Studieplan for Barnehagelærerutdanning, deltid 2024-28

Studieplan for Barnehagelærerutdanning, deltid 2024-28

    • Studiepoeng
      180
    • Studiebelastning
      Deltid (75 %)
    • Gjelder for kull
      2024
    • Undervisningsspråk
      Norsk
    • Studieprogramnavn, bokmål
      Barnehagelærerutdanning, deltid
    • Studieprogramnavn, nynorsk
      Barnehagelærarutdanning, deltid
    • Studieprogramnavn, engelsk
      Early Childhood Teacher Education, Part-Time
    • Studienivå
      Syklus 1: Bachelorgradsstudium
    • Varighet
      8 semester
    • Rammeplaner e.l. som gjelder for studiet
      Rammeplan for barnehagelærerutdanning
    • Studieprogramleder
      Gunn Anita Søraunet

Generell informasjon

Vedtaksdato

Torsdag, April 18, 2013

Vedtaksorgan

DMMH sitt styre

Forrige periodiske evaluering

Fredag, Juni 9, 2023

Kostnader

Studieavgift er oppgitt på studieprogrammets side på dmmh.no. Gjennom fire studieår må studentene regne med å måtte betale kostnader knyttet til ulike timeplanlagte aktiviteter, samt påkrevd utstyr til undervisningen: Turer i forbindelse med emnet NHB – ca. kr. 300,- Billetter til ulike ekskursjoner; museum, planetarium, transport – ca. kr. 500,- K&H-utstyr; Spikkekniv, saks, tapetkniv, linjal, blyanter, maleskrin – ca. kr. 500,-

Om studieprogrammet

Studieplanen er utarbeidet i tråd med lov om universiteter og høgskoler av 8. mars 2024 og forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning av 2012. I følge forskriftens formålsparagraf skal forskriften/rammeplanen «… sikre at institusjonene tilbyr integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning med høy faglig kvalitet og at det legges til rette for et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt».

Barnehagelærerutdanning på deltid ved DMMH er en profesjonsutdanning på 180 studiepoeng over 4 år på bachelornivå, dvs 75% studieprogresjon. Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som kvalifiserer for utøvelse av barnehagelæreryrket i et samfunn preget av mangfold og endring.

Å arbeide som barnehagelærer innebærer å planlegge, gjennomføre og reflektere over pedagogisk arbeid i barnehagen, samt kunne lede og veilede medarbeidere. Barnehagens pedagogikk handler om å legge til rette for at alle barn kan oppleve å leke, undre seg og lære, ut fra sine egne forutsetninger.

Barnehagelærerutdanningen danner grunnlag for opptak til forskjellige mastergradsutdanninger. DMMH tilbyr egne mastergradsprogram innen barnehageledelse, barnehagekunnskap, spesialpedagogikk, og barnekultur og kunstpedagogikk.

Målgruppe

Målgruppen er studenter som vil arbeide som barnehagelærere i barnehagen, eller annen relevant pedagogisk eller administrativ virksomhet for eller med barn i barnehagealder. Det er en fordel at søker arbeider i, eller har tilknytning til barnehage.

Opptakskrav og rangering

Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. For opptak med grunnlag i realkompetanse kreves minst fem års yrkeserfaring, hvor minst tre av disse årene må være relevant erfaring. I tillegg kreves det dokumentasjon på norsk fra videregående skole (minimum grunnkurs/vg1). 

Rangering
Rangering foregår etter forskrift om opptak til høyere utdanning, jf. kapittel 7.

Læringsutbytte

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal en utdannet barnehagelærer ha følgende overordnede læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Dette danner grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen, videre kompetanseutvikling og utdanning på mastergradsnivå.

Kunnskaper
Kandidaten:

  • har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
  • har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser.
  • har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold
  • har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale, lese-, skrive- og matematikkferdigheter
  • har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
  • har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn, og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk
  • kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet
  • har kunnskap om samiske forhold og samiske barns rettigheter i tråd med lov om barnehager og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Ferdigheter
Kandidaten:

  • kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg
  • kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
  • kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
  • kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger
  • kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring
  • kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
  • kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak
  • kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning
  • kan finne, vurdere, henvise til informasjon og fagstoff, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse
Kandidaten:

  • har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver
  • kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer. Dette med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
  • mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
  • kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid
  • har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage
  • kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
  • har kunnskap om bærekraftig utvikling og kan planlegge en barnehagehverdag som hensyntar FNs bærekraftsmål

