinnretning.

Barnehagelærerutdanning med vekt på musikk, drama, kunst og håndverk er organisert ved at de 6 kunnskapsområdene er fordelt på de tre studieårene.  De fleste kunnskapsområdene går gjennom ett helt studieår, mens noen kunnskapsområder er delt inn i to separate emner, ett i 1. og ett i 2. studieår, med avsluttende vurdering etter hvert emne. Kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet er styrket med et eget emne, slik at kunnskapsområdet består av to separate emner; ett i 1. og ett i 2. studieår, med avsluttende vurdering etter hvert emne. Fordypningen i 3. studieår bygger også på dette kunnskapsområdet. Øvrige emner i utdanningen er fellessemner som inngår i ett eller flere andre studieprogram i barnehagelærerutdanningen ved DMMH. I vårsemesteret i 3. studieår skal studentene i tillegg gjennomføre arbeid med og skrive en individuell bacheloroppgave.

Fordypningen
Fordypningen i tredje studieår (BKFOR3510) har et omfang på 30 studiepoeng, og tar utgangspunkt i kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet 1 og 2, med særlig vekt på musikk, drama, kunst og håndverk samt pedagogikk. Fordypningen går over hele studieåret. Fordypningstemaene bygger på kunnskapsområdene i studiet forøvrig, barnehagens utvikling samt relevant forsknings- og utviklingsarbeid.

Bacheloroppgaven
I tredje studieår inngår en bacheloroppgave med et omfang på 15 studiepoeng. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i pedagogikkfaget og fordypningsenheten. Arbeid med oppgaven skal gi studentene kompetanse i systematisk og selvstendig faglig arbeid. Se DMMHs nettsider for nærmere informasjon om arbeid med bacheloroppgaven.

Skikkethet er regulert av forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 30.6.2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 sjette ledd.

DMMH skal vurdere om barnehagelærerstudenten er skikket for barnehagelæreryrket. Vurderingen foregår gjennom hele studiet og omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger.

Både medstudenter, praksislærere, ansatte i praksisbarnehager og ansatte ved DMMH har et ansvar i denne sammenheng. Studenter som viser svakhet i forhold til å mestre yrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få informasjon om dette.

Alle involverte parter er forpliktet til å melde fra dersom de er bekymret for studenters skikkethetsvurdering. Slik bekymring meldes til institusjonsansvarlig for skikkethetssaker.

Politiattest
Politiattest er spesifikt knyttet til praksisdelen av utdanningen, men kreves allerede ved opptak. Studenter skal levere politiattest ved studiestart og senest innen 14 dager etter studiestart. Studenter som unnlater å levere politiattest tildeles ikke praksisplass. Hvis studiet varer lengre enn tre år, kan studenten bli bedt om å levere inn en ny politiattest. Det vises til forskrift om opptak til høyere utdanning kapittel 6.

Tuberkulinstatus
Studenter får utlevert skjema for tuberkulinstatus ved oppstart av studiet. Dette leveres ferdig utfylt innen 15. september. Mer informasjon om krav finnes i forskrift om tuberkulosekontroll og på folkehelseinstituttets hjemmesider www.fhi.no/eway/.

Taushetsplikt
Studenter ved DMMH er underlagt taushetsplikt, jf forvaltningsloven § 13 og universitets- og høyskoleloven § 4-6. Gjennom å bekrefte sin utdanningsplan elektronisk, gir studentene en bekreftelse på at de har lest og forstått innholdet i denne paragrafen, samt at de samtykker i å overholde kravet om taushetsplikt.

Progresjonskrav
Det stilles krav om progresjon i studiet. Studenter kan ikke begynne på neste studieår før foregående studieårs praksis er bestått. En student kan heller ikke fortsette påfølgende studieår hvis hun/han mangler mer enn 30 studiepoeng av normal studieprogresjon, jf. forskrift om studier ved DMMH, § 3-4.

