Innledning 
Kunstfagene i studieplanen Barnekultur og kunstpedagogikk bygger på kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet i barnehagelærerutdanningen og i barnehagen. Kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet bygger på de akademiske og vitenskapelige tradisjonene innen samfunnsvitenskap og humaniora. Disse kommer blant annet til uttrykk gjennom kunstfagene musikk, drama, kunst- og håndverk (forming), litteratur og pedagogikk orientert mot kunstfagene. De er hver for seg og sammen i ulike kombinasjoner etablerte forskningsfelt i barnehagen, skolen, lærerutdanningene og på universitetene.

Barn dramatiserer, musiserer og former sine uttrykk på mange måter. Multimodale uttrykk kombinerer ulike semiotiske tegnsystemer som skaper mening på forskjellig måter, noe som preger barns skapende aktivitet når de for eksempel forteller, synger og tegner samtidig. I løpet av studiet fordyper studenten seg i kunst og kultur som en levende integrert del av barns liv i barnehagen, skolen og på fritiden. Kunst- og kulturfag kan være enfaglige, multimodale og/eller tverrfaglige. I studieplanen betegnes dette som fagfeltet.

Studiet er bygd opp rundt tre hovedområder: 1) vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk område, 2) estetisk og skapende område og 3) pedagogisk og didaktisk område. Dette er områder som ligger i skjæringspunktet mellom samfunnsvitenskapene og humaniora.

1) Vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk område
Vitenskapsteori og forskningsmetode rettes mot det egenartede ved barnekultur og kunstpedagogikk som forskningsområde. Studiets vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske kunnskapsbase har tyngdepunkt i samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning. Barnekultur- og kunstpedagogikkfeltet er preget av å utvide kunnskapen om menneske, kultur og samfunn gjennom tolkning og dokumentasjon av kunstneriske uttrykk og folkekulturtradisjoner. Som forskningsfelt handler det om å belyse og utvikle kompetanseområdene innen de ulike barnekulturelle kunstfaglige uttrykkene i et pedagogisk perspektiv.

2) Estetisk og skapende område 
Den estetiske dimensjonen ligger i den sosiale relasjonen vi gjennom våre uttrykk skaper til omverdenen, og berører spørsmål knyttet til den skapendes identitet. Alle uttrykk som skapes er situasjonsavhengige, de er skapt i en kulturell sammenheng ved hjelp av kulturelle verktøy og virkemidler som finnes i samtiden de er skapt i og som dermed har sin plass i historien. I denne sammenhengen vil studiet ta for seg og behandle ulike kunstfilosofiske spørsmål. Det estetiske og skapende området vektlegger estetisk teori, praksis og formidling relevant for kunnskaps- og ferdighetsområdet, hvor fagteoretiske spørsmål og refleksjoner over kunstfaglig forskning og utviklingsarbeid står sentralt.

Barns møte med seg selv, kulturen og verden uttrykt gjennom kunst- og kulturfagenes verktøy danner grunnlaget for definisjonen av området barnekultur i dette studiet. Studieplanen skjelner i hovedsak mellom tre typer barnekultur. Kunst og kultur produsert for barn av voksne omfatter klassiske medier som for eksempel leketøy og musikk- og teaterproduksjoner, men også nyere medier knyttet til film og elektroniske medier. Kunst og kultur for barn kan deles i to undertyper, en dannelsesorientert pedagogisk forståelse og en underholdnings- og markedsorientert forståelse. Den andre typen er kunst og kultur produsert sammen med barn, der voksne og barn sammen tar forskjellige kunst- og kulturteknikker og medier i bruk. Også denne typen barnekultur kan sies å ha to hovedretninger, på den ene siden de spesialiserte fritidsaktivitetene, på den andre siden forskjellige kunst- og kulturpedagogiske prosjekter gjerne knyttet til institusjonene. Den tredje typen barnekultur er barns egen kultur eller barns lekekultur og de estetiske uttrykksformer og kulturuttrykk barn frembringer i sine egne nettverk, og som spenner over en lang rekke sjangre som faste og improviserte lekformer, tekst, sang, dans og multimodale uttrykk. Også barns ritualer og forestillinger om verden og mer punktvise estetisk organiserte uttrykk som gangarter, rytmiske lyder etc. inngår. I sin estetiske kulturproduksjon og tradering tar barn i bruk det råstoff og de medier de har for hånden i det samfunn de lever i. Barns kultur i Norden preges i dag i høy grad av den teknologiske utviklingen og et mer institusjonelt liv. Studier i barns kultur er et viktig redskap til å forstå barn og barndom.