Organisering av studiet

Barnehagelærerutdanningen, deltid, er bygd opp som et tverrfaglig profesjonsstudium, der innholdet er organisert i 6 tverrfaglige kunnskapsområder de 3 første studieårene. I 4. studieår ligger fordypningsstudium og bacheloroppgave knyttet til fordypningen. Grunnlaget for de ulike delene av utdanningen finnes blant annet i følgende ti lærerutdanningsfag: drama; kunst og håndverk; musikk; norsk; religion, livssyn og etikk (RLE); samfunnsfag; fysisk fostring; naturfag; matematikk; pedagogikk. Blant disse fagene er pedagogikk et sentralt og sammenbindende fag, som har et særlig ansvar for utdanningens progresjon og profesjonsinnretning.

Deltidsutdanningen er samlingsbasert, dvs at en viktig del av undervisningen i studiet skjer under ukesamlinger på høgskolen, 7 samlinger 1. studiår og 6 samlinger 2.,3. og 4. studieår. Innholdet i disse ukesamlingene vil være klasseromsundervisning og ulike andre arbeidsformer i klassen (se mer informasjon under). I tillegg er det 3 digitale undervisningsdager i løpet av hvert studieår. I periodene mellom samlingene forutsettes det at studentene arbeider selvstendig, individuelt og i samarbeid med andre studenter, bl.a. ved bruk av ulike digitale møteplattformer. Kontakten mellom studenter og faglærere vil også i høy grad skje ved hjelp av digitale støttesystemer. Det gjøres oppmerksom på at eksamener normalt legges utenom samlingsukene.

Fordypning
I fjerde studieår inngår en fordypning med et omfang på 30 studiepoeng, som går over hele studieåret. Fordypningstemaene vil ta utgangspunkt i kunnskapsområdene i studiet for øvrig, og i barnehagens utvikling og relevant forsknings- og utviklingsarbeid. Deltidsutdanningen har en egen fordypning med samlingsbasert undervisning. Se emner 4.studieår.

Studenter på deltidsutdanningen kan også søke på de øvrige fordypningsenhetene som tilbys det aktuelle studieåret, men disse tilbys kun som heltidsstudier. Prosedyren for søknad og opptak til disse fordypningene foregår i tredje studieår. Studenter som ønsker overgang til heltidsstudiet for å ta heltidsfordypninger må ta kontakt med studieadministrasjonen innen fristen for semesterregistrering for vårsemestret i 3. studieår.  For nærmere informasjon om og oversikt over de konkrete fordypningene som tilbys for hvert år på heltidsutdanningen, vises det til studiemodellen for heltid og øvrig informasjon på DMMHs nettsider. 

Bacheloroppgaven
I fjerde studieår inngår bacheloroppgave med et omfang på 15 studiepoeng. Denne skal være profesjonsrettet og gi studentene kompetanse i systematisk og selvstendig faglig arbeid. Tematisk skal bacheloroppgaven forankres i fordypningsemnet.

Studiemodell

Krav om skikkethet og autorisasjon

Skikkethet er regulert av forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 30.6.2006 med hjemmel i lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler § 12-3.

DMMH skal vurdere om barnehagelærerstudenten er skikket for barnehagelæreryrket. Vurderingen foregår gjennom hele studiet og omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger.

Både medstudenter, praksislærere og ansatte i praksisbarnehager har et ansvar i denne sammenheng. Studenter som viser svakhet i forhold til å mestre yrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få informasjon om dette.

Alle involverte parter er forpliktet til å melde fra dersom de er bekymret for studenter i forhold til skikkethetsvurdering. Slik bekymring meldes til institusjonsansvarlig for skikkethetssaker.

Øvrige krav

Politiattest
Politiattest er spesifikt knyttet til praksisdelen av utdanningen, men kreves allerede ved opptak. Studenter skal levere politiattest ved studiestart og senest innen 15. september. Studenter som unnlater å levere politiattest tildeles ikke praksisplass. Hvis studiet varer lengre enn fire år, kan studenten bli bedt om å levere inn en ny politiattest. Det vises til forskrift om opptak til høyere utdanning kapittel 6.