Ansvar for egen studiehverdag
Det skjer endringer ved høgskolen som påvirker studenters studiehverdag, og studentene ved DMMH har selv ansvar for å holde seg oppdatert. Viktige informasjonskanaler er DMMHs nettsider, StudentWeb og itslearning. Videre forventes det at studenter benytter sin studentmail.

Studieplanen er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen og alle studenter er forpliktet til å gjøre seg godt kjent med studieplanen for sitt studieprogram.

 

Praksisstudiet skal bidra til kontinuitet, sammenheng og progresjon. Studenten skal utvikle seg fra å være student til å bli en profesjonsutøver med barnehagefaglig handlingskompetanse. Praksisstudiet har derfor økte forventninger og krav til studenten gjennom studieforløpet. Det skal helt fra studiestart være tydelig for studenten at det å bli barnehagelærer innebærer å ha pedagogisk lederansvar. Å bli en barnehagelærer med alle de roller og ulike aspekter det medfører, er en prosess som krever både faglig kunnskap, analytisk refleksjon og praktisk erfaring. Studenten skal øves i å reflektere over både hvordan teori og praksis samspiller og hvilke etiske utfordringer barnehagehverdagen kan by på. Studenten skal oppmuntres til selv å være pådriver for utvikling av egen profesjonskompetanse. Det skal være tydelige krav til gjennomføring av ledelsesoppgaver i praksisperiodene. Ledelsesoppgavene skal ha en naturlig progresjon gjennom studieløpet. I første studieår er hovedfokus «Ledelse av seg selv og barn», i andre studieår «Ledelse av barn og medarbeidere», og i tredje studieår «Ledelse av barn og barnehage».

Praksisstudiet inngår som en integrert del av kunnskapsområdene, samt fordypningen 3. studieår. Flere av oppgavene i praksis inngår i tillegg som arbeidskrav i emnene det aktuelle studieåret. Dette beskrives nærmere i emneplanene. All undervisning i kunnskapsområdene bidrar til studentens forberedelse til praksis, så tilstedeværelse i undervisningen er en forutsetning for studentens faglige utbytte av praksis. Mangelfull tilstedeværelse i undervisningen kan gjøre det nødvendig for DMMH å foreta en skjønnsmessig vurdering av om studenten kan tilbys praksisplass.

I løpet av studiet skal studenten gjennomføre 100 dager veiledet praksis. Studentene skal i praksisstudiet få erfaring med barn i ulike aldersgrupper i forskjellige barnehager.

Første studieår, høst:     15 dager i barnehage

Første studieår, vår:       20 dager i barnehage

Andre studieår, høst:     5 dager i grunnskole, 1. trinn

Andre studieår, vår:        35 dager i barnehage

Tredje studieår, høst:    25 dager i barnehage

Det vises til Praksishåndbok, Retningslinjer for praksisopplæring i barnehagelærerutdanningen ved DMMH og emnebeskrivelsene for utfyllende informasjon som beskriver gjennomføring og vurdering av praksis. Det kreves at samtlige studenter setter seg inn i disse dokumentene.

 

 

Studentene skal ha medansvar og medinnflytelse i studiet. Egenaktivitet og selvstendig innsats kreves for å bli godt forberedt til samarbeid med barn, kolleger, foreldre og nærmiljøet både i studiet og i en livslang læringsprosess. I tillegg til forelesninger og andre aktiviteter organsiert av høgskolen må studentene ta ansvar for å tilegne seg innholdet i studiet gjennom egenstudier og arbeid i studiegrupper.

