Studieplan for Barnehagelærerutdanning, deltid 2021-25

Generell informasjon

Studieprogram: 
Barnehagelærerutdanning, deltid
Nynorsk navn: 
Barnehagelærarutdanning, deltid
Engelsk navn: 
Early Childhood Teacher Education, Part-Time
Studienivå: 
Bachelorgradsstudium
Undervisningsspråk: 
Norsk
Studiepoeng: 
180
Studiebelastning: 
Deltid (75 %)
Varighet: 
8 semester
Kostnader: 
Studieavgift er oppgitt på studieprogrammets side på dmmh.no. Gjennom fire studieår må studentene regne med å måtte betale kostnader knyttet til ulike timeplanlagte aktiviteter, samt påkrevd utstyr til undervisningen:
Turer i forbindelse med emnet NHB – ca. kr. 300,-
Billetter til ulike ekskursjoner; museum, planetarium, transport – ca. kr. 500,-
K&H-utstyr; Spikkekniv, saks, tapetkniv, linjal, blyanter, maleskrin – ca. kr. 500,-
Gjelder for kull: 
2021
Rammeplaner e.l. som gjelder for studiet: 
Rammeplan for barnehagelærerutdanning
Godkjent dato
Torsdag, April 18, 2013 - 12:00
Godkjent av: 
DMMHs styre
Studieplanansvarlig
Gunn Anita Søraunet

Om studieprogrammet

Studieplanen er utarbeidet i tråd med lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 og forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning av 2012. I følge forskriftens formålsparagraf skal forskriften/rammeplanen «… sikre at institusjonene tilbyr integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning med høy faglig kvalitet og at det legges til rette for et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt».

Barnehagelærerutdanning på deltid ved DMMH er en profesjonsutdanning på 180 studiepoeng over 4 år på bachelornivå. Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som kvalifiserer for utøvelse av barnehagelæreryrket i et samfunn preget av mangfold og endring.

Å arbeide som barnehagelærer innebærer å planlegge, gjennomføre og reflektere over pedagogisk arbeid i barnehagen, samt kunne lede og veilede medarbeidere. Barnehagens pedagogikk handler om å legge til rette for at alle barn kan oppleve å leke, undre seg og lære, ut fra sine egne forutsetninger.

Barnehagelærerutdanningen danner grunnlag for opptak til forskjellige mastergradsutdanninger. DMMH tilbyr egne mastergradsprogram innen barnehageledelse, barnehagekunnskap, spesialpedagogikk, og barnekultur og kunstpedagogikk.

Målgruppe

Målgruppen er studenter som vil arbeide som barnehagelærere i barnehagen, eller annen relevant pedagogisk eller administrativ virksomhet for eller med barn i barnehagealder. Det er en fordel at søker arbeider i, eller har tilknytning til barnehage.

Opptakskrav og rangering

Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. For opptak med grunnlag i realkompetanse kreves minst fem års yrkeserfaring, hvor minst tre av disse årene må være relevant erfaring. I tillegg kreves det dokumentasjon på norsk fra videregående skole (minimum grunnkurs/vg1). 

Rangering
Rangering foregår etter forskrift om opptak til høyere utdanning, jf. kapittel 7.

Forventet læringsutbytte

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal en utdannet barnehagelærer ha følgende overordnede læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Dette danner grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen, videre kompetanseutvikling og utdanning på mastergradsnivå.