Tuberkulinstatus
Studenter får utlevert skjema for tuberkulinstatus ved oppstart av studiet. Dette leveres ferdig utfylt innen 15. september. Mer informasjon om krav finnes i forskrift om tuberkulosekontroll og på folkehelseinstituttets hjemmesider www.fhi.no/eway/.

Taushetsplikt
Studenter ved DMMH er underlagt taushetsplikt, jf forvaltningsloven § 13 og lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler § 12-7. Gjennom å bekrefte sin utdanningsplan elektronisk, gir studentene en bekreftelse på at de har lest og forstått innholdet i denne paragrafen, samt at de samtykker i å overholde kravet om taushetsplikt.

Progresjonskrav
Det stilles krav om progresjon i studiet. Studenter kan ikke begynne på neste studieår før foregående studieårs praksis er bestått. En student kan heller ikke fortsette påfølgende studieår hvis hun/han mangler mer enn 20 studiepoeng av normal studieprogresjon, jf. forskrift om studier ved DMMH, § 3-4.

Ansvar for egen studiehverdag
Det kan skje endringer som påvirker studenters studiehverdag, og studentene ved DMMH har selv ansvar for å holde seg oppdatert. Viktige informasjonskanaler er DMMHs nettsider, StudentWeb og itslearning. Videre forventes det at studenter benytter sin studentmail.

Studieplanen er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen, og alle studenter er forpliktet til å gjøre seg godt kjent med studieplanen for sitt studieprogram.

Praksis

Barnehagelærerutdanningen er en profesjonsutdanning der teori og praksis er to likeverdige kunnskapskilder som må sees i sammenheng. Praksisstudiet skal bidra til kontinuitet, sammenheng og progresjon. Studenten skal utvikle seg fra å være student til å bli en profesjonsutøver med barnehagefaglig handlingskompetanse. Praksisstudiet har derfor økte forventninger og krav til studenten gjennom studieforløpet. Det skal helt fra studiestart være tydelig for studenten at det å bli barnehagelærer innebærer å ha pedagogisk lederansvar. Å bli en barnehagelærer med alle de roller og ulike aspekter det medfører, er en prosess som krever både faglig kunnskap, analytisk refleksjon og praktisk erfaring. Studenten skal derfor øves i å reflektere over både hvordan teori og praksis samspiller og hvilke etiske utfordringer barnehagehverdagen kan by på. Studenten skal oppmuntres til selv å være pådriver for utvikling av egen profesjonskompetanse. Det skal være tydelige krav til gjennomføring av ledelsesoppgaver i praksisperiodene. Ledelsesoppgavene skal ha en naturlig progresjon gjennom studieløpet. I første studieår er hovedfokus «Ledelse av seg selv og barn», i andre studieår «Ledelse av barn og medarbeidere», og i tredje studieår «Ledelse av barn og barnehage».

Selv om mange av studentene på deltidsutdanningen arbeider i barnehage, kreves det at de gjennomfører veiledet praksis. I praksisperiodene kan ikke studentene arbeide i egen barnehage samtidig som praksis gjennomføres. 

I løpet av fire studieår skal studentene gjennomføre 100 dager (svarer til 20 uker) veiledet praksis, hovedsakelig i barnehage. Se følgende oversikt:

  • Første studieår - vår: 30 dager i barnehage
  • Andre studieår - vår: 30 dager i barnehage
  • Tredje studieår - høst: 5 dager med fokus på overgangen barnehage-skole
  • Tredje studieår - vår: 25 dager i barnehage
  • Fjerde studieår - høst: 10 dager knyttet til fordypning

Praksisperiodene i hvert studieår er integrert med kunnskapsområdene. Det vil si at studentenes læringsutbytte fra et studieårs praksisperiode(r), henger sammen med læringsutbytte for kunnskapsområdene som er lagt til studieåret. Studenter skal ha praksisperioder der de får erfaring i arbeid med barn i ulike aldersgrupper og på forskjellige barnehager.

Det vises til Praksishåndboka, Retningslinjer for praksisopplæring i barnehagelærerutdanningen ved DMMH og emnebeskrivelsene for utfyllende informasjon som beskriver gjennomføring og vurdering av praksis. Det kreves at samtlige studenter setter seg nøye inn i disse dokumentene.

