Dagens barndom kjennetegnes av mangfold og kompleksitet, en barndom som er innvevd i globale endringsprosesser. Hensikten med master i barnehagekunnskap – barndom i et samfunn i endring (heretter: barnehagekunnskap) er å styrke den forskningsbaserte kunnskapen om barn i barnehagealder og barndommens innhold, både i barnehagen og i andre institusjoner for barn. Gjennom forskningsbasert kunnskap er målet å videreutvikle den pedagogiske kvaliteten i arbeidet med barn, både for å ivareta barns rettigheter og for å utøve faglige og skjønnsmessige vurderinger. Studiet bygger på den vitenskapsbaserte kunnskapen relatert til den tverrfaglige sosiale barne- og barndomsforskningen, og til barnehageforskning. Begge er tverrfaglige felt. Masteren gir en fordypning i fire sentrale emner: Globalisering og kulturelt mangfold, Lek og læring – diskurser og praksiser, Barnehagens fysiske og psykososiale miljø og Barns multimodale praksiser og tidlige literacy​.

Sentralt innen barnehageforskning som et tverrfaglig forskningsfelt er barnet som subjekt, det relasjonelle perspektivet, jevnaldringsmiljøets betydning og profesjonens faglige og skjønnsmessige vurderinger som får konsekvenser for barns hverdagsliv. Den tverrfaglige sosiale barne- og barndomsforskningen har et analytisk fokus på hvordan barndom og barns hverdagsliv er forankret i en samfunnsmessig, historisk og kulturell kontekst. Det er sammenfall og likheter mellom disse to forskningsfeltene, som begge er relevante for kunnskap om barn, barndom og barnehage, og som begge utgjør masterens vitensgrunnlag.

Masterstudiet gir kompetanse i vitenskapelige tilnærminger og metoder for å utvikle ny kunnskap, med særlig relevans for barnehagefeltet og i barnehagesektoren, men også nærliggende sektorer hvor kunnskap om barn, barndom og profesjonskunnskap er vesentlig. Gjennom tverrfaglige og mangefasetterte tilnærminger og metodemangfold skal masterstudiet utdanne kompetente og reflekterte fagpersoner som vil kunne arbeide på ulike områder og på ulike nivå, med særlig relevans for barn, barndom og barnehage. Studiet skal gi kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse for personer i ulike fagstillinger i barnehagen og andre institusjoner for barn, og fagstillinger i kommunal og statlig administrasjon.

Studiet retter seg dessuten mot studenter som ønsker å kvalifisere seg videre til forskerutdanning (ph.d.).

Studiet er forskningsbasert ved at litteraturen og undervisningen den bygger på, er ny, relevant forskning som er internasjonalt forankret. Innholdet i studiet er organisert i alt sju emner:

• Globalisering og kulturelt mangfold (15 sp.)
• Lek og læring – diskurser og praksiser (15 sp.)
• Barnehagens fysiske og psykososiale miljø (15 sp.)
• Barns multimodale praksiser og tidlige literacy (15 sp.)
• Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 sp.)
• Fordypning i forskningsmetode og forskningsdesign (15 sp.)

Til sammen vil dette danne grunnlaget for masteroppgaven:

• Masteroppgave (30 sp.)

Karriereveier
Kunnskap, dypere forståelse og økt refleksjon omkring barnehagens innhold-, arbeids- og vurderingsformer er masterens primære mål. Den er særlig relevant for stillinger i barnehagen som har et overordnet faglig ansvar knyttet til kvalitet, innovasjon og utvikling (fagleder, avdelingsleder og enhetsleder/styrer). Studiet gir videre grunnlag for å utvikle og anvende praktisk og teoretisk kunnskap også i andre barndomsinstitusjoner, som f.eks. skolefritidsordninger (SFO), Statens Barnehus, asylmottak etc.

Studiet kvalifiserer til høyere stillinger innen det barne- og barnehagefaglige området på enhetsnivå, kommunalt, regionalt eller sentralt nivå.

Studiet kvalifiserer også til evaluerings-, utrednings- og forskningsarbeid, til undervisning i videregående skole, høgskole og universitet.

Masterprogrammet i barnehagekunnskap kvalifiserer dessuten til fagstillinger innenfor administrasjon, organisasjon og ledelse i frivillig sektor, offentlige og private organisasjoner, eller opplæringsvirksomhet og kompetanseutvikling som stiller barnefaglige kunnskapskrav.

For de som søker videre kunnskapsbygging innen feltet barn, barndom og barnehage, gir fullført mastergrad mulighet for opptak til videre studier på ph.d.-nivå, som i tverrfaglig barneforskning, pedagogikk, i profesjonsstudier eller i utdanningsvitenskap.