Kunnskaper
Kandidaten:

  • har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
  • har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser
  • har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold
  • har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale, lese-, skrive- og matematikkferdigheter
  • har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
  • har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn, og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk
  • kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet
  • har kunnskap om samiske forhold og samiske barns rettigheter i tråd med lov om barnehager og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Ferdigheter
Kandidaten:

  • kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg
  • kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
  • kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
  • kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger
  • kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring
  • kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
  • kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger kan kandidaten etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste
  • kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning
  • kan finne, vurdere, henvise til informasjon og fagstoff, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse
Kandidaten:

  • har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver
  • kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer. Dette med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
  • mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
  • kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid
  • har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage
  • kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

Organisering av studiet

Utdanningen er bygd opp som et tverrfaglig profesjonsstudium, der innholdet er organisert i 6 tverrfaglige kunnskapsområder de 3 første studieårene. I 4. studieår ligger fordypningsstudium og bacheloroppgave knyttet til fordypningen. Grunnlaget for de ulike delene av utdanningen finnes blant annet i følgende ti lærerutdanningsfag: drama; kunst og håndverk; musikk; norsk; religion, livssyn og etikk (RLE); samfunnsfag; fysisk aktivitet og helse; naturfag; matematikk; pedagogikk. Blant disse fagene er pedagogikk et sentralt og sammenbindende fag, som har et særlig ansvar for utdanningens progresjon og profesjonsinnretning.

Deltidsutdanningen er samlingsbasert, dvs at en viktig del av undervisningen i studiet skjer under 6-7 ukesamlinger på høgskolen i hvert studieår. Innholdet i disse ukesamlingene vil være klasseromsundervisning og ulike andre arbeidsformer i klassen (se mer informasjon under). I tillegg er det 4-5 digitale undervisningsdager i løpet av studieåret. I periodene mellom samlingene forutsettes det at studentene arbeider selvstendig, individuelt og i samarbeid med andre studenter, bl.a. ved bruk av internett. Kontakten mellom studenter og faglærere vil også i høy grad skje ved hjelp av digitale støttesystemer. Det gjøres oppmerksom på at eksamener normalt legges utenom samlingsukene.

Begrepet lærerutdanningsfag refererer til obligatoriske fag i førskolelærerutdanningen etter rammeplan av 2003.

Fordypning
I fjerde studieår inngår en fordypning med et omfang på 30 studiepoeng, og som går over hele studieåret. Deltidsutdanningen har en egen fordypning med samlingsbasert undervisning. Studenter på deltidsutdanningen kan også søke på de øvrige fordypningsenhetene som tilbys det aktuelle studieåret, men disse tilbys kun som heltidsstudier. Prosedyren for søknad og opptak til disse fordypningene foregår i starten av vårsemesteret tredje studieår. Studenter som ønsker å ta heltidsfordypninger må varsle studieadministrasjonen i god tid før søknadsfristen for fordypning. Fordypningstemaene vil ta utgangspunkt i kunnskapsområdene i studiet for øvrig, og i barnehagens utvikling og relevant forsknings- og utviklingsarbeid. For nærmere informasjon om og oversikt over de konkrete fordypningene som tilbys for hvert år på heltidsutdanningen, vises det til studiemodellen for heltid og øvrig informasjon på DMMHs nettsider. For fordypningen på deltidsutdanningen, se emner i 4.studieår.

Bacheloroppgaven
I fjerde studieår inngår bacheloroppgave med et omfang på 15 studiepoeng. Denne skal være profesjonsrettet og gi studentene kompetanse i systematisk og selvstendig faglig arbeid. Tematisk skal bacheloroppgaven forankres i den fordypningsenheten studenten har valgt.

Krav om skikkethet og autorisasjon

Skikkethet er regulert av forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 30.6.2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 sjette ledd.

DMMH skal vurdere om barnehagelærerstudenten er skikket for barnehagelæreryrket. Vurderingen foregår gjennom hele studiet og omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger.

Både medstudenter, praksislærere og ansatte i praksisbarnehager har et ansvar i denne sammenheng. Studenter som viser svakhet i forhold til å mestre yrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få informasjon om dette.

Alle involverte parter er forpliktet til å melde fra dersom de er bekymret for studenter i forhold til skikkethetsvurdering. Slik bekymring meldes til institusjonsansvarlig for skikkethetssaker.

