Studieavgift er oppgitt på studieprogrammets side på dmmh.no. Noen ekstrakostnader må påregnes tilknyttet eksempelvis ekskursjoner, billetter, undervisningsmateriell. Ekstrakostnadene vil ikke overskride 2000 kroner pr. studieår.

Gjennom utdanningen tilegner studentene seg kunnskaper og ferdigheter som kvalifiserer for arbeid som fritidspedagog for barn og ungdom opp til 18 år, i et samfunn preget av mangfold og endring. Fritidspedagogikk handler om å legge til rette for at alle barn og ungdom aktivt kan medvirke til meningsfull fritid, preget av lek, utforsking, utvikling og vennskap, basert på den enkeltes forutsetninger. Arbeid som fritidspedagog innebærer å planlegge, gjennomføre og reflektere over fritids- og sosialpedagogisk arbeid, med et spesielt fokus på barn og ungdoms rett til medvirkning. 

I løpet av studiet vil studentene utvikle kompetanse innen ledelse og tilrettelegging av varierte fritidsaktiviteter som fremmer barn og ungdoms mestring og utvikling. Studentene vil også tilegne seg ferdigheter i å anvende digitale verktøy og teknologi i samspill med barn og ungdom for å fremme kreativitet og innovasjon. 

Utdanningen vil gi innsikt i nasjonale og internasjonale perspektiver med betydning for fritidsfeltet, og kvalifisere for arbeid innen skole/SFO, kultur- og fritidssektoren, frivillige lag og organisasjoner. Studentene vil lære å bidra til samfunnsdebatt og faglig utvikling innen fritidspedagogikk, samt å trekke inn globale perspektiver for å møte utfordringer i en stadig mer internasjonal kontekst. 

FNs bærekraftsmål vil innarbeides i alle emner. Som fritidspedagog vil studentene være i stand til å skape trygge, inkluderende og bærekraftige fritidsmiljøer som vektlegger alle barns mulighet for aktiv deltakelse. 

Studenter som ønsker en utdanning som kvalifiserer for arbeid med barn og ungdoms lek og fritid.  

Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. For opptak med grunnlag i realkompetanse kreves minst fem års yrkeserfaring, hvor minst tre av disse årene må være relevant erfaring jf. forskrift om studier ved DMMH §2-8. 

Rangering foregår etter forskrift for opptak til høyere utdanning, jf. kapittel 7. 

Etter fullført utdanning skal kandidaten ha følgende overordnede læringsutbytter definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. 

Kunnskap 

Kandidaten …  

• har bred kunnskap om barn og unges fysiske, emosjonelle, kognitive og sosiale utvikling, og hvordan denne kunnskapen kan anvendes i fritidspedagogisk arbeid 
• har kunnskap om tilrettelegging av lek, omsorg og læring i fritidsaktiviteter 
• har kjennskap til ulike ledelsesmodeller som kan anvendes i arbeid med barn og ungdoms fritidsaktiviteter 
• har forståelse for hvordan digitale verktøy og teknologi er integrert i livet til barn og unge, og kan bruke denne forståelsen til å skape tilpassede, innovative og engasjerende fritidsaktiviteter 
• har kunnskap om lover, styringsdokumenter og organisering av fritidsfeltet på nasjonalt og lokalt nivå  
• har kunnskap om samiske barn og ungdom sine rettigheter 
• har kunnskap om sikkerhet, risikovurdering og forebygging av ulykker i fritidsaktiviteter for å skape trygge miljø for barn og ungdom 
• har kjennskap til utfordringer barn i vanskelige livssituasjoner kan møte, og hvordan man kan iverksette nødvendige tiltak i henhold til gjeldende lovverk og retningslinjer 
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for fritidspedagogisk arbeid, og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet 
• har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet 
• har kunnskap om bærekraftig utvikling og hvordan FNs bærekraftsmål kan integreres i planlegging og gjennomføring av fritidsaktiviteter 