Studiet retter seg i første rekke mot studenter med avsluttet barnehagelærerutdanning eller tilsvarende. For studenter som ønsker et femårig løp vil kunnskapsområdene i den nasjonale bachelorutdanningen være basisen som denne masteren bygger videre på. Praktiserende barnehagelærere/førskolelærere som ønsker å videreutvikle og styrke sin barne- og barnehagefaglige kompetanse er en annen målgruppe. For ansatte i andre institusjoner for barn vil denne masteren tilby barne- og institusjonsfaglig kompetanse, med kunnskap om barn, barndom og profesjon for å kunne analysere, bedømme og håndtere problemstillinger og situasjoner i tilknytning til egen virksomhet. Studiet vil dessuten være egnet for de som ønsker å kvalifisere seg til høyere stillinger innen det barne- og barnehagefaglige området på enhetsnivå, kommunalt, regionalt eller statlig nivå.

Studiet retter seg videre mot studenter som ønsker å kvalifisere seg videre til forskerutdanning (ph.d.).

For opptak til mastergradsstudiet gjelder § 3 i forskrift om krav til mastergrad og § 2 i forskrift om studier ved DMMH.

Følgende krav må oppfylles:

• 3-årig barnehagelærerutdanning eller 3-årig førskolelærerutdanning (etter tidligere modell)

eller

• annen relevant profesjonsutdanning av minimum 3 års varighet, som barnevernspedagog, grunnskolelærer/allmennlærer eller faglærer, eller andre pedagogiske utdanninger med praksis som er likeverdige med disse utdanningsløpene

eller

• bachelorgrad med fordypning på minimum 80 studiepoeng innen de samfunnsvitenskapelige områdene, som i pedagogikk, spesialpedagogikk eller psykologi, og som inneholder minimum 30 studiepoeng pedagogikk eller barnefaglig kompetanse etter vurdering (f.eks. barns oppvekst, psykososialt arbeid med barn og unge, barns rettigheter)

Ved opptak til mastergradsstudiet er det karaktergrense. Forutsetning for opptak er minimum gjennomsnittskarakter C fra utdanningen som inngår i bachelorgraden. Kvalifiserte søkere rangeres på grunnlag av vektet gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i opptaksgrunnlaget, jf. forskrift om studier ved DMMH § 2-7.

Opptak til enkeltemner
De fire emnene i første studieår, MBEGM4000 Globalisering og kulturelt mangfold (15 sp.), MBLOL4010 Lek og læring – diskurser og praksiser (15 sp.), MBMIL4020 Barnehagens fysiske og psykososiale miljø (15 sp.) og MBMOD4030 Barns multimodale praksiser og tidlige literacy (15 sp.), kan tas som enkeltemner. Det anbefales å starte med innføringsemnet MBEGM4000 og ta emnene i nevnte rekkefølge.

Etter fullført studium er det forventet at kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse kan beskrives slik:

Kunnskap

En kandidat med fullført utdanning:

• har utviklet et omfattende vitenskapsteoretisk og metodeteoretisk grunnlag for forsknings- og utviklingsarbeid innen barnehagekunnskap
• har avansert kunnskap innen barnehagekunnskap, med fordypet kunnskap om, og forståelse av, sentrale og utvalgte temaer innen det barne- og barnehagefaglige område
• kan anvende kunnskap på en ny, kritisk og kreativ måte for å analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i det barne- og barnehagefaglige området, og som er relevant for barnehagen og andre institusjoner for barn
• har inngående kunnskap om etiske retningslinjer for forskning generelt, og med barn spesielt

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning:

• kan kritisk og kreativt bruke kunnskap selvstendig og anvende relevante metoder innen det barne- og barnehagefaglig område til utvikling av barnehagen eller andre institusjoner for barn
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere resonnementer, relatert til barne- og barnehagefaglige problemstillinger
• kan planlegge, igangsette og gjennomføre et avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt i barnehagen eller andre institusjoner for barn, i tråd med forskningsetiske normer og regler
• kan utøve faglige og skjønnsmessige vurderinger med basis i det barne- og barnehagefaglige område på en kritisk og reflektert måte 

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning:

• kan anvende kunnskap og ferdigheter innenfor det barne- og barnehagefaglige område på en kritisk, selvstendig og utviklende måte, for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver
• kan analysere relevante problemstillinger innen barnehagekunnskap, og innehar en reflektert holdning til institusjoners praksis 
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å videreutvikle barnehagen som en pedagogisk institusjon for barn
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og kommunisere om faglige problemstillinger, uttrykksformer, analyser og funn innen barnehagekunnskap, særlig til barnehageeier og foreldre
• har et reflektert forhold til forskningsetiske problemstillinger generelt, og de som vedrører barn spesielt

Studiet går over to år og er et heltidsstudium på til sammen 120 sp. Undervisningen er organisert i seminarer, gruppearbeid/diskusjoner og prosjekter, og er samlingsbasert.

Arbeidsbelastningen er fordelt likt med 30 sp. pr. semester. Studenten må regne med å arbeide med studiet på fulltid. Denne tiden vil inkludere forelesninger, seminarer, gruppearbeid/diskusjoner, prosjekter, selvstudium og fagskriving.

Det første studieåret består av fordypninger innen det barne- og barnehagefaglige kunnskapsområdet. I emnene i det andre studieåret inngår ulike perspektiver, teorier og metodologier relevante for masterens tematikk. Det andre studieåret inneholder prosjektutviklingsseminar i tredje semester med utarbeiding av en prosjektbeskrivelse. Arbeidet med masteroppgaven vil hovedsakelig foregå i det fjerde semesteret. Spesifisert innhold i de ulike emnene framkommer av emnebeskrivelsene.