Læringsaktiviteter og vurderingsformer

Studenten skal ha medansvar og medinnflytelse i studiet. Egenaktivitet og selvstendig innsats kreves for å bli godt forberedt til samarbeid med barn, kolleger, foreldre og nærmiljøet både i studiet og i en livslang læringsprosess. I tillegg til forelesninger og annen lærerstyrt aktivitet må studenten ta ansvar for å tilegne seg innholdet i studiet gjennom egenstudier og arbeid i basisgrupper, med arbeidskrav og mappebidrag.

For deltidsstudenten vil kravet til egenaktivitet og selvstendig innsats være ekstra stort mellom ukesamlingene på høgskolen.

Arbeids- og læringsformer studentene vil møte er bl.a.:

  • forelesninger på høgskolen og nettbaserte forelesninger
  • praktiske øvelser og formidling
  • skriving av fagtekster og bacheloroppgave
  • diskusjons- og refleksjonsoppgaver med muntlig presentasjon
  • observasjon og kartlegging
  • feltstudier og prosjektarbeid
  • veiledning og selvstudium
  • praktisk arbeid i barnehage og/eller i naturen
  • ekskursjoner og overnattingsturer
  • internett som kunnskapskilde og kommunikasjonsmiddel
  • bruk av nettbasert læringsplattform
  • nettbasert veiledning 
  • arbeid i grupper
  • veiledet praksis

Studieplanens overordnede læringsutbytte og læringsutbytter knyttet til kunnskapsområder, fordypning, praksis samt bacheloroppgave skal vurderes. Høgskolen skal gjennom ulike former for vurdering godtgjøre at studenten innehar de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som fremgår av studieplanen. Overordnede læringsutbytter er operasjonalisert i vurderingsordningene for kunnskapsområdene og fordypningen samt bacheloroppgaven.

Vurdering skjer ved at studenten gjennomfører arbeidskrav, praksis og eksamen.

Obligatorisk tilstedeværelse
Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen. Krav om tilstedeværelse har utgangspunkt i læringsutbytte for barnehagelærerutdanningen, der læring utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og lærere. Krav til obligatorisk tilstedeværelse er nærmere beskrevet i DMMH sin vurderingshåndbok.

Det stilles egne krav til tilstedeværelse for praksis.

Obligatoriske arbeidskrav
For å få adgang til eksamen må studenten ha oppfylt alle obligatoriske arbeidskrav som er knyttet til den aktuelle eksamen, jf. forskrift om studier ved DMMH § 5-2 første ledd bokstav d. Tap av eksamensrett kan medføre en forsinkelse i studiet. For nærmere informasjon om obligatoriske arbeidskrav, se den enkelte emnebeskrivelse. Arbeidskrav vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent. Informasjon om frister for godkjenning av arbeidskrav og ev. tap av eksamensrett, finnes på DMMHs nettsider.

Vurderingsordninger
Prøving og vurdering bygger på de prinsipper som går frem av nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen, fastsatt 4. juni 2012 av Kunnskapsdepartementet.

Eksamensformer vil variere og følgende benyttes hver for seg eller i kombinasjon: mappeeksamen, skriftlig eksamen, muntlig eksamen, praktisk eksamen (utstilling, forestilling, presentasjon), hjemmeeksamen, prosjektoppgave, bacheloroppgave m.v. Eksamen gjennomføres individuelt eller i gruppe. Karakteruttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A-E for bestått, og F for ikke bestått, eller karakteren bestått/ikke bestått.

Praksis vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått.

For ytterligere informasjon om eksamen, sensorordninger og vilkår for å gå opp til ny eller utsatt eksamen, se forskrift om studier ved DMMH og vår vurderingshåndbok

Se mer om vurderingsordninger, samt om undervisnings-, arbeids- og læringsformer i emnebeskrivelsene.

Omfang og arbeidsbelastning
Utdanningen forutsetter aktiv studentdeltagelse. Studenten må regne med å arbeide i gjennomsnitt 30 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, selvstudium og praksis. Arbeidsbelastningen er beregnet ut fra at studieprogrammet er et deltidsstudium. Arbeidsmengden vil variere noe gjennom studieåret, med større krav til innsats i samlingsuker og praksisperioder.

Pensum og andre læremiddel i utdanningen
Til hvert emne i utdanningen utarbeides det egne pensumlister. Listen gir en oversikt over faglitteratur som studenten forventes å sette seg inn i og bruke under arbeid med ulike tema og oppgaver i utdanningen, og i forbindelse med ulike former for eksamen/avsluttende vurdering. Pensumlistene finnes som del av den enkelte emneplan.

