Studieplan for Barnehagelærerutdanning med vekt på musikk, drama, kunst og håndverk 2019-22

Generell informasjon

Studieprogram: 
Barnehagelærerutdanning med vekt på musikk, drama, kunst og håndverk
Nynorsk navn: 
Barnehagelærarutdanning med vekt på musikk, drama, kunst og handverk
Engelsk navn: 
Early Childhood Teacher Education with an emphasis on music, drama, arts and crafts
Studienivå: 
Bachelorgradsstudium
Undervisningsspråk: 
Norsk
Studiepoeng: 
180
Studiebelastning: 
Heltid
Varighet: 
6 semester
Kostnader: 
Studieavgift er oppgitt på studieprogrammets side på dmmh.no. Studiet innbefatter en obligatorisk studietur i 2. studieår som studentene må betale selv. Beløpet er på ca. 5000 kroner. I musikkundervisningen i KKK må studentene ha med sin egen ukulele. Ved kjøp av slikt instrument anbefales et prisnivå på ca. kr 500, -. Studentene må i tillegg regne med utgifter til teaterforestillinger, konserter og museumsbesøk på til sammen inntil kr. 500,- i løpet av tre studieår.
Gjelder for kull: 
2019
Rammeplaner e.l. som gjelder for studiet: 
Rammeplan for barnehagelærerutdanning
Godkjent dato
Torsdag, April 18, 2013 - 12:00
Godkjent av: 
DMMHs styre
Studieplanansvarlig
Guro Strømsøe

Studiemodell med emner

Tilleggsinformasjon

I det tredje studieåret er det mulig å ta utvekslingsstudier dersom man søker og får plass på fordypningen «Arbeid med barn i et internasjonalt perspektiv», se egen studieplan for denne fordypningen. Dersom en student tar utvekslingsstudier, erstattes fordypningsemnet «BKFOR3510 Profesjonalitet og faglig fordypning i musikk, drama, kunst og håndverk» av emnet «BKFOR3520 Arbeid med barn i et internasjonalt og kunstfaglig perspektiv, felles emne» og enten studiepoeng innpasset fra utlandet eller emnet «BKFOR3560 Arbeid med barn i et internasjonalt og kunstfaglig perspektiv, casestudier i utlandet». Praksisemnet «BKPRA300 Praksis i barnehage, 3. studieår» erstattes av «BUPRA300 Praksis i barnehage i utlandet».

Om studieprogrammet

Denne studieplanen er utarbeidet i tråd med lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 og forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning av 2012. I følge forskriftens formålsparagraf skal forskriften/rammeplanen «… sikre at institusjonene tilbyr integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning med høy faglig kvalitet og at det legges til rette for et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt».

Barnehagelærerutdanningen er en 3-årig heltids profesjonsutdanning på 180 studiepoeng på bachelornivå. Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som kvalifiserer for utøvelse av barnehagelæreryrket i et samfunn preget av mangfold og endring.

Studieprogrammet hviler på et helhetlig læringssyn og forståelse av lekens egenverdi. De sentrale begrepene omsorg, lek, læring og danning peker på en idé om hva barndom handler om. Barnehagen skal bidra til en god barndom, og til at barn oppdras og dannes til livet, med tanke på å delta som kreative mennesker i et mangfoldig og demokratisk samfunn i stadig endring. Barnehagelæretutdanningens overordnede målsetting er utvikling av studentenes barnehagepedagogiske kompetanse. Å arbeide som barnehagelærer innebærer å planlegge, gjennomføre og reflektere over pedagogisk arbeid i barnehagen, samt kunne lede og veilede medarbeidere. Barnehagens pedagogikk handler om å legge til rette for at alle barn kan oppleve å leke, undre seg og lære, ut fra sine egne forutsetninger.

Sentralt i studieprogrammet Barnehagelærerutdanning med vekt på musikk, drama, kunst og håndverk er vektleggingen av kunstfagene drama, musikk og kunst og håndverk. Studiet skal gi studenten erfaring med kunst- og kulturfaglige, og estetiske praksiser i barnehagen, og et grunnleggende kunstpedagogisk perspektiv. Det legges vekt på lekens verdi og det å kunne uttrykke seg gjennom kunstfagene. Å arbeide med prosjekter og skapende prosesser er derfor en vesentlig arbeidsform i dette studiet. Studenten vil få innsikt i kunstfagenes egenverdi og muligheter i møte med barn, og i barnehagens virksomhet, og kunstfagenes potensiale som redskap i andre kunnskapsområder i utdanningen.