Øvrige krav

Politiattest
Politiattest er spesifikt knyttet til praksisdelen av utdanningen, men kreves allerede ved opptak. Studenter skal levere politiattest ved studiestart og senest innen 15. september. Studenter som unnlater å levere politiattest tildeles ikke praksisplass. Hvis studiet varer lengre enn fire år, kan studenten bli bedt om å levere inn en ny politiattest. Det vises til forskrift om opptak til høyere utdanning kapittel 6.

Tuberkulinstatus
Studenter får utlevert skjema for tuberkulinstatus ved oppstart av studiet. Dette leveres ferdig utfylt innen 15. september. Mer informasjon om krav finnes i forskrift om tuberkulosekontroll og på folkehelseinstituttets hjemmesider www.fhi.no/eway/.

Taushetsplikt
Studenter ved DMMH er underlagt taushetsplikt, jf forvaltningsloven § 13 og universitets- og høyskoleloven § 4-6. Gjennom å bekrefte sin utdanningsplan elektronisk, gir studentene en bekreftelse på at de har lest og forstått innholdet i denne paragrafen, samt at de samtykker i å overholde kravet om taushetsplikt.

Progresjonskrav
Det stilles krav om progresjon i studiet. Studenter kan ikke begynne på neste studieår før foregående studieårs praksis er bestått. En student kan heller ikke fortsette påfølgende studieår hvis hun/han mangler mer enn 20 studiepoeng av normal studieprogresjon, jf. forskrift om studier ved DMMH, § 3-4, pkt. 1 og 2.

Ansvar for egen studiehverdag
Det kan skje endringer som påvirker studenters studiehverdag, og studentene ved DMMH har selv ansvar for å holde seg oppdatert. Viktige informasjonskanaler er DMMHs nettsider, StudentWeb og itslearning. Videre forventes det at studenter benytter sin studentmail.

Studieplanen er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen, og alle studenter er forpliktet til å gjøre seg godt kjent med studieplanen for sitt studieprogram.

Praksisstudier

Det vises til Praksishåndboka, Retningslinjer for praksisopplæring i barnehagelærerutdanningen ved DMMH og emnebeskrivelsene for utfyllende informasjon som beskriver gjennomføring og vurdering av praksis. Det kreves at samtlige studenter setter seg nøye inn i disse dokumentene.

Barnehagelærerutdanningen er en profesjonsutdanning der teori og praksis er to likeverdige kunnskapskilder som må sees i sammenheng. Praksisopplæringen inngår som en integrert del av alle kunnskapsområder, samt fordypningen. Alle deler av utdanningen skal forberede studenten på barnehagelærerens oppgaver, og det legges vekt på et nært samarbeid mellom praksisbarnehagene, studentene og lærerne ved DMMH. All undervisning i kunnskapsområdene bidrar til studentens forberedelse til praksis, så tilstedeværelse i undervisning er en forutsetning for studentens faglige utbytte av praksis. Mangelfull tilstedeværelse i undervisningen, jfr Høgskolens studiereglement, kan gjøre det nødvendig for Høgskolen å foreta en skjønnsmessig vurdering av om studenten kan tilbys praksisplass.

Selv om mange av studentene på deltidsutdanningen arbeider i barnehage, kreves det at de gjennomfører veiledet praksis. I praksisperiodene kan ikke studentene arbeide i egen barnehage samtidig som praksis gjennomføres. 

I løpet av fire studieår skal studentene gjennomføre 100 dager (svarer til 20 uker) veiledet praksis, hovedsakelig i barnehage. Se følgende oversikt:

  • Første studieår - vår: 30 dager i barnehage
  • Andre studieår - vår: 30 dager i barnehage
  • Tredje studieår - høst: 5 dager med fokus på overgangen barnehage-skole
  • Tredje studieår - vår: 25 dager i barnehage
  • Fjerde studieår - høst: 10 dager knyttet til fordypning

Praksisperiodene i hvert studieår er integrert med kunnskapsområdene. Det vil si at studentenes læringsutbytte fra et studieårs praksisperiode(r), henger sammen med læringsutbytte for kunnskapsområdene som er lagt til studieåret. Studenter skal ha praksisperioder der de får erfaring i arbeid med barn i ulike aldersgrupper og på forskjellige barnehager.