I tillegg til disse emnespesifikke pensumlistene forventes det at studentene setter seg inn i noen sentrale dokumenter og lovverk som ligger til grunn for barnehagens virksomhet, og anvender disse der det er relevant. Det gjelder:

Lov om barnehager (Barnehageloven). Lastes ned fra
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (2017). Lastes ned fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-04-24-487

FNs konvensjon om barns rettigheter. (1989). Lastes ned fra
http://www.fn.no/FN-informasjon/Avtaler/Menneskerettigheter/Barnekonvensjonen-barns-rettigheter

Veileder for barnehager med samiske barn. Lastes ned fra https://sametinget.no/barnehage/nyttige-ressurser/veileder-for-barnehager-med-samiske-barn/ 

Støttemateriell til barnehagenes arbeid med realisering av Barnehageloven og rammeplanen, som temahefter, korte videofilmer, ulike veiledere og refleksjonsverktøy knyttet til ulike deler av barnehagens virksomhet. Lastes ned fra UDIRs hjemmesider: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/stottemateriell-til-rammeplanen/

Informasjon om innpassing og overgangsordninger

Innpassing av studier
Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som del av barnehagelærerutdanningen, kan gi grunnlag for fritak fra deler av studieplanen, jf. universitets- og høyskoleloven kapittel 9 Godkjenning av utdanning og kompetanse. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må inneholde pedagogikk og praksisopplæring, og må være fag/studier som har relevans for arbeidet som barnehagelærer.

Det kan etter søknad gis fritak fra prøve i en av målformene for studenter som ikke har vurdering i begge målformer i norsk fra videregående opplæring. Tilsvarende fritaksregler gjelder for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. Fritaket skal føres på vitnemålet.

Studenter som planlegger å fullføre barnehagelærerutdanningen med innpassing fra annen institusjon, kan få råd og veiledning om slike søknader av studieveilederne ved DMMH.

Søknad om overflytting
I følge nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen (KD 2012) kan studenter søke overgang fra ett studiested til et annet etter bestått første og andre studieår. For deltid vil dette bli vanskelig fordi utdanningen er fordelt over fire studieår. Mobilitet bør gjennomføres etter tredje studieår, og studenten må regne med å måtte få noe studiepoengreduksjon dersom man flytter over til en annen institusjon. Det forutsettes at det er ledig plass på studiet, og at det er samsvar mellom studieplanen ved DMMH og den eksterne institusjonens studieplan. Det vises for øvrig til forskrift om studier ved DMMH § 2-11.

Overgangsordninger
Studenter i barnehagelærerutdanningen følger det studieprogram som DMMH til enhver tid vedtar for utdanningen. Alle planer for det enkelte emne i studieprogrammet vil være gjenstand for en årlig revisjon, og slike endringer kunngjøres før studiestart.Det vil ikke bli foretatt endringer i studieplanen i løpet av studieåret, men ved revisjon kan studenter påregne endringer.

Internasjonalisering

DMMH har etablert et nært samarbeid med flere institusjoner i Europa (ERASMUS) og andre land (bilaterale avtaler). Studentene ved barnehagelærerutdanningen kan ta et studieopphold i utlandet ved en av våre partnerinstitusjoner eller annen godkjent utdanningsinstitusjon i utlandet i løpet av tredje studieår. Et slikt studieopphold i utlandet betinger at man innen fristen i 3. studieår søker og blir tatt opp på fordypningen Arbeid med barn i et internasjonalt perspektiv (30 sp), som er en av de valgbare fordypningene på barnehagelærerutdanning etter hovedmodellen (heltid). For nærmere informasjon om dette studiet, henvises det til studieplanen for fordypningen på DMMHs nettsider.

Delstudier i utlandet skal være forhåndsgodkjent, og deltidsstudentene må følge heltidsstudiets rammer.

Kvalifikasjon/vitnemål

Det utstedes vitnemål for fullført utdanning. Sammen med vitnemålet utstedes Diploma Supplement. Av vitnemålet fremgår blant annet kandidatens læringsutbytte, grunnlag for vitnemål samt innpasset utdanning. Vitnemålet er utformet etter felles nasjonal mal for norske vitnemål og vitnemålstillegg. For at DMMH skal kunne tildele en grad eller utstede vitnemål for fullført utdanning, må minst 60 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget, være avlagt ved DMMH.