Barnehagelærerutdanningen danner grunnlag for opptak til forskjellige mastergradsutdanninger. DMMH tilbyr egne mastergradsprogram innen barnehageledelse, barnehagekunnskap, spesialpedagogikk, og barnekultur og kunstpedagogikk.

Målgruppe

Målgruppen er studenter som vil arbeide som barnehagelærere i barnehagen, eller annen relevant pedagogisk eller administrativ virksomhet for eller med barn i barnehagealder.

Opptakskrav og rangering

Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. For opptak med grunnlag i realkompetanse kreves minst fem års yrkeserfaring.

Rangering
Rangering foregår etter forskrift om opptak til høyere utdanning, jf. kapittel 7.

Forventet læringsutbytte

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal en utdannet barnehagelærer ha følgende generelle læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, som grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen og videre kompetanseutvikling og utdanning på mastergradsnivå.

Kunnskaper
Kandidaten

  • har kunnskap om den norske barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
  • har kunnskap om barnehagen som kulturbærer, og kunstfagenes muligheter i barnehagen
  • har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk og kunstfaglig arbeid i forhold til barns lek, læring og danning
  • har bred kunnskap om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold
  • har bred kunnskap om barns ulike uttrykksformer, barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale, lese-, skrive- og matematikkferdigheter. Har kunnskap om kunstfagenes rolle i utviklingen av disse ferdighetene
  • har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
  • har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk
  • kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet
  • har kunnskap om samiske forhold og samiske barns rettigheter i tråd med lov om barnehager og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Ferdigheter
Kandidaten

  • kan lede og tilrettelegge for lekemiljø, for undring, læring og utvikling, og faglig begrunne sine valg, bl.a. i relevante resultater fra FoU
  • kan vurdere, stimulere og støtte barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
  • kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
  • kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns forutsetninger
  • kan fremme kreative prosesser, kultur- og naturopplevelser, med fokus på estetisk erkjennelse, barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring
  • kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk og kunstfaglig arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
  • kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste
  • kan lede og veilede medarbeidere, samt reflektere kritisk over egen praksis
  • kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse
Kandidaten

  • har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver
  • kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk og kunstfaglig arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
  • mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
  • kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid
  • har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk og kunstfaglig utviklingsarbeid og bidra i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage
  • kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike kunnskapsområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

Organisering av studiet

Barnehagelærerutdanningen er bygd opp som et tverrfaglig profesjonsstudium, der innholdet er organisert i 6 tverrfaglige kunnskapsområder, samt et fordypningsstudium og arbeid med en bacheloroppgave knyttet til fordypningen. Grunnlaget for de ulike delene av utdanningen finnes blant annet i følgende ti lærerutdanningsfag[1]: drama, kunst og håndverk, musikk, norsk, religion, livssyn og etikk (RLE), samfunnsfag, fysisk fostring, naturfag, matematikk og pedagogikk. Blant disse fagene er pedagogikk et sentralt og sammenbindende fag, som har et særlig ansvar for utdanningens progresjon og profesjonsinnretning.

Barnehagelærerutdanning med vekt på musikk, drama, kunst og håndverk er organisert ved at de 6 tverrfaglige kunnskapsområdene er fordelt på de tre studieårene. Alle kunnskapsområdene går parallelt gjennom hele studieåret. Kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet er styrket med et eget emne, slik at kunnskapsområdet består av to separate emner; ett i 1. og ett i 2. studieår, med avsluttende vurdering etter hvert emne. I vårsemesteret i 3. studieår skal studentene i tillegg gjennomføre arbeid med og skrive en individuell bacheloroppgave.

Hvert studieår forholder seg til overordnede temaer som beskriver progresjonen i utdanningen. Disse er:

1. studieår:

  • Barn i barnehager
  • Profesjonsutøveren med kunstpedagogisk kompetanse
  • Kunstpedagogisk arbeid med barn

Innholdet i undervisningen i hvert av kunnskapsområdene vil først gi grundig forståelse og faglig innsikt om barn, og hva det vil si å være barn. Deretter rettes søkelyset på den voksnes rolle, og hva det vil si å være en profesjonsutøver i barnehagen. Her vil innholdet i studiet dreie seg om betydningen av å være en reflektert voksen i møte med barn og barnegrupper. Til sist utvides perspektivene ytterligere, ved at oppmerksomheten rettes mot den arena der profesjonsutøvelsen foregår, i barnehagen, og hva dette innebærer av muligheter og utfordringer for en profesjonsutøver med kunstpedagogisk kompetanse.