Ferdigheter 

Kandidaten…  

• kan anvende kunnskap om barns utvikling til å planlegge og gjennomføre aktiviteter som fremmer fysisk, kognitiv og sosial utvikling hos barn og ungdom 
• kan lede og tilrettelegge for lek, omsorg og læring i fritidsaktiviteter, og anvende ledelsesmodeller som fremmer samarbeid, inkludering og deltakelse blant barn og ungdom 
• har evne til å kommunisere med barn, foresatte og kollegaer 
• kan etablere omsorgsfulle relasjoner og skape inkluderende miljø der barna og ungdom føler seg verdsatt 
• kan identifisere barn og ungdoms ressurser og interesser, og bruke disse som utgangspunkt til å tilrettelegge engasjerende fritidsaktiviteter 
• kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer 
• kan anvende natur- og kulturaktiviteter som stimulerer nysgjerrighet og gir opplevelse av mestring 
• kan tilpasse aktiviteter til barnas individuelle behov 
• kan reflektere kritisk over egen praksis  
• kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning 
• kan integrere FNs bærekraftsmål i planlegging og gjennomføring av fritidsaktiviteter, og legge til rette for aktiviteter som fremmer bærekraftig utvikling 

Generell kompetanse 

Kandidaten 

• har innsikt i og kan reflektere over relevante etiske problemstillinger knyttet til ansvar, respekt og makt 
• kan ivareta barn og ungdoms medvirkning i fritidsaktiviteter 
• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over fritidspedagogisk arbeid med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap 
• kan trekke inn internasjonale, nasjonale, lokale og flerkulturelle perspektiv i fritidspedagogisk arbeid 
• kan formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig, samt delta i faglige diskusjoner og bidra til utvikling av god praksis 
• har endrings- og utviklingskompetanse og kan bidra til nytenking og innovasjon innen fagområdet 
• kan anvende sin fagkompetanse i nye og sammensatte sammenhenger for å fremme et inkluderende og demokratisk samfunn 
• kan aktivt bidra til samfunnsdebatten om fritidspedagogisk arbeid med barn og ungdom 

Studiet består av 10 tverrfaglige emner. Hvert studieår inneholder både teoretisk undervisning og praksisfeltarbeid, som gir studentene muligheten til å anvende kunnskap i reelle arbeidsmiljøer. Studiets oppbygging følger en progresjon over fire år, der studentene utvikler stadig mer avanserte kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Utdanningen starter med grunnleggende emner som dekker barns utvikling, lek og fritidspedagogiske prinsipper, og avsluttes med et forsknings- og utviklingsarbeid (fou) i 4. studieår. Arbeidet med fou-prosjektet gir studentene kompetanse i systematisk og selvstendig faglig arbeid, og studentene får mulighet til å anvende forskningsmetoder og teoretisk kunnskap med en konkret problemstilling knyttet til fritidspedagogisk praksis. 

Det planlegges med tre fysiske samlinger høst og fire vår, med mulighet for digital undervisning mellom samlinger. Fysiske samlinger er foreslått som tirsdag- torsdags samlinger i samlingsuker.   

Studiemodell for fritidspedagogutdanningen, bachelor, deltid 2026-30

• F - Fordypning
• O - Obligatorisk
• S - Spesialisering
• V - Valgfritt

Emne	Type	26 h	27 v	27 h	28 v	28 h	29 V	29 h	30 v
FRI1101 Barn og ungdoms lek og fritid	O	-	15
FRI1201 Nærmiljø, natur og helse	O		15
FRI1301 Skapende fritid 1	O	15
FRIPRA100 Praksis 1. studieår	O	-	0
FRI2101 Sosialt entreprenørskap og innovasjon				-	20
FRI2201 Språk, kommunikasjon og digital virkelighet					15
FRI2301 Skapende fritid 2				10
FRIPRA200 Praksis 2. studieår				-	0
FRI3101 Forebygging av utenforskap						-	25
FRI3201 Organisasjon og ledelse						-	20
FRIPRA300 Praksis 3. studieår							0
FRI4101 Undersøkende fritidspedagogikk								20
FRI4102 FOU-prosjekt									25
FRIPRA400 Praksis 4. studieår									0
Undervisningsemner på til sammen 45 stp og praksis inngår i alle fire studieår. Endelige emneplaner for 2., 3. og 4. studieår blir fastsatt på våren før aktuelt studieår starter.
Sum (180 total)		15	30	10	35	0	45	20	25

Skikkethet er regulert av forskrift til universitets- og høyskoleloven kapittel 7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 28. juni 2024 med hjemmel i lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler § 12-3.

DMMH skal vurdere om studentene er skikket for arbeid med barn og unge. Vurderingen foregår gjennom hele studiet og omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger. 

Både medstudenter, praksislærere, ansatte i praksissteder og ansatte ved DMMH har et ansvar i denne sammenheng. Studenter som viser svakhet i forhold til å mestre yrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få informasjon om dette. 