3) Pedagogisk og didaktisk område
Pedagogikk er læren om teori og praksis i oppdragelse, danning, undervisning og sosialisering. Den omhandler mål, midler, sammenhenger og hindringer knyttet til utvikling av verdier, kunnskaper, ferdigheter og handlinger hos det individuelle barnet. Barn skaper funksjon og mening gjennom aktiv utforskning i lek og samspill, gjennom affektive, sanselige, kroppslige, kognitive opplevelser, gjennom erfaringer, engasjement og ferdighetstrening. De tar ofte utgangspunkt i og kombinerer visuelle, musiske, narrative og dramatiske verktøy og ulike estetiske språk. På denne måten undersøker barn verden og skaper mening. De påvirkes av tradisjoner og improviserer og nyskaper med de språk og redskaper de har eller gis.

Tilretteleggingen for undervisning og opplevelse i ulike estetiske språk, det fagdidaktiske, er en kunstpedagogisk praksis med vekt på fagfeltenes hva, hvordan og hvorfor. Sentralt i kunstpedagogikken er estetisk erfaring i produksjon, persepsjon og refleksjon, enten det er barnet, kunstpedagogen eller barnet og pedagogen sammen som skaper kulturuttrykk. Kunstdidaktikken utvikles i retning av å gjøre kunst og kulturuttrykk tilgjengelig og relevant for barns dannelse her og nå. Ved å legge denne forståelsen til grunn, vil didaktisk analyse og refleksjon gi et bidrag ikke bare til planlegging av innholdet i barnehage, skole og kulturskole, men også bidra til utvikling av innhold og læringsprosesser. Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagen (2017), Rammeplan for kulturskolen (2016) og Fagfornyelsen - Kunnskapsløftet ( 2020) kan kunst- og kulturfaglig virksomhet i samfunnet som estetisk praksis beskrives som det kunnskaps- og ferdighetsområde hvor individet arbeider med, og undersøker visuell kommunikasjon, skulptur, håndverk, musikk, dans, teater, drama, poesi, litteratur, film, arkitektur og design. 

Studiet er forskningsbasert både ved at litteraturen og undervisningen bygger på ny, relevant forskning, og ved at de som underviser selv er aktive forskere og/eller utøvere av kunstnerisk utviklingsarbeid. Innholdet i studiet er organisert i 6 emner som inngår i de tre hovedområdene presentert over. Alle emnene henger sammen og inngår i de tre hovedområdene, men noen emner er sterkere inne i noen hovedområder.

6 emner fordelt på 3 hovedområder

1) vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk område

• Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 sp.)
• Akademisk skriving og forskningsdesign (15 sp.)

2) estetisk og skapende område

• Kunstfaglig skapende fordypning (15 sp.)

3) pedagogisk og didaktisk område

• Perspektiver på barnekultur og kunstpedagogisk praksis (15 sp.)
• Barnekulturelt kunstpedagogisk prosjekt (20 sp.)

Til sammen vil dette danne grunnlaget for masteroppgaven

• Masteroppgave (40 sp.)

Karriereveier
Utdanningens samfunnsmessige mål er å ivareta og styrke det skapende og kulturelle innholdet i barnehagen og i andre barndomsinstitusjoner. Studiet kvalifiserer studentene til å kunne lede og veilede kunst- og kulturfaglige forsknings- og utviklingsprosjekter i barnehagen. Studiet danner også grunnlag for å kunne arbeide med kunstfaglig utviklings- og formidlingsarbeid med og for barn i kulturinstitusjoner som kunst- og kulturskolen, Den kulturelle skolesekken (DKS), grunnskolen, scenekunstarenaer for barn, arenaer for musikk, museum, kunst- og kulturforvaltning og bibliotek. Videre kvalifiserer studiet til undervisningsstillinger i høyere utdanning og til opptak på forskerutdanning (ph.d.).

Studiets målgruppe er både studenter med nylig fullført bachelorgrad som barnehagelærer/førskolelærer, og praktiserende barnehagelærere/førskolelærere, andre med relevant pedagogisk profesjonsutdanning og kunstnere som ønsker å videreutvikle sin kompetanse i arbeid med kunstfag innen barnehage, statlig og kommunal administrasjon, media, kunst- og kulturskolen eller annen kunst- og kulturvirksomhet.