2. studieår

  • Barndom
  • Ledelse og samarbeid
  • Barnehagen som danningsarena

Innholdet i undervisningen i hvert av kunnskapsområdene vil først gi en større innsikt og forståelse for hva barndom er, sett i et kulturelt, religiøst og samfunnsmessig perspektiv, og hva dette innebærer av muligheter og utfordringer for profesjonsutøvelsen. Videre vil det vektlegges hvordan man leder og forholder seg til ulike aktører og prosesser i og utenfor barnehagen. Til slutt vil barnehagen som danningsarena og samfunns- og kulturinstitusjon, og å lede estetiske og kulturelle danningsprosesser, stå sentralt.

3. studieår

  • Profesjonalitet
  • Faglig fordypning

Fordypningen
Fordypningen i tredje studieår (BKFOR3510) har et omfang på 30 studiepoeng, og tar utgangspunkt i kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet 1 og 2, med særlig vekt på musikk, drama, kunst og håndverk, samt pedagogikk. Fordypningen går over hele studieåret. Fordypningstemaene bygger på kunnskapsområdene i studiet forøvrig, og barnehagens utvikling, samt relevant forsknings- og utviklingsarbeid.

Bacheloroppgaven
I tredje studieår inngår også en bacheloroppgave med et omfang på 15 studiepoeng. Denne skal være profesjonsrettet og gi studentene kompetanse i systematisk og selvstendig faglig arbeid. Tematisk skal bacheloroppgaven forankres i studiets fordypningsfaglige innhold.

Krav om skikkethet og autorisasjon

Skikkethet er regulert av forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 30.6.2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 sjette ledd.

DMMH skal vurdere om barnehagelærerstudenten er skikket for barnehagelæreryrket. Vurderingen foregår gjennom hele studiet og omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger.

Både medstudenter, praksislærere og ansatte i praksisbarnehager har et ansvar i denne sammenheng. Studenter som viser svakhet i forhold til å mestre yrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få informasjon om dette.

Alle involverte parter er forpliktet til å melde fra dersom de er bekymret for studenter i forhold til skikkethetsvurdering. Slik bekymring meldes til institusjonsansvarlig for skikkethetssaker.

Øvrige krav

Politiattest
Politiattest er spesifikt knyttet til praksisdelen av utdanningen, men kreves allerede ved opptak. Studenter skal levere politiattest ved studiestart og senest innen 14 dager etter studiestart. Studenter som unnlater å levere politiattest tildeles ikke praksisplass. Hvis studiet varer lengre enn tre år, kan studenten bli bedt om å levere inn en ny politiattest. Det vises til forskrift om opptak til høyere utdanning kapittel 6.

Tuberkulinstatus
Studenter får utlevert skjema for tuberkulinstatus ved oppstart av studiet. Dette leveres ferdig utfylt innen 15. september. Mer informasjon om krav finnes i forskrift om tuberkulosekontroll og på folkehelseinstituttets hjemmesider www.fhi.no/eway/.

Taushetsplikt
Studenter ved DMMH er underlagt taushetsplikt, jf forvaltningsloven § 13 og universitets- og høyskoleloven § 4-6. Gjennom å bekrefte sin utdanningsplan elektronisk, gir studentene en bekreftelse på at de har lest og forstått innholdet i denne paragrafen, samt at de samtykker i å overholde kravet om taushetsplikt.

Progresjonskrav
Det stilles krav om progresjon i studiet. Studenter kan ikke begynne på neste studieår før foregående studieårs praksis er bestått. En student kan heller ikke fortsette påfølgende studieår hvis hun/han mangler mer enn 30 studiepoeng av normal studieprogresjon, jf. forskrift om studier ved DMMH, § 3-4, pkt. 1 og 2.

Ansvar for egen studiehverdag
Det skjer stadige endringer som påvirker studenters studiehverdag, og studentene ved DMMH har selv ansvar for å holde seg oppdatert. Viktige informasjonskanaler er DMMHs nettsider, StudentWeb og itslearning. Videre forventes det at studenter benytter sin studentmail.

Studieplanen er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen og alle studenter er forpliktet til å gjøre seg godt kjent med studieplanen for sitt studieprogram.