Overordnet læringsutbytte for praksis

Studenten:

  • har kunnskap om teorier og arbeidsformer knyttet til de ulike kunnskapsområdene og har evne til å anvende dette i arbeid med barn
  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk arbeid på grunnlag av didaktiske forutsetninger
  • kan bidra til et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill, varme, kreativitet, glede og humor, opplevelse av mestring for barn og voksne
  • kan bidra til et nært samarbeid mellom barnehage, hjem og andre samarbeidspartnere
  • har kunnskap om og ferdigheter i ledelse, kommunikasjon, samarbeid og pedagogisk veiledning
  • kan medvirke til utvikling av barnehagen som en lærende organisasjon
  • kan reflektere over:
    • barnehagens og skolens verdigrunnlag
    • egne verdier, holdninger og væremåte
    • etiske utfordringer i barnehagelæreryrket
  • har evne til kontakt og samspill med barn, ansatte og foreldre/foresatte
  • ser sammenheng mellom teori og praksis både muntlig og skriftlig
  • kan bruke faglitteratur og relevant teori i alle arbeidsoppgaver

Vektleggingen av læringsutbytte vil avhenge av hvor studenten befinner seg i studieløpet:

  • i 1. studieår er samspillet med enkeltbarnet og barn i gruppe mest sentralt. Studenten skal kunne se seg selv i denne samhandlingsprosessen og være en bevisst rollemodell.
  • i 2. studieår er studentens evne til ledelse, samarbeid og kommunikasjon det mest sentrale.
  • i 3. studieår skal studenten foruten å ha ledelseskompetanse også ha et samfunnsperspektiv på egen yrkesrolle.
  • i 3. studieår skal studenten også ha 5 dagers praksis som sikter mot å gi kunnskap og innsikt i hvordan overgangen mellom barnehage og skole kan gjennomføres på best mulig måte.
  • i 4. studieår er fordypningen i fokus.

Formelle retningslinjer for praksis
Praksis skal sikre helhet og sammenheng mellom studiene til studentene på høgskolen, praksisfeltet og i vekslingen mellom de ulike læringsarenaene.

Forskriften slår fast at praksis skal være integrert i alle kunnskapsområdene og i fordypningen. I programplanene skal læringsutbytteformuleringene styre mål, innhold og arbeidsmåter i praksis. Utdanningen skal sørge for at studentenes erfaringer og problemstillinger fra barnehagen blir integrert med teoretiske og faglige perspektiv i de enkelte kunnskapsområdene. Dette skal bidra til å gi studentene både erfarings- og forskingsbasert grunnlag for yrkesutøvingen. Helhet og sammenheng i utdanningen forutsetter at faglærer, pedagogikklærer, praksislærer, barnehageleder og studenten deltar i utvikling, gjennomføring og vurdering av praksis.

Studenten skal gjennom praksis få erfaringer med ulike sider av barnehagelæreryrket. Studenten skal gjennom praksisperiodene møte et barnehagefelt som er preget av endring, mangfold og kompleksitet.

Veiledning i praksis

Veiledning med praksisveiledere før praksis
I 1., 2. og 3. studieår foregår veiledning med praksisveiledere før praksis som gruppevise samtaler med studentene. Gjennom førveiledningen veiledes studenten til å reflektere over og formulere sitt pedagogiske grunnsyn, læringsutbytter, personlige og faglige mål og eventuelt andre veiledningsgrunnlag. Studenten forbereder seg til denne veiledningen med å skrive et veiledningsgrunnlag, knyttet til praksiskontrakten.