Studiet retter seg også mot studenter som ønsker å kvalifisere seg videre til forskerutdanning (ph.d.).

For opptak til mastergradsstudiet gjelder § 3 i forskrift om krav til mastergrad og § 2 i forskrift om studier ved DMMH.

Følgende krav må oppfylles:

• 3-årig barnehagelærerutdanning med kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet (KKK) som definert i rammeplan for barnehagelærerutdanning, og en kunst- og kulturrelatert fordypning på 30 sp.

eller

• 3-årig førskolelærerutdanning (etter tidligere modell) med til sammen minimum 60 sp. i forming, drama, barnelitteratur, IKT i barnehagen eller musikk

eller

• 3-årig bachelorutdanning i ett eller flere kunstfag kombinert med ettårig praktisk-pedagogisk kompetanse

eller

• gjennomført 4-årig lærerutdanning/grunnskolelærerutdanning med minimum 60 sp. innen ett eller flere kunstfag, eksempelvis kunst og håndverk, musikk, norsk, teknologi og design, redesign, bærekraft og drama

eller

• 3-årig bachelorutdanning som pedagog (barnevernspedagog, spesialpedagog eller steinerpedagog) med et tillegg på 60 sp. innen ett eller flere kunstfag, eksempelvis kunst og håndverk, musikk, norsk, teknologi og design, redesign, bærekraft og drama

eller

• 3-årig faglærerutdanning innen kunstfag

Alle som tas opp må ha en gjennomsnittskarakter på C eller bedre innen de obligatoriske 60 sp. i ett eller flere kunstfag. Søkere må ha gjennomsnittskarakteren C eller bedre på bachelorgraden. Dette kan fravikes i særskilte tilfeller etter en faglig vurdering av søkerens samlede kvalifikasjoner.

Søkere med utgått førskolelærerutdanning eller barnehagelærerutdanning som ikke oppfyller C-kravet
Søkere som har førskolelærerutdanning eller barnehagelærerutdanning etter gammel modell og ikke oppfyller C-kravet, kan legge ved dokumentasjon på videreutdanning ved DMMH eller annen relevant høyere utdanning for å forbedre karaktersnittet sitt. Eksempler på relevante studier/fagområder er årsstudium eller tilsvarende innenfor:

• samfunnsvitenskap og humaniora, f.eks. årsstudium i pedagogikk
• fagområder som inngår i barnehagelærerutdanningen
• fagområder av særlig relevans for masterprogrammets profil

Utdanning som blir regnet inn i karaktersnittet vil ikke kunne innpasses i mastergraden.

Valgte fagfelt
Det valgte fagfeltet basert på bakgrunn fra bachelor, kan være ett av følgende:

• Kunst, kultur og kreativitet (KKK fra barnehagelærerutdanningen) / tverrfaglig /flerfaglig og multimodal fordypning: Fordypning i tverrfaglige og multimodale uttrykk i barnehage og/eller skole. Studenten kan vektlegge et av kunstfagene i en tverrfaglig sammenheng. Andre samarbeidsprosjekt med litterære aktører, film-, media- og IKT-aktører rettet mot barn er mulig.
• Drama: Fordypning i barneteater, dramaforløp eller performance i barnehage og/eller skole. Andre samarbeidsprosjekt med scenekunstinstitusjoner som arbeider med produksjoner for eller med barn er mulig.
• Kunst og håndverk: Fordypning i verkstedarbeid med valgte materialer og teknikker i barnehage og skole. Andre samarbeidsprosjekt med arkitekter, designere, museumspedagoger og kunstnere som jobber i prosjekter med og for barn er mulig.
• Musikk: Fordypning i musikkutøvelse, bruk av instrumenter og stemme i barnehage og skole. Andre samarbeidsprosjekt med utøvende musikere som arbeider med musikalske uttrykk for og med barn er mulig.
• Litteratur: Fordypning i litteratur, tekst og bildeskaping i barnehage og skole. Samarbeidsprosjekt med barnebokforfattere, forlag og bibliotek er mulig.