Praksisstudier

Det vises til Praksishåndboka, Retningslinjer for praksisopplæring i barnehagelærerutdanningen ved DMMH og emnebeskrivelsene for utfyllende informasjon som beskriver gjennomføring og vurdering av praksis. Det kreves at samtlige studenter setter seg nøye inn i disse dokumentene.

Barnehagelærerutdanningen er en profesjonsutdanning der teori og praksis er to likeverdige kunnskapskilder som må sees i sammenheng. Praksisopplæringen inngår som en integrert del av alle kunnskapsområder, samt fordypningen. Alle deler av utdanningen skal forberede studenten på barnehagelærerens oppgaver, og det legges vekt på et nært samarbeid mellom praksisbarnehagene, studentene og lærerne ved høgskolen. All undervisning i kunnskapsområdene bidrar til studentens forberedelse til praksis, så tilstedeværelse i undervisning er en forutsetning for studentens faglige utbytte av praksis. Mangelfull tilstedeværelse i undervisningen, jfr Høgskolens studiereglement, kan gjøre det nødvendig for Høgskolen å foreta en skjønnsmessig vurdering av om studenten kan tilbys praksisplass.

I løpet av tre studieår skal studentene gjennomføre 100 dager (svarer til 20 uker) veiledet praksis, hovedsakelig i barnehage. Se følgende oversikt:

  • Første studieår - høst: 10 dager i barnehage
  • Første studieår - vår: 25 dager i barnehage
  • Andre studieår - høst: 5 dager med fokus på overgangen barnehage-skole
  • Andre studieår - vår: 35 dager i barnehage
  • Tredje studieår - høst: 25 dager i barnehage

Praksisperiodene i hvert studieår er integrert med kunnskapsområdene. Det vil si at studentenes læringsutbytte fra et studieårs praksisperiode(r), henger sammen med læringsutbytte for kunnskapsområdene som er lagt til studieåret. Studenter skal ha praksisperioder der de får erfaring i arbeid med barn i ulike aldersgrupper og på forskjellige barnehager.

Overordnet læringsutbytte for praksis
Etter gjennomført 100 dager i ulike praksisperioder skal kandidaten:

  • ha kunnskap om teorier og arbeidsformer knyttet til de ulike kunnskapsområdene og ha evne til å anvende dette i arbeid med barn
  • kunne planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk arbeid på grunnlag av didaktiske forutsetninger
  • kunne bidra til et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill, varme, kreativitet, glede og humor, og opplevelse av mestring for barn og voksne
  • kunne bidra til et nært samarbeid mellom barnehage, hjem og andre samarbeidspartnere
  • ha kunnskap om og ferdigheter i ledelse, kommunikasjon, samarbeid og pedagogisk veiledning
  • kunne medvirke til utvikling av barnehagen som en lærende organisasjon
  • kunne reflektere over:
    • barnehagens og skolens verdigrunnlag
    • egne verdier, holdninger og væremåte
    • etiske utfordringer i barnehagelæreryrket
  • ha evne til kontakt og samspill med barn, ansatte og foreldre/foresatte
  • se sammenheng mellom teori og praksis
  • kunne bruke faglitteratur og relevant teori i alle arbeidsoppgaver

Det overordnede læringsutbyttet gjelder for praksis i alle tre studieår, men vektleggingen vil avhenge av hvor studenten befinner seg i studiet:

  • I 1. studieårs praksis er samspillet med enkeltbarnet og barn i gruppe mest sentralt. Studenten skal kunne se seg selv i denne samhandlingsprosessen og være en bevisst rollemodell.
  • I 2. studieår er studentens evne til ledelse, samarbeid og kommunikasjon det mest sentrale. I 2. studieår kreves det at studenten innehar «kompetansekravene» fra 1. studieår.
  • I 2. studieår skal studenten også ha 5 dagers praksis som sikter mot å gi kunnskap og innsikt i hvordan overgangen mellom barnehage og skole kan gjennomføres på best mulig måte.
  • I 3. studieår skal studenten foruten å ha ledelseskompetanse også ha et samfunnsperspektiv på egen yrkesrolle. I 3. studieår kreves det at studenten innehar «kompetansekravene» fra 1. og 2. studieår.