Møte mellom studenter, lærere og praksislærere før praksis
Det avholdes nettmøter ved DMMH i forkant av praksisperioden. Disse møtene er obligatoriske både for studenter og for praksislærere. Klasseteamet som er tilknyttet klassen er ansvarlige for praksismøtene. Møtene kan ha forskjellig innhold og møtestruktur. Enkelte møter organiseres med studenter og praksislærere, eller bare for praksislærere.

Møte mellom praksislærer og student i praksisbarnehagen
Andre møte mellom praksislærer og student foregår i praksisbarnehagen. Under møtet fortsettes utformingen av praksiskontrakten. Praksislærer er ansvarlig for møtet.

Veiledning i barnehagen
Praksis skal være veiledet, vurdert og variert. Veiledning er en faglig drøfting eller samtale mellom praksislærer og student som kan være problemavklarende, utforskende og handlingsutviklende. Veiledning i praksis gis i tilknytning til planlegging av organiserte og daglige aktiviteter. Andre relevante temaer kan også tas opp. Praksislærer støtter studenten i å øke bevissthet om begrunnelser for og konsekvenser av egne handlinger. Studenten skal ha 2 timer veiledning per uke. Veiledning kan foregå på ulike måter; ved individuelle samtaler med studenten, felles veiledning med to studenter eller som veiledning av en gruppe studenter i en praksisbarnehage. Når praksislærer har to studenter samtidig kan en veiledningstime være felles, i tillegg skal hver student ha en veiledningstime. Det forutsettes også at det foregår veiledende samtaler under det daglige arbeidet mellom praksislærer og student. Denne type veiledning vil inngå som en naturlig del av samarbeidet mellom student og praksislærer.

Veiledningsgrunnlag
Det kreves at studentene og praksislærerne er godt forberedt til veiledningssamtalene. Studentene skal alltid levere inn skriftlig veiledningsgrunnlag i forkant av veiledningstiden. Dette må leveres til praksislærer minst en virkedag før planlagt veiledning. Det skriftlige veiledningsgrunnlaget er et arbeidsredskap for praksislærer og student. Det er et hjelpemiddel for å planlegge og forstå didaktisk arbeid. Det kan brukes i forhold til praksisoppgavene og i forhold til annet arbeid i barnehagen. Ved å ta utgangspunkt i studentenes på forhånd innleverte veiledningsgrunnlag, skal praksislærere hjelpe studentene til å reflektere over egne og andres planer og handlinger.

Møte med praksisveileder i praksis
Sammen med student forbereder praksislærer et veiledningsmøte med praksisveileder, møtet gjennomføres i barnehagen eller digitalt. Både praksislærer og student skal delta på og ha ansvar for møtet. Innholdet på møtet skal være knyttet opp mot studentens praksisoppgaver og deltakelse på avdelingen/basen sammen med studenten. Student melder saker til møtet til praksisveileder minst to virkedager før det skal finne sted.

Veiledning etter praksis med praksisveileder

  • 1. studieår: Gruppevise samtaler med studentene etter praksis
  • 2. studieår: Gruppevise samtaler med studentene etter praksis
  • 3. studieår: Gruppevise samtaler med studentene etter praksis

I veiledning etter praksis veiledes studenten til å reflektere over erfaringer i praksisperioden sett i forhold til sitt pedagogiske grunnsyn, læringsutbytter, personlige og faglige mål og eventuelt andre veiledningsgrunnlag. Studenten forbereder seg til denne veiledningen med å skrive et veiledningsgrunnlag.

Praksiskontrakt
Praksiskontrakten er en skriftlig avtale mellom praksislærer og student, som skal brukes aktivt i praksisperioden. 