Alle involverte parter er forpliktet til å melde fra dersom de er bekymret for studenters skikkethetsvurdering. Slik bekymring meldes til institusjonsansvarlig for skikkethetssaker. 

Politiattest 
Politiattest er spesifikt knyttet til praksisdelen av utdanningen, men kreves allerede ved opptak. Studenter skal levere politiattest ved studiestart og senest innen 14 dager etter studiestart. Studenter som unnlater å levere politiattest tildeles ikke praksisplass. Hvis studiet varer lengre enn tre år, kan studenten bli bedt om å levere inn en ny politiattest.  Det vises til av forskrift til universitets- og høyskoleloven kapittel 6, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 28. juni 2024 med hjemmel i lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler § 12-2.

Tuberkulinstatus 
Studenter får utlevert skjema for tuberkulinstatus ved oppstart av studiet. Dette leveres ferdig utfylt innen 15. september. Mer informasjon om krav finnes i forskrift om tuberkulosekontroll og på folkehelseinstituttets hjemmesider www.fhi.no/eway/. 

Taushetsplikt 
Studenter ved DMMH er underlagt taushetsplikt, jf forvaltningsloven § 13 og lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler 12-7. Gjennom å bekrefte sin utdanningsplan elektronisk, gir studentene en bekreftelse på at de har lest og forstått innholdet i denne paragrafen, samt at de samtykker i å overholde kravet om taushetsplikt. 

Progresjonskrav 
Det stilles krav om progresjon i studiet. Studenter kan ikke begynne på neste studieår før foregående studieårs praksis er bestått. En student kan heller ikke fortsette påfølgende studieår hvis hun/han mangler mer enn 30 studiepoeng av normal studieprogresjon, jf. forskrift om studier ved DMMH, § 3-4. 

Ansvar for egen studiehverdag 
Det skjer endringer ved høgskolen som påvirker studenters studiehverdag, og studentene ved DMMH har selv ansvar for å holde seg oppdatert. Viktige informasjonskanaler er DMMHs nettsider, StudentWeb og læringsplattform. Videre forventes det at studenter benytter sin studentmail.  Studieplanen er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen og alle studenter er forpliktet til å gjøre seg godt kjent med studieplanen for sitt studieprogram. 

Praksis i 1. studieår utgjør 80 timer (20 dager á 4 timer), disse kan gjøres på eget arbeidssted. 

Praksis i 2. studieår utgjør 80 timer (20 dager á 4 timer), disse kan gjøres på eget arbeidssted 

Praksis i 3. studieår utgjør 80 timer (20 dager á 4 timer) og må gjøres på annet arbeidssted enn eget. 

Praksis i 4. studieår utgjør 80 timer (20 dager á 4 timer) og knyttes til eget FOU-prosjekt

I utdanningen vil studenten møte varierte læringsaktiviteter som forelesninger, seminarer, studentfremlegg, gjesteforelesere fra ulike fritidsfelt og praktiske oppgaver. Vurderingsformene vil variere mellom skriftlige og muntlig, både individuelt og i gruppe. Det vil være avsluttende eksamen i hvert emne. 

Arbeids- og læringsformer studentene vil møte er bl.a.:

• forelesninger, seminarer og gruppeøvelser
• praktiske øvelser og formidling
• skriving av fagtekster 
• diskusjons- og refleksjonsoppgaver
• muntlige presentasjoner
• observasjon
• feltstudier og prosjektarbeid
• veiledning og selvstudium
• ekskursjoner, overnattingsturer
• internett som kunnskapskilde og kommunikasjonsmiddel
• bruk av nettbasert læringsplattform
• arbeid i grupper
• veiledet praksis
• digitale forelesninger

Studieplanens overordnede læringsutbytte og læringsutbytter knyttet til emner, fordypning, praksis samt FoU-arbeid skal vurderes. Høgskolen skal gjennom ulike former for vurdering godtgjøre at studenten innehar de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som fremgår av studieplanen. Overordnede læringsutbytter er operasjonalisert i vurderingsordningene for emner og fordypningen samt FoU-arbeid. 

Vurdering skjer ved at studenten gjennomfører arbeidskrav, praksis og eksamen.

Obligatorisk tilstedeværelse
Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen. Krav til obligatorisk tilstedeværelse er nærmere beskrevet i DMMH sin vurderingshåndbok. Det stilles egne krav til tilstedeværelse for praksis.