Formelle retningslinjer for praksis

  • Praksis skal sikre helhet og sammenheng mellom studiene til studentene på utdanningsinstitusjonen, i praksisfeltet og i vekslingen mellom de ulike læringsarenaene. Forskriften slår fast at praksis skal være integrert i alle kunnskapsområdene og i fordypningen. I programplanene skal læringsutbytteformuleringene styre mål, innhold og arbeidsmåter i praksis. Institusjonen skal sørge for at studentene sine erfaringer og problemstillinger fra barnehagen blir integrerte med teoretiske og faglige perspektiv i de enkelte kunnskapsområdene. Dette skal bidra til å gi studentene både et erfarings- og et forskningsbasert grunnlag for yrkesutøvingen. Helhet og sammenheng i utdanningen forutsetter at faglærere, pedagogikklærere, praksislærere, barnehageledere og studenter deltar i utvikling, gjennomføring og vurdering av praksis. (Nasjonal retningslinjer for rammeplan for barnehagelærerutdanning, s. 8)

Studentene skal gjennom praksis få erfaringer med ulike sider av barnehagelæreryrket. Studentene skal gjennom praksisperiodene møte et barnehagefelt som er preget av endring, mangfold og kompleksitet.

Veiledning i praksis

Veiledning med praksisveiledere før praksis
Veiledning med praksisveiledere før praksis foregår i 1. studieår som individuelle samtaler med studentene, mens i 2. og 3. år foregår denne veiledningen som gruppevise samtaler med studentene. Gjennom førveiledningen veiledes studenten til å reflektere over og formulere sitt pedagogiske grunnsyn, læringsutbytter, personlige og faglige mål og eventuelt andre veiledningsgrunnlag. Studenten forbereder seg til denne veiledningen med å skrive et veiledningsgrunnlag, knyttet til praksiskontrakten.

Møte mellom studenter, lærere og praksislærere før praksis
Møter før praksis ved DMMH avholdes i forkant av praksisperioden. Vanligvis vil dette være det første møtet mellom student og praksislærer. Disse møtene er obligatoriske både for studenter og for praksislærere. Klasseteamet som er tilknyttet klassen er ansvarlige for praksismøtene. Møtene kan ha forskjellig innhold og møtestruktur. Enkelte møter organiseres med studenter og praksislærere, eller bare for praksislærere.

Møte mellom praksislærer og student i praksisbarnehagen
Andre møte mellom praksislærer og student foregår i praksisbarnehagen. Under møtet fortsettes utformingen av praksiskontrakten. Praksislærer er ansvarlig for møtet.

Veiledning i barnehagen
Praksis skal være veiledet, vurdert og variert. Veiledning er en faglig drøfting eller samtale mellom praksislærer og student som kan være problemavklarende, utforskende og handlingsutviklende. Veiledning i praksis gis i tilknytning til planlegging av organiserte og daglige aktiviteter. Andre relevante temaer kan også tas opp. Praksislærer støtter studenten i å øke bevissthet om begrunnelser for og konsekvenser av egne handlinger. Studenten skal ha 2 timer veiledning per uke. Veiledning kan foregå på ulike måter; ved individuelle samtaler med studenten, felles veiledning med to studenter eller som veiledning av en gruppe studenter i en praksisbarnehage. Når praksislærer har to studenter samtidig kan en veiledningstime være felles, i tillegg skal hver student ha en veiledningstime. Det forutsettes også at det foregår veiledende samtaler under det daglige arbeidet mellom praksislærer og student. Denne type veiledning vil inngå som en naturlig del av samarbeidet mellom student og praksislærer.

Veiledningsgrunnlag
Det kreves at studentene og praksislærerne er godt forberedt til veiledningssamtalene. Studentene skal alltid levere inn skriftlig veiledningsgrunnlag i forkant av veiledningstiden. Dette må leveres til praksislærer minst en virkedag før planlagt veiledning. Det skriftlige veiledningsgrunnlaget er et arbeidsredskap for praksislærer og student. Det er et hjelpemiddel for å planlegge og forstå didaktisk arbeid. Det kan brukes i forhold til praksisoppgavene og i forhold til annet arbeid i barnehagen. Ved å ta utgangspunkt i studentenes på forhånd innleverte veiledningsgrunnlag, skal praksislærere hjelpe studentene til å reflektere over egne og andres planer og handlinger.

Praksisveileder i barnehagen
Sammen med student forbereder praksislærer møte/veiledning med praksisveileder i barnehagen. Både praksislærer og student skal delta på og ha ansvar for møtet. Innholdet på møtet skal være knyttet opp mot studentens praksisoppgaver og deltakelse på avdelingen/basen sammen med studenten. Student melder saker til møtet til praksisveileder minst to virkedager før det skal finne sted.