Arbeids- og læringsformer studentene vil møte er bl.a.:

• forelesninger, seminarer og gruppeøvelser
• praktiske øvelser og formidling
• skriving av fagtekster og bacheloroppgave
• diskusjons- og refleksjonsoppgaver
• muntlige presentasjoner
• observasjon
• feltstudier og prosjektarbeid
• veiledning og selvstudium
• praktisk arbeid i barnehage
• ekskursjoner, overnattingsturer
• internett som kunnskapskilde og kommunikasjonsmiddel
• bruk av nettbasert læringsplattform
• arbeid i grupper
• veiledet praksis
• digitale forelesninger

Både overordnet læringsutbytte og læringsutbytte knyttet til kunnskapsområder, fordypning, praksis samt bacheloroppgave skal vurderes. Høgskolen skal gjennom ulike former for vurdering godkjenne at studenten innehar de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som denne studieplanen har satt opp. Overordnede læringsutbytter er operasjonalisert i vurderingsordningene for kunnskapsområdene og fordypningen, samt bacheloroppgaven.

Vurdering skjer ved at studentene gjennomfører obligatoriske aktiviteter, praksis og eksamen.

Obligatorisk tilstedeværelse
Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen. Krav om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i læringsutbytte for barnehagelærerutdanningen der læring utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og faglærere. Krav til obligatorisk tilstedeværelse er nærmere beskrevet i DMMH sin vurderingshåndbok.

Det stilles egne krav til tilstedeværelse for praksis.

Obligatoriske arbeidskrav
For å få adgang til eksamen må studenten ha oppfylt alle obligatoriske arbeidskrav som er knyttet til den aktuelle eksamen, jf. § 5-2 første ledd bokstav d i forskrift om studier ved DMMH. Tap av eksamensrett kan medføre forsinkelse i studiet. For nærmere informasjon om obligatoriske arbeidskrav, se den enkelte emnebeskrivelse. Arbeidskrav vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent. Informasjon om frister for godkjenning av arbeidskrav og ev. tap av eksamensrett finnes på DMMHs nettsider.

Vurderingsordninger
Prøving og vurdering bygger på de prinsipper som går frem av nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen, fastsatt 4. juni 2012 av Kunnskapsdepartementet.

Eksamensformer vil variere og følgende benyttes hver for seg eller i kombinasjon: mappeeksamen, skriftlig eksamen, muntlig eksamen, praktisk eksamen (utstilling, forestilling, presentasjon), hjemmeeksamen, prosjektoppgave, bacheloroppgave m.v. Eksamen gjennomføres individuelt eller i gruppe. Karakteruttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A-E for bestått, og F for ikke bestått, eller karakteren bestått/ikke bestått.

Praksis vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått.

For ytterligere informasjon om eksamen, sensorordninger og vilkår for å gå opp til ny eller utsatt eksamen, se forskrift om studier ved DMMH og vurderingshåndbok for DMMH.

Se mer om vurderingsordninger samt om undervisnings-, arbeids- og læringsformer i emnebeskrivelsene.

Omfang og arbeidsbelastning
Utdanningen forutsetter aktiv studentdeltagelse. Studentene må regne med å arbeide ca. 40 timer i uken med studiene. Dette inkluderer undervisning, selvstudium, praksis, arbeidskrav og eksamen.

Pensum og andre læremiddel i utdanningen
Til hvert emne i utdanningen utarbeides det egne pensumlister. Listene gir en oversikt over faglitteratur som studentene forventes å sette seg inn i. Pensum skal brukes i arbeid med ulike tema og oppgaver i utdanningen, og i forbindelse med eksamen/avsluttende vurdering. Det er link til pensumliste i den enkelte emneplan.

