Studieplan for Barnehagelærerutdanning 2017-20

Generell informasjon

Studieprogram: 
Barnehagelærerutdanning
Nynorsk navn: 
Barnehagelærarutdanning
Engelsk navn: 
Early Childhood Teacher Education
Studienivå: 
Bachelorgradsstudium
Undervisningsspråk: 
Norsk
Studiepoeng: 
180
Studiebelastning: 
Heltid
Varighet: 
6 semester
Kostnader: 
Studieavgift er oppgitt på studieprogrammets side på dmmh.no. I 1.studieår må studentene ha tilgang til egen ukulele. Pris ca. 500 kr.
Gjelder for kull: 
2017
Rammeplaner e.l. som gjelder for studiet: 
Rammeplan for barnehagelærerutdanning
Godkjent dato: 
Torsdag, April 18, 2013 - 12:00
Godkjent av: 
DMMHs styre
Studieplanansvarlig: 
Jon Olaf Berg

Studiemodell med emner

Tilleggsinformasjon: 

Det kan komme endringer i hvilke fordypninger som blir tilbudt i 3. studieår.

Fordypningen «Arbeid med barn i et internasjonalt perspektiv» forutsetter studier i utlandet (utvekslingsstudier) av minst 3 mnd. varighet. Se egen studieplan for denne fordypningen.

Om studieprogrammet

Denne studieplanen er utarbeidet i tråd med lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 og forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning av 2012. I følge forskriftens formålsparagraf skal forskriften/rammeplanen «… sikre at institusjonene tilbyr integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning med høy faglig kvalitet og at det legges til rette for et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt».

Barnehagelærerutdanning er en 3-årig profesjonsutdanning med 180 studiepoeng på bachelornivå. Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som kvalifiserer for utøvelse av barnehagelæreryrket i et samfunn preget av mangfold og endring.

Å arbeide som barnehagelærer innebærer å planlegge, gjennomføre og reflektere over pedagogisk arbeid i barnehagen, samt kunne lede og veilede medarbeidere. Barnehagens pedagogikk handler om å legge til rette for at alle barn kan oppleve å leke, undre seg og lære, ut fra sine egne forutsetninger.

Barnehagelærerutdanningen danner grunnlag for opptak til forskjellige mastergradsutdanninger. DMMH tilbyr egne mastergradsprogram innen barnehageledelse, barnehagekunnskap, spesialpedagogikk, og barnekultur og kunstpedagogikk.

Målgruppe

Målgruppen er studenter som vil arbeide som barnehagelærere i barnehagen, eller annen relevant pedagogisk eller administrativ virksomhet for eller med barn i barnehagealder.

Opptakskrav og rangering

Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. For opptak med grunnlag i realkompetanse kreves minst fem års yrkeserfaring.

Rangering
Rangering foregår etter forskrift om opptak til høyere utdanning, jf. kapittel 7.

Forventet læringsutbytte

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal en utdannet barnehagelærer ha følgende generelle læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, som grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen og videre kompetanseutvikling og utdanning på mastergradsnivå.

Kunnskaper
Kandidaten

  • har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
  • har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser
  • har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold
  • har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale, lese-, skrive- og matematikkferdigheter
  • har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
  • har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn, og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk
  • kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet
  • har kunnskap om samiske forhold og samiske barns rettigheter i tråd med lov om barnehager og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Ferdigheter
Kandidaten

  • kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg
  • kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
  • kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
  • kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger
  • kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring
  • kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
  • kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger kan kandidaten etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste
  • kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning
  • kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse
Kandidaten:

  • har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver
  • kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
  • mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
  • kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid
  • har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage
  • kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

Organisering av studiet

Barnehagelærerutdanningen er bygd opp som et tverrfaglig profesjonsstudium, der innholdet er organisert i 6 tverrfaglige kunnskapsområder, samt et fordypningsstudium og arbeid med en bacheloroppgave knyttet til fordypningen. Grunnlaget for de ulike delene av utdanningen finnes blant annet i følgende ti lærerutdanningsfag: drama, forming (nå kunst og håndverk), musikk, norsk, religion, livssyn og etikk (RLE), samfunnsfag, fysisk fostring, naturfag med miljølære, matematikk, og pedagogikk. Blant disse fagene er pedagogikk et sentralt og sammenbindende fag, som har et særlig ansvar for utdanningens progresjon og profesjonsinnretning.

Utdanningen er organisert ved at de 6 tverrfaglige kunnskapsområdene er fordelt på de tre studieårene. Alle kunnskapsområdene går gjennom et helt studieår. Før 3. studieår skal studentene ha valgt/søkt en av de fordypningsenheter som høgskolen tilbyr det aktuelle året. I vårsemesteret i 3. studieår skal studentene i tillegg gjennomføre arbeid med, og skrive en individuell bacheloroppgave.

Begrepet lærerutdanningsfag refererer til at disse fagene i førskolelærerutdanningen etter rammeplan av 2003 var obligatoriske fag, som det ble gitt vitnemålskarakterer i.

Fordypninger
I tredje studieår inngår en valgbar fordypning med et omfang på 30 studiepoeng, og som går over hele studieåret. Studentene kan velge mellom de ulike fordypningsenhetene som tilbys det aktuelle studieåret, og prosedyren for søknad og opptak til de ulike fordypningene foregår i siste del av andre studieår. Fordypningstemaene vil ta utgangspunkt i kunnskapsområdene i studiet for øvrig, og i barnehagens utvikling og relevant forsknings- og utviklingsarbeid. For nærmere informasjon om og oversikt over de konkrete fordypningene som tilbys for hvert år, vises det til studiemodellen og øvrig informasjon på DMMHs nettsider.

Bacheloroppgaven
I tredje studieår inngår også en bacheloroppgave med et omfang på 15 studiepoeng. Denne skal være profesjonsrettet og gi studentene kompetanse i systematisk og selvstendig faglig arbeid. Tematisk skal bacheloroppgaven forankres i den fordypningsenheten studenten har valgt.

Krav om skikkethet og autorisasjon

Skikkethet er regulert av forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 30.6.2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 sjette ledd.

DMMH skal vurdere om barnehagelærerstudenten er skikket for barnehagelæreryrket. Vurderingen foregår gjennom hele studiet og omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger.

Både medstudenter