Faglærer i barnehagen
Sammen med student forbereder praksislærer møte/veiledning med faglærer i barnehagen. Innholdet skal omhandle spørsmål som er knyttet til det aktuelle kunnskapsområdet/faget. Student melder saker til faglærer minst to virkedager før besøket i barnehagen.

Veiledning etter praksis med praksisveileder

  • 1. studieår: Gruppevise samtaler med studentene etter praksis
  • 2. studieår: Gruppevise samtaler med studentene etter praksis
  • 3. studieår: Individuelle samtaler med studentene etter praksis

I veiledning etter praksis veiledes studenten til å reflektere over erfaringer i praksisperioden sett i forhold til sitt pedagogiske grunnsyn, læringsutbytter, personlige og faglige mål og eventuelt andre veiledningsgrunnlag. Studenten forbereder seg til denne veiledningen med å skrive et veiledningsgrunnlag.

Praksiskontrakt
Praksiskontrakten er en skriftlig avtale mellom praksislærer og student, som skal brukes aktivt i praksisperioden. Praksiskontrakten påbegynnes før praksis og skrives ferdig av studenten i samarbeid med praksislærer i løpet av den første uken i praksis. I 1. og 2. studieår sender studenten en kopi til praksisveileder som en orientering før veiledningen med praksisveileder i barnehagen.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksis
Det er krav om 100 % tilstedeværelse i praksis. Fravær skal meldes til praksislærer og skal dokumenteres gjennom egenmelding. Se eget skjema, «Egenmelding for studenter i praksis» på dmmh.no. Dette skal legges ved sluttvurderingen for praksis. Aksepterte fraværsårsaker er egen eller egne barns sykdom, og andre velferdsgrunner. Dersom studenten får sammenhengende fravær ut over tre dager må dette dokumenteres ved legeattest/sykmelding. Slik dokumentasjon skal sendes praksiskontoret umiddelbart. Praksislærer fører protokoll over fraværsdager og -timer på praksisstedet. Alt fravær må tas igjen på undervisningsfrie dager, så fort dette lar seg gjøre. Dette organiseres mellom student og praksissted, og føres på eget skjema som legges ved sluttvurderingen. Ved fravær over 20 % i en praksisperiode vurderer praksiskontoret sammen med praksislærer og praksisveileder om studenten skal ha tilleggspraksis eller om hele praksisperioden må tas på nytt.

Vurdering i praksis
Praksisperiodene skal vurderes skriftlig til bestått/ikke bestått i henhold til forventet læringsutbytte og vurderingskriterier for gjeldende studieår. Med vurdering menes først og fremst at praksislærer gir studenten løpende tilbakemeldinger. I tillegg skal studenten ha midtveis- og sluttvurdering etter gjeldende retningslinjer (se Retningslinjer for grunnopplæring i praksis ved DMMH). Vurderingskriterier for alle tre studieår er:

  • Studentens evne til kontakt og samspill med barn
  • Studentens forberedelse til praksis (jf. praksiskontrakt)
  • Studentens møte med utfordringer
  • Studentens ansvar for egen læring
  • Studentens evne til selvvurdering og utprøving av egen praksisteori
  • Studentens evne til utprøving av egne ideer og kreativ problemløsning
  • Studentens ansvarlighet i forhold til fremmøte, avtaler, arbeidsoppgaver og samarbeid

Læringsutbyttebeskrivelser for hvert studieår er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene for praksis 1., 2. og 3. studieår. Praksisrapporten utgjør også en del av vurderingen.

Praksisrapport
Studenten skriver en praksisrapport med utgangspunkt i læringsutbyttene for praksisperioden. Studenten leverer praksisrapporten til praksislærer 2 virkedager etter avsluttet praksis. Rapporten leveres samtidig på itslearning til praksisveileder. Styrer, praksislærer og praksisveileder har ansvar for å vurdere praksisrapporten. Dersom rapporten vurderes til ikke å kunne godkjennes, får studenten 5 virkedager til å forbedre den. Om praksisrapport ikke er levert innen fastsatt innleveringsfrist, regnes dette som et forsøk. Studenter som har fått restpraksis grunnet gyldig fravær, vil få ny innleveringsfrist for praksisrapporten.