Obligatoriske arbeidskrav
For å få adgang til eksamen må studenten ha oppfylt alle obligatoriske arbeidskrav som er knyttet til den aktuelle eksamen, jf. § 5-2 første ledd bokstav d i forskrift om studier ved DMMH. Tap av eksamensrett kan medføre forsinkelse i studiet. For nærmere informasjon om obligatoriske arbeidskrav, se den enkelte emnebeskrivelse. Arbeidskrav vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent. Informasjon om frister for godkjenning av arbeidskrav og ev. tap av eksamensrett finnes på DMMHs nettsider.

Vurderingsordninger
Eksamensformer vil variere og følgende benyttes hver for seg eller i kombinasjon: mappeeksamen, skriftlig eksamen, muntlig eksamen, praktisk eksamen (utstilling, forestilling, presentasjon), hjemmeeksamen, prosjektoppgave, FOU-prosjekt m.v. Eksamen gjennomføres individuelt eller i gruppe. Karakteruttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A-E for bestått, og F for ikke bestått, eller karakteren bestått/ikke bestått.

Praksis vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått.

For ytterligere informasjon om eksamen, sensorordninger og vilkår for å gå opp til ny eller utsatt eksamen, se forskrift om studier ved DMMH og vurderingshåndbok for DMMH.

Se mer om vurderingsordninger samt om undervisnings-, arbeids- og læringsformer i emnebeskrivelsene.

Omfang og arbeidsbelastning
Utdanningen forutsetter aktiv studentdeltagelse. Studenten må regne med å arbeide i gjennomsnitt 30 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, selvstudium og praksis. Arbeidsbelastningen er beregnet ut fra at studieprogrammet er et deltidsstudium. Arbeidsmengden vil variere noe gjennom studieåret, med større krav til innsats i samlingsuker og praksisperioder.

Pensum og andre læremiddel i utdanningen
Til hvert emne i utdanningen utarbeides det egne pensumlister. Listen gir en oversikt over faglitteratur som studenten forventes å sette seg inn i og bruke under arbeid med ulike tema og oppgaver i utdanningen, og i forbindelse med ulike former for eksamen/avsluttende vurdering. Pensumlistene finnes som del av den enkelte emneplan.

Innpassing av studier

Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som del av en høyere utdanning, kan gi grunnlag for fritak fra deler av studieplanen, jf. universitets- og høyskoleloven kapittel 9 Godkjenning av utdanning og kompetanse. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må inneholde pedagogikk og praksisopplæring, og må være fag/studier som har relevans for utdanningen. En faglig vurdering vil gjøres før en student får godskrevet tidligere fullført utdanning. Godkjenning og fritak skal føres på vitnemålet. 

Overgangsordninger
Studenter følger den studieplan DMMH til enhver tid setter opp for utdanningen. Alle planer for det enkelte emne innen studieprogrammet revideres årlig, og slike endringer publiseres før studiestart. Det foretas ikke endringer i studieplanen etter en student har fått opptak til denne, men revisjoner foregår mellom kull. Dersom en student av ulike årsaker må bytte kull, må man påregne endringer i studieløpet. Høgskolen skal legge til rette for gode overgangsordninger dersom større endringer gjøres i emne- og/eller studieplan. 

Fritak fra sidemål  

Det kan gis fritak fra prøve i én av målformene for studenter som ikke har vurdering i begge målformer i norsk fra videregående opplæring. Tilsvarende fritaksregler gjelder for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. Fritak skal føres på vitnemålet. Fritak kan innvilges etter søknad. 

DMMH legger til rette for at studenter på fritidspedagogutdanning kan ha et studieopphold i utlandet. I denne utdanningen er det lagt til rette for praksisstudier i 3. studieår.. Studenter kan gjennomføre sin praksisperiode på 20 sammenhengende virkedager i samarbeid med utvalgte internasjonale samarbeidsinstitusjoner. Det er en valgmulighet å gjennomføre denne praksisperioden utenlands eller i Norge. 

Det utstedes vitnemål for fullført utdanning. Sammen med vitnemålet utstedes Diploma Supplement. Av vitnemålet fremgår blant annet kandidatens læringsutbytte, grunnlag for vitnemål, samt innpasset utdanning. Vitnemålet er utformet etter felles nasjonal mal for norske vitnemål og vitnemålstillegg. For at DMMH skal kunne tildele en grad eller utstede vitnemål for fullført utdanning, må minst 60 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget, være avlagt ved DMMH.