I tillegg til disse emnespesifikke pensumlistene forventes det at studentene setter seg inn i noen sentrale dokumenter og lovverk som ligger til grunn for barnehagens virksomhet, og anvender disse der det er relevant. Det gjelder:

Lov om barnehager (Barnehageloven). Lastes ned fra
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

Rammeplan for barnehagen - innhold og oppgaver. (2017). Lastes ned fra 

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/

FNs konvensjon om barns rettigheter. (1989). Lastes ned fra
https://www.unicef.no/barnekonvensjonen/full-tekst

Veileder for barnehager med samiske barn. Lastes ned fra 

https://sametinget.no/barnehage/nyttige-ressurser/veileder-for-barnehager-med-samiske-barn/

Støttemateriell til barnehagenes arbeid med realisering av barnehageloven og rammeplanen, som korte videofilmer, ulike veiledere og refleksjonsverktøy knyttet til ulike deler av barnehagens virksomhet, lastes ned fra UDIRs hjemmesider

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/stottemateriell-til-rammeplanen/

 

Innpassing av studier

Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som del av barnehagelærerutdanningen, kan gi grunnlag for fritak fra deler av studieplanen, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-5, § 3-5e og § 3-5f. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må inneholde pedagogikk og praksisopplæring, og må være fag/studier som har relevans for arbeidet som barnehagelærer (jf. forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning § 5). Godkjenning og fritak skal føres på vitnemålet.

Studenter som planlegger å fullføre barnehagelærerutdanningen med innpassing fra annen institusjon, kan få råd og veiledning om slike valg av studieveilederne ved DMMH, samt informasjon om hvilke krav som stilles til slike søknader.

Det kan gis fritak fra prøve i én av målformene for studenter som ikke har vurdering i begge målformer i norsk fra videregående opplæring. Tilsvarende fritaksregler gjelder for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. Fritak skal føres på vitnemålet. Fritak kan innvilges etter søknad.

Søknad om overflytting
Ifølge forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning kan studenter med bestått første og andre studieår etter søknad innvilges overgang fra ett studiested til ett annet. Det forutsetter at det er ledig plass på studiet og at det er samsvar mellom studieplanen ved DMMH og den eksterne institusjonens studieplan. Det vises ellers til forskrift om studier ved DMMH § 2-11.

Overgangsordninger
Studenter i barnehagelærerutdanningen følger den studieplan DMMH til enhver tid setter opp for utdanningen. Alle planer for det enkelte emne innen studieprogrammet revideres årlig, og slike endringer publiseres før studiestart. Det foretas ikke endringer i studieplanen etter en student har fått opptak til denne, men revisjoner foregår mellom kull. Dersom en student av ulike årsaker må bytte kull, må man påregne endringer i studieløpet. Høgskolen skal legge til rette for gode overgangsordninger dersom større endringer gjøres i emne- og/eller studieplan.

 

DMMH har etablert et nært samarbeid med flere institusjoner i Europa (ERASMUS) og andre land. Studentene ved barnehagelærerutdanningen kan ta et studieopphold i utlandet ved en av våre partnerinstitusjoner eller annen godkjent utdanningsinstitusjon i utlandet i løpet av tredje studieår. Et slikt studieopphold i utlandet betinger at man innen fristen i 2. studieår søker og blir tatt opp på fordypningen Barnehager i internasjonale perspektiv , som er en av de valgbare fordypningene på barnehagelærerutdanning etter hovedmodellen. For nærmere informasjon om dette studiet, henvises det til studieplanen for fordypningen på DMMHs nettsider.

Det gjøres oppmerksom på at fordypningen Barnehager i internasjonale perspektiv, er likeverdig med den ordinære fordypningen i studieprogrammet Barnehagelærerutdanning med vekt på musikk, drama, kunst og håndverk med tanke på å oppfylle opptakskravene til studieprogrammet Mastergrad i barnekultur og kunstpedagogikk ved DMMH.

Delstudier i utlandet skal være forhåndsgodkjent.

Det utstedes vitnemål for fullført utdanning. Sammen med vitnemålet utstedes Diploma Supplement. Av vitnemålet fremgår blant annet kandidatens læringsutbytte, grunnlag for vitnemål samt innpasset utdanning. Vitnemålet er utformet etter felles nasjonal mal for norske vitnemål og vitnemålstillegg. For at DMMH skal kunne tildele en grad eller utstede vitnemål for fullført utdanning, må minst 60 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget, være avlagt ved DMMH.