Praksisrapporten må være godkjent for at praksis i sin helhet kan vurderes til bestått.

Arbeids-, lærings- og vurderingsformer

Studentene skal ha medansvar og medinnflytelse i studiet. Egenaktivitet og selvstendig innsats kreves for å bli godt forberedt til samarbeid med barn, kolleger, foreldre og nærmiljøet både i studiet og i en livslang læringsprosess. I tillegg til forelesninger og annen lærerstyrt aktivitet må studentene ta ansvar for å tilegne seg innholdet i studiet gjennom egenstudier og arbeid i basisgrupper, med arbeidskrav og mappebidrag.

Arbeids- og læringsformer studentene vil møte er bl.a.:

  • arbeid i kreative prosesser
  • forelesninger, seminarer og gruppeøvelser
  • praktiske øvelser og formidling
  • skriving av fagtekster og bacheloroppgave
  • diskusjons- og refleksjonsoppgaver med muntlig presentasjon
  • observasjon
  • feltstudier og prosjektarbeid
  • veiledning og selvstudium
  • praktisk arbeid i barnehage, og/eller i naturen
  • ekskursjoner, overnattingsturer og studietur
  • Internett som kunnskapskilde og kommunikasjonsmiddel
  • bruk av nettbasert læringsplattform
  • arbeid i grupper
  • veiledet praksis

Både generelt/overordnet læringsutbytte og læringsutbytte knyttet til kunnskapsområder og fordypning (inkludert praksis), samt bacheloroppgave skal vurderes. Dvs. at høgskolen gjennom ulike former for vurdering skal godtgjøre at studenten innehar de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som denne studieplanen har satt opp. Overordnede læringsutbytter er operasjonalisert i vurderingsordningene for kunnskapsområdene og fordypningen, samt bacheloroppgaven.

Slik vurdering skjer ved at studentene gjennomfører arbeidskrav, praksis og eksamen.

Obligatorisk tilstedeværelse
Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse i store deler av undervisningen. Krav om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i læringsutbytte for barnehagelærerutdanningen der læring utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og lærere. Krav til obligatorisk tilstedeværelse er nærmere beskrevet i reglement for eksamen, arbeidskrav og tilstedeværelse ved DMMH.

Det stilles egne krav til tilstedeværelse for praksis.

Obligatoriske arbeidskrav
For å få adgang til eksamen må studenten ha oppfylt alle obligatoriske arbeidskrav som er knyttet til den aktuelle eksamen, jf. § 5-2, pkt. 1d i forskrift om studier ved DMMH. Tap av eksamensrett kan i mange tilfelle medføre en forsinkelse i studiet. For nærmere informasjon om obligatoriske arbeidskrav, se den enkelte emnebeskrivelse. Arbeidskrav vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent. For nærmere informasjon om frister for godkjenning av arbeidskrav forut for eksamen og ev. tap av eksamensrett, henvises det til DMMHs nettsider.

Vurderingsordninger
Prøving og vurdering bygger på de prinsipper som går frem av nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen, fastsatt 4. juni 2012 av Kunnskapsdepartementet.

Eksamensformer vil variere og følgende benyttes hver for seg eller i kombinasjon: mappeeksamen, skriftlig eksamen, muntlig eksamen, praktisk eksamen (utstilling, forestilling, presentasjon), hjemmeeksamen, prosjektoppgave, bacheloroppgave m.v. Eksamen gjennomføres individuelt eller i gruppe. Det vises forøvrig til forskrift om studier ved DMMH, og reglement for eksamen, arbeidskrav og tilstedeværelse ved DMMH. Karakteruttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A-E for bestått, og F for ikke bestått, eller karakteren bestått/ikke bestått.

Praksis vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått.

For ytterligere informasjon om eksamen, sensorordninger og vilkår for å gå opp til ny eller utsatt eksamen, se forskrift om studier ved DMMH.

Se mer om vurderingsordninger, samt om undervisnings-, arbeids- og læringsformer i emnebeskrivelsene.

Omfang og arbeidsbelastning
Utdanningen forutsetter aktiv studentdeltagelse. Studentene må regne med å arbeide ca. 40 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, selvstudium og praksis.

Pensum og andre læremiddel i utdanningen
Til hvert emne i utdanningen utarbeides det egne pensumlister. Disse gir en oversikt over faglitteratur som studentene forventes å sette seg inn i og bruke under arbeid med ulike tema og oppgaver i utdanningen, og i forbindelse med ulike former for eksamen/avsluttende vurdering. Disse pensumlistene finnes som del av den enkelte emneplanen i studiekatalogen.