Obligatorisk tilstedeværelse i praksis
Det er krav om 100 % tilstedeværelse i praksis. Fravær skal meldes til praksislærer og skal dokumenteres gjennom egenmelding. Se eget skjema, «Egenmelding for studenter i praksis» på dmmh.no. Dette skal legges ved sluttvurderingen for praksis. Aksepterte fraværsårsaker er egen eller egne barns sykdom, og andre velferdsgrunner. Dersom studenten får sammenhengende fravær ut over tre dager må dette dokumenteres ved legeattest/sykmelding. Slik dokumentasjon skal sendes praksiskontoret umiddelbart. Praksislærer fører protokoll over fraværsdager og -timer på praksisstedet. Alt fravær må tas igjen på undervisningsfrie dager, så fort dette lar seg gjøre. Dette organiseres mellom student og praksissted, og føres på eget skjema som legges ved sluttvurderingen. Ved fravær over 20 % i en praksisperiode vurderer praksiskontoret sammen med praksislærer og praksisveileder om studenten skal ha tilleggspraksis eller om hele praksisperioden må tas på nytt.

Vurdering i praksis
Praksisperiodene skal vurderes skriftlig til bestått/ikke bestått i henhold til forventet læringsutbytte og vurderingskriterier for gjeldende studieår. Med vurdering menes først og fremst at praksislærer gir studenten løpende tilbakemeldinger. I tillegg skal studenten ha midtveis- og sluttvurdering etter gjeldende retningslinjer (se Retningslinjer for grunnopplæring i praksis ved DMMH). Vurderingskriterier for alle firestudieår er:

  • Studentens evne til kontakt og samspill med barn
  • Studentens forberedelse til praksis (jf. praksiskontrakt)
  • Studentens møte med utfordringer
  • Studentens evne til å se sammenheng mellom teori og praksis, muntlig og skriftlig
  • Studentens ansvar for egen læring
  • Studentens evne til selvvurdering
  • Studentens evne til utprøving av egne ideer og kreativ problemløsning
  • Studentens ansvarlighet i forhold til fremmøte, avtaler, arbeidsoppgaver og samarbeid

Læringsutbyttebeskrivelser for hvert studieår er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene for praksis 1.-4. studieår. Praksisrapporten utgjør også en del av vurderingen.

Praksisrapport
Studenten skriver med utgangspunkt i læringsutbytte for praksisperioden en praksisrapport. Studenten leverer praksisrapporten til praksislærer 6 virkedager etter avsluttet praksis. Rapporten leveres samtidig på itslearning til praksisveileder. Styrer, praksislærer og praksisveileder har ansvar for å vurdere praksisrapporten. Dersom rapporten vurderes til ikke å kunne godkjennes, får studenten 5 virkedager til å forbedre den. Om praksisrapport ikke er levert innen fastsatt innleveringsfrist, regnes dette som et forsøk. Studenter som har fått restpraksis grunnet gyldig fravær, vil få ny innleveringsfrist for praksisrapporten.

Praksisrapporten må være godkjent for at praksis i sin helhet kan vurderes til bestått.

Arbeids-, lærings- og vurderingsformer

Studenten skal ha medansvar og medinnflytelse i studiet. Egenaktivitet og selvstendig innsats kreves for å bli godt forberedt til samarbeid med barn, kolleger, foreldre og nærmiljøet både i studiet og i en livslang læringsprosess. I tillegg til forelesninger og annen lærerstyrt aktivitet må studenten ta ansvar for å tilegne seg innholdet i studiet gjennom egenstudier og arbeid i basisgrupper, med arbeidskrav og mappebidrag.

For deltidsstudenten vil kravet til egenaktivitet og selvstendig innsats være ekstra stort mellom ukesamlingene på høgskolen.