Progresjonskrav
Studenten må ha bestått alle foregående emner for å kunne begynne på masteroppgaven og samle inn data i feltet.

Studiet består av ulike arbeids- og læringsformer som forelesninger, seminarer, gruppearbeid/diskusjoner, veiledning (individuelt og i gruppe), prosjekter, selvstudium og fagskriving. Master i barnehagekunnskap er et utviklingsorientert studium som stiller store krav til studentenes deltakelse. Læring er en prosess der ny kunnskap og dypere innsikt utvikles gjennom studentens aktive deltagelse i forelesninger, diskusjoner og samarbeid med medstudenter og faglærere, med grunnlag i studiets utvalgte og selvvalgte tekster. Det vektlegges derfor både varierte og dialogiske undervisningsformer med studentaktivitet som fordrer nærvær og vilje til kunnskapsdeling hos alle involverte. Siden kunnskap og refleksjon danner utgangspunkt for endring innen barnehagesektoren og nærliggende sektorer, vil dette studiet bidra med en kritisk og konstruktiv tilnærming som vil prege de ulike undervisningsformene innen studieemnene.

Alle emnene i begge studieårene vurderes av en intern og ekstern sensor. Det samme gjelder ved eventuell klagesensur. Samtlige emner vurderes med karakterene A-F.

Eksamensformene er innlevering av ulike varianter av fagtekst. Alle eksamensformene er individuelle eksamener. Se emnebeskrivelsene for mer info.

Masteroppgaven skal gi anledning til selvstendig arbeid med fordypning i et avgrenset tema. Eksamensformen består i innlevering av masteroppgaven – en skriftlig, individuell oppgave på 19 000–23 000 ord (50–60 sider).

Innpassing
Studiet Barn, barndom og barnehage, 30 sp., kan innpasses i mastergraden som erstatning for de to emnene MBEGM4000 Globalisering og kulturelt mangfold (15 sp.) og MBLOL4010 Lek og læring – diskurser og praksiser (15 sp.).

Emnet MVFAH6100/FYSAK-02 Barns lek og fysiske aktivitet i barnehagens ulike bevegelsesmiljøer (15 sp.) kan innpasses i mastergraden som erstatning for emnet MBMIL4020 Barnehagens fysiske og psykososiale miljø (15 sp.).

Vektingsreduksjon
Beståtte emner innen Førskolepedagogikk/Barn, barndom og barnehage vil kunne utløse vektingsreduksjon for MBEGM4000 Globalisering og kulturelt mangfold og MBLOL4010 Lek og læring – diskurser og praksiser.

Beståtte emner innen Førskolepedagogikk/Fysisk aktivitet, helse og fysisk miljø i barnehagen vil kunne utløse vektingsreduksjon for MBMIL4020 Barnehagens fysiske og psykososiale miljø.

Internasjonalisering

Et utenlandsopphold er mulig i vårsemesteret andre studieåret (fjerde semester) og knyttes til arbeidet med masteroppgaven. En oversikt over DMMHs internasjonale samarbeidspartnere finnes på våre nettsider: https://dmmh.no/studier/utveksling

Kostnader i forbindelse med studieoppholdet i utlandet dekkes av studenten selv. Det finnes ulike stipend- og støtteordninger studenter kan søke på, bl.a. Erasmusstipend og Nordplus. Lånekassen gir lån i tråd med sine forskrifter med mulighet for tilleggsstøtte til utenlandsstudier.

Studenter som er interessert i å studere eller samle data i utlandet må avklare dette i god tid med studieprogramleder, studieveileder og internasjonalt kontor for å sikre at aktiviteten kan innpasses i masterprogrammet.  

Ved fullført studium på 120 sp. utstedes vitnemål for Master i barnehagekunnskap – barndom i et samfunn i endring sammen med Diploma Supplement.

Fullført mastergrad gir mulighet for opptak til videre studier på ph.d.-nivå, som i tverrfaglig barneforskning, pedagogikk, i profesjonsstudier eller i utdanningsvitenskap.

Kvalifisering som pedagogisk leder i barnehagen
Mastergraden i barnehagekunnskap ved DMMH tilfredsstiller de aktuelle kravene for tilsetting som pedagogisk leder dersom man har en treårig pedagogutdanning som en del av opptaksgrunnlaget, jf. barnehageloven § 18, rundskriv F-04-11 og tolkningsuttalelse fra Udir: «Utdanninger som kvalifiserer til stilling som pedagogisk leder i barnehagen».

Infrastruktur og bruk av IKT
Det kreves at studentene er fortrolig med bruk av PC. Studiet bruker den internettbaserte læringsplattformen itslearning. Det vil ved studiets start gis mulighet for å få en innføring i denne.

Godkjenning av studieplanen
Godkjent av DMMHs styre: 10.02.2016
Godkjent av NOKUT: 28.10.2016