Opptak til enkeltemner
To av emnene i første studieår, MKKSF4010 Kunstfaglig skapende fordypning (15 sp.) og MKBKP4030 Perspektiver på barnekultur og kunstpedagogisk praksis (15 sp.), kan tas som enkeltemner.

Etter fullført studium er det forventet at kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse innen de overordnede områdene kan beskrives slik:

Kunnskap

En kandidat med fullført utdanning:

• har utviklet et omfattende vitenskapsteoretisk og metodeteoretisk grunnlag for forsknings- og utviklingsarbeid i barnehagen og i annen kunst- og kulturpedagogisk virksomhet
• har inngående kunnskap om etiske retningslinjer for forskningspraksis blant barn generelt og i det kunstfaglige, barnekulturelle og kunstpedagogiske feltet spesielt
• kan anvende kunnskap innenfor sitt valgte fagfelt kreativt på relevante arenaer for kunst- og kulturfaglig arbeid
• har avansert kunnskap om hvordan estetiske, materielle og funksjonelle virkemidler anvendes i skapende virksomhet og hvordan denne kan anvendes i barnehagen og i annen kunstpedagogisk virksomhet
• kan analysere faglige problemstillinger historisk, samfunnsfaglig og pedagogisk i det valgte kunstfaget, barnekulturfeltet og/eller kunstpedagogiske området
• kan gi avanserte refleksjoner over moderne barndom fra kunst- og kulturfaglige perspektiver

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning:

• kan bruke relevante metoder for forskning og kunstpedagogisk utviklingsarbeid innenfor sitt valgte fagfelt, både selvstendig og sammen med andre
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere resonnementer innenfor sitt valgte fagfelt
• kan gjennomføre et selvstendig avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt i barnehagen eller på andre relevante arenaer, i tråd med forskningsetiske normer og regler
• kan undersøke egenarten ved det estetiske og skapende som erfarings- og erkjennelsesprosesser og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk kunst- og kulturfaglig utviklingsarbeid innen sitt valgte fagfelt
• kan det valgte fagfeltets håndverks-, uttrykks- og tekniske repertoar samt dokumentere og presentere opparbeidet kunnskap i teori, skapende og utøvende arbeid
• kan analysere og drøfte kunstpedagogiske og kunstdidaktiske problemstillinger, utøve kulturformidling ved å planlegge og lede barns skapende arbeid eller selv være utøver som formidler til barn
• kan analysere de ulike kunst- og kulturfagenes egenart samt analysere diskurser og reflektere kritisk over ulike praksiser

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning:

• kan formidle omfattende selvstendige, forskningsrettede, teoretiske og erfaringsbaserte arbeider, og beherske det valgte fagfeltets uttrykksformer, teori og muligheter
• kan bidra til nytenkning innen det valgte fagfeltet på arenaer hvor kunstfaglige verktøy og uttrykk brukes og oppleves av barn
• har handlingskompetanse knyttet til barns estetiske lek, kultur og kunstfaglige uttrykksformer
• har inngående kunnskap om og ferdigheter i hvordan kunst- og kulturfaglig teori og skapende og utøvende arbeid gjensidig beriker hverandre
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter i kunst- og kulturfag i barnehagen og på andre kunst- og kulturfaglige arenaer i samfunnet rettet mot barn
• kan analysere kunstpedagogisk praksis rettet mot barn og har en reflektert holdning til yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• kan kommunisere kunstfaglige, kunstpedagogiske og barnekulturelle problemstillinger, analyser og konklusjoner med fagfeller, aktører innen det kunstfaglige område i samfunnet og med allmennheten

Masterstudiet går over to år og er et heltidsstudium på til sammen 120 sp., med 60 sp. pr. år.  Undervisningen er organisert i emner og er  samlingsbasert.

Arbeidsbelastningen er fordelt likt med 30 sp. pr. semester. Studenten må regne med å arbeide med studiet på fulltid.

Inngående innhold i de ulike emnene framkommer av emnebeskrivelsene.

Progresjonskrav
Studenten må ha bestått begge emner i 1. semester for å kunne begynne på MKASFD4021 Akademisk skriving og forskningsdesign i 2. semester.

Studenten må ha bestått alle emner i 1. studieår for å kunne begynne på MKPRO5500 Barnekulturelt kunstpedagogisk prosjekt i 3. semester.

Alle emner i 1. studieår må være bestått før studenten kan begynne på masteroppgaven og samle inn data i feltet. Studenten må ha bestått alle foregående emner for å kunne levere masteroppgaven siste semester, 2. studieår.