I tillegg til disse emnespesifikke pensumlistene må studentene kjenne til og sette seg inn i noen sentrale dokumenter og lovverk som ligger til grunn for barnehagens virksomhet. Disse er:

Lov om barnehager (Barnehageloven). Lastes ned fra
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (2017). Lastes ned fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-04-24-487

FNs konvensjon om barns rettigheter. (1989). Lastes ned fra
http://www.fn.no/FN-informasjon/Avtaler/Menneskerettigheter/Barnekonvensjonen-barns-rettigheter

Veileder for barnehager med samiske barn. Lastes ned fra https://www.sametinget.no/content/download/821/12731

I tillegg er det utarbeidet støttemateriell til barnehagenes arbeid med realisering av Barnehageloven og rammeplanen. Bl.a. en del korte videofilmer, ulike veiledere og refleksjonsverktøy knyttet til ulike deler av barnehagens virksomhet. Lastes ned fra UDIRs hjemmesider:
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/

Informasjon om innpassing og overgangsordninger

Innpassing av studier
Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som del av barnehagelærerutdanningen, kan gi grunnlag for fritak fra deler av studieplanen, jf. § 3-5 i lov om universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må inneholde pedagogikk og praksisopplæring, og må være fag/studier som har relevans for arbeidet som barnehagelærer.

Det kan etter søknad gis fritak fra prøve i en av målformene for studenter som ikke har vurdering i begge målformer i norsk fra videregående opplæring. Tilsvarende fritaksregler gjelder for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. Fritaket skal føres på vitnemålet.

Studenter som planlegger å fullføre barnehagelærerutdanningen med innpassing fra annen institusjon, kan få råd og veiledning om slike valg av studieveilederne ved DMMH, samt hvilke krav som stilles til slike søknader.

Søknad om overflytting
I følge nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen (KD 2012) kan studenter søke overgang fra ett studiested til et annet etter andre studieår. Det forutsetter at det er ledig plass på studiet og samsvar mellom studieplanen ved DMMH og den eksterne institusjonens studieplan. Det vises for øvrig til forskrift om studier ved DMMH § 2-11.

Overgangsordninger
Studenter i barnehagelærerutdanningen følger det studieprogram som DMMH til enhver tid setter opp for utdanningen. Alle planer for det enkelte emne innenfor studieprogrammet vil være gjenstand for en årlig revisjon, og slike endringer kunngjøres før studiestart. Det vil ikke bli foretatt endringer i studieplanen i løpet av studieåret, men ved revisjon kan studenter påregne endringer.

Internasjonalisering

DMMH har etablert et nært samarbeid med flere institusjoner i Europa (ERASMUS) og andre land (bilaterale avtaler). Studentene ved barnehagelærerutdanningen kan ta et studieopphold i utlandet ved en av våre partnerinstitusjoner eller annen godkjent utdanningsinstitusjon i utlandet i løpet av tredje studieår. Et slikt studieopphold i utlandet betinger at man innen fristen i 2. studieår søker og blir tatt opp på fordypningen Arbeid med barn i et internasjonalt perspektiv (30 sp), som er en av de valgbare fordypningene på barnehagelærerutdanning etter hovedmodellen. For nærmere informasjon om dette studiet, henvises det til studieplanen for fordypningen på DMMHs nettsider.

Det gjøres oppmerksom på at fordypningen Arbeid med barn i et internasjonalt perspektiv (30 sp), er likeverdig med den ordinære fordypningen i studieprogrammet Barnehagelærerutdanning med vekt på musikk, drama, kunst og håndverk med tanke på å oppfylle opptakskravene til studieprogrammet Mastergrad i barnekultur og kunstpedagogikk ved DMMH.

Delstudier i utlandet skal være forhåndsgodkjent.

Kvalifikasjon/vitnemål

Det utstedes vitnemål for fullført utdanning. Sammen med vitnemålet utstedes Diploma Supplement. Av vitnemålet fremgår blant annet kandidatens læringsutbytte, grunnlag for vitnemål, samt innpasset utdanning. Vitnemålet er utformet etter felles nasjonal mal for norske vitnemål og vitnemålstillegg. For at en institusjon skal kunne tildele en grad eller utstede vitnemål for fullført utdanning, må minst 60 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget, være avlagt ved DMMH.