Arbeids- og læringsformer studentene vil møte er bl.a.:

  • forelesninger på campus og nettbaserte forelesninger
  • praktiske øvelser og formidling
  • skriving av fagtekster og bacheloroppgave
  • diskusjons- og refleksjonsoppgaver med muntlig presentasjon
  • observasjon og kartlegging
  • feltstudier og prosjektarbeid
  • veiledning og selvstudium
  • praktisk arbeid i barnehage og/eller i naturen
  • ekskursjoner og overnattingsturer
  • internett som kunnskapskilde og kommunikasjonsmiddel
  • bruk av nettbasert læringsplattform
  • nettbasert veiledning 
  • arbeid i grupper
  • veiledet praksis

Studieplanens overordnede læringsutbytte og læringsutbytter knyttet til kunnskapsområder, fordypning, praksis samt bacheloroppgave skal vurderes. Høgskolen skal gjennom ulike former for vurdering godtgjøre at studenten innehar de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som fremgår av studieplanen. Overordnede læringsutbytter er operasjonalisert i vurderingsordningene for kunnskapsområdene og fordypningen samt bacheloroppgaven.

Vurdering skjer ved at studenten gjennomfører arbeidskrav, praksis og eksamen.

Obligatorisk tilstedeværelse
Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen. Krav om tilstedeværelse har utgangspunkt i læringsutbytte for barnehagelærerutdanningen, der læring utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og lærere. Krav til obligatorisk tilstedeværelse er nærmere beskrevet i DMMHs studiereglement.

Det stilles egne krav til tilstedeværelse for praksis.

Obligatoriske arbeidskrav
For å få adgang til eksamen må studenten ha oppfylt alle obligatoriske arbeidskrav som er knyttet til den aktuelle eksamen, jf. § 5-2, pkt. 1d i forskrift om studier ved DMMH. Tap av eksamensrett kan medføre en forsinkelse i studiet. For nærmere informasjon om obligatoriske arbeidskrav, se den enkelte emnebeskrivelse. Arbeidskrav vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent. Informasjon om frister for godkjenning av arbeidskrav og ev. tap av eksamensrett, finnes på DMMHs nettsider.

Vurderingsordninger
Prøving og vurdering bygger på de prinsipper som går frem av nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen, fastsatt 4. juni 2012 av Kunnskapsdepartementet.

Eksamensformer vil variere og følgende benyttes hver for seg eller i kombinasjon: mappeeksamen, skriftlig eksamen, muntlig eksamen, praktisk eksamen (utstilling, forestilling, presentasjon), hjemmeeksamen, prosjektoppgave, bacheloroppgave m.v. Eksamen gjennomføres individuelt eller i gruppe. Det vises forøvrig til forskrift om studier ved DMMH, og studiereglementet ved DMMH. Karakteruttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A-E for bestått, og F for ikke bestått, eller karakteren bestått/ikke bestått.

Praksis vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått.

For ytterligere informasjon om eksamen, sensorordninger og vilkår for å gå opp til ny eller utsatt eksamen, se forskrift om studier ved DMMH.

Se mer om vurderingsordninger, samt om undervisnings-, arbeids- og læringsformer i emnebeskrivelsene.

Omfang og arbeidsbelastning
Utdanningen forutsetter aktiv studentdeltagelse. Studenten må regne med å arbeide i gjennomsnitt 30 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, selvstudium og praksis. Arbeidsbelastningen er beregnet ut fra at studieprogrammet er et deltidsstudium. Arbeidsmengden vil variere noe gjennom studieåret, med større krav til innsats i samlingsuker og praksisperioder.

Pensum og andre læremiddel i utdanningen
Til hvert emne i utdanningen utarbeides det egne pensumlister. Listen gir en oversikt over faglitteratur som studenten forventes å sette seg inn i og bruke under arbeid med ulike tema og oppgaver i utdanningen, og i forbindelse med ulike former for eksamen/avsluttende vurdering. Pensumlistene finnes som del av den enkelte emneplanen i studiekatalogen.