Det er ikke praksis i studiet.

Studiet består av arbeids- og læringsformer som forelesninger, gruppearbeid, veiledning (individuelt og på seminarer), muntlige og kunstfaglige presentasjoner, digitale forelesninger, tekstskriving og selvstendige studier, skapende prosesser på verksteder, musikkrom og scenerom, kunstfaglig opplevelse, observasjon individuelt og i grupper, kunstfaglig arbeid individuelt og i grupper, og pedagogisk utviklingsarbeid individuelt og i gruppe med og uten barn.

Gjennom å bringe studenter med ulike kunstfaglige og pedagogiske erfaringer sammen, vil studentene kunne lære av hverandre.

Eksamensformene er innleverte eller presenterte kunstfaglige arbeider/visninger, skriftlig og muntlig dokumentert prosjekt- og utviklingsarbeid med barn, rene skriftlige teoretiske arbeider og en kombinasjon av disse. Eksamensformene er individuelle eksamener eller individuelle eksamener i gruppe, dvs. gruppeframlegg med mulighet for individuelle justeringer.

Alle emner vurderes av en intern og ekstern sensor, med unntak av MKASFD4021 Akademisk skriving og forskningsdesign. 

Emnene MKKSF4010 Kunstfaglig skapende fordypning, MKASFD4021 Akademisk skriving og forskningsdesign og MKPRO5500 Barnekulturelt kunstpedagogisk prosjekt vurderes til bestått/ikke bestått. Øvrige emner vurderes med karakterene A–F.

Masteroppgaven skal gi anledning til selvstendig arbeid med fordypning i et avgrenset tema. Eksamensformen består av innlevering av masteroppgaven – en skriftlig, individuell oppgave på 27 000–38 000 ord (70–100 sider) – og en avsluttende muntlig eksamen i tilknytning til oppgaven.

Innpassing
Masterstudiet gir mulighet for innpassing av emner fra andre relevante masterutdanninger etter søknad.

Det er mulig å gjennomføre deler av studiet ved relevante universiteter og høgskoler i utlandet. DMMH har en ERASMUS+-avtale med Syddansk Universitet i Odense, Danmark, Master i børne- og ungdomskultur - medier og æstetiske læreprocesser. 

Utenlandsopphold legges til høstsemesteret andre året (tredje semester) og oppholdet vil dekke emnet MKPRO5500 Barnekulturelt kunstpedagogisk prosjekt (20 sp.).

Kostnader i forbindelse med studieoppholdet i utlandet dekkes av studenten selv. Det finnes ulike stipend- og støtteordninger, bl.a. Erasmusstipend og DMMH reisestipend. Lånekassen gir vanlig lån med noe tilleggsstøtte til utenlandsstudier.

Ved fullført studium på 120 sp. utstedes vitnemål for Master i barnekultur og kunstpedagogikk sammen med Diploma Supplement. Tittelen på masteroppgaven registreres via Studentweb og fremkommer på vitnemålet.

Fullført mastergrad gir mulighet for opptak til videre studier på ph.d.-nivå.

Kvalifisering som pedagogisk leder i barnehagen
Mastergraden i barnekultur og kunstpedagogikk ved DMMH tilfredsstiller de aktuelle kravene for tilsetting som pedagogisk leder dersom man leverer en masteroppgave med et barnekulturelt og/eller kunstpedagogisk fokus på barnehage og barnehagebarn, samt har en treårig pedagogutdanning som en del av opptaksgrunnlaget, jf. barnehageloven § 18, rundskriv F-04-11 og tolkningsuttalelse fra Udir: «Utdanninger som kvalifiserer til stilling som pedagogisk leder i barnehagen».

Infrastruktur og bruk av IKT
Studiet bruker den internettbaserte læringsplattformen itslearning. Det kreves at studentene er fortrolig med bruk av PC. Det vil ved studiets start gis en mulighet for å få en innføring i hvordan streaming brukes i undervisningen.

Materialavgift
Studenten må selv dekke utgifter til for eksempel materialer, verktøy, instrument, kostymer og kulisser innen det selvvalgte kunstfaglige feltet, og til eventuelle reiser.

Godkjenning av studieplanen
Godkjent av styret: 02.12.2014
Godkjent av NOKUT: 08.07.2015