I tillegg til disse emnespesifikke pensumlistene forventes det at studentene setter seg inn i noen sentrale dokumenter og lovverk som ligger til grunn for barnehagens virksomhet, og anvender disse der det er relevant. Det gjelder:

Lov om barnehager (Barnehageloven). Lastes ned fra
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (2017). Lastes ned fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-04-24-487

FNs konvensjon om barns rettigheter. (1989). Lastes ned fra
http://www.fn.no/FN-informasjon/Avtaler/Menneskerettigheter/Barnekonvensjonen-barns-rettigheter

Veileder for barnehager med samiske barn. Lastes ned fra https://sametinget.no/barnehage/nyttige-ressurser/veileder-for-barnehager-med-samiske-barn/ 

Støttemateriell til barnehagenes arbeid med realisering av Barnehageloven og rammeplanen, som temahefter, korte videofilmer, ulike veiledere og refleksjonsverktøy knyttet til ulike deler av barnehagens virksomhet. Lastes ned fra UDIRs hjemmesider: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/stottemateriell-til-rammeplanen/

Informasjon om innpassing og overgangsordninger

Innpassing av studier
Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som del av barnehagelærerutdanningen, kan gi grunnlag for fritak fra deler av studieplanen, jf. § 3-5 i lov om universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må inneholde pedagogikk og praksisopplæring, og må være fag/studier som har relevans for arbeidet som barnehagelærer.

Det kan etter søknad gis fritak fra prøve i en av målformene for studenter som ikke har vurdering i begge målformer i norsk fra videregående opplæring. Tilsvarende fritaksregler gjelder for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. Fritaket skal føres på vitnemålet.

Studenter som planlegger å fullføre barnehagelærerutdanningen med innpassing fra annen institusjon, kan få råd og veiledning om slike søknader av studieveilederne ved DMMH.

Søknad om overflytting
I følge nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen (KD 2012) kan studenter søke overgang fra ett studiested til et annet etter bestått første og andre studieår. For deltid vil dette bli vanskelig fordi utdanningen er fordelt over fire studieår. Mobilitet bør gjennomføres etter tredje studieår, og studenten må regne med å måtte få noe studiepoengreduksjon dersom man flytter over til en annen institusjon. Det forutsettes at det er ledig plass på studiet, og at det er samsvar mellom studieplanen ved DMMH og den eksterne institusjonens studieplan. Det vises for øvrig til forskrift om studier ved DMMH § 2-11.

Overgangsordninger
Studenter i barnehagelærerutdanningen følger det studieprogram som DMMH til enhver tid vedtar for utdanningen. Alle planer for det enkelte emne i studieprogrammet vil være gjenstand for en årlig revisjon, og slike endringer kunngjøres før studiestart.Det vil ikke bli foretatt endringer i studieplanen i løpet av studieåret, men ved revisjon kan studenter påregne endringer.

Internasjonalisering

DMMH har etablert et nært samarbeid med flere institusjoner i Europa (ERASMUS) og andre land (bilaterale avtaler). Studentene ved barnehagelærerutdanningen kan ta et studieopphold i utlandet ved en av våre partnerinstitusjoner eller annen godkjent utdanningsinstitusjon i utlandet i løpet av tredje studieår. Et slikt studieopphold i utlandet betinger at man innen fristen i 3. studieår søker og blir tatt opp på fordypningen Arbeid med barn i et internasjonalt perspektiv (30 sp), som er en av de valgbare fordypningene på barnehagelærerutdanning etter hovedmodellen (heltid). For nærmere informasjon om dette studiet, henvises det til studieplanen for fordypningen på DMMHs nettsider.

Delstudier i utlandet skal være forhåndsgodkjent, og deltidsstudentene må følge heltidsstudiets rammer.

Kvalifikasjon/vitnemål

Det utstedes vitnemål for fullført utdanning. Sammen med vitnemålet utstedes Diploma Supplement. Av vitnemålet fremgår blant annet kandidatens læringsutbytte, grunnlag for vitnemål samt innpasset utdanning. Vitnemålet er utformet etter felles nasjonal mal for norske vitnemål og vitnemålstillegg. For at DMMH skal kunne tildele en grad eller utstede vitnemål for fullført utdanning, må minst 60 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget, være avlagt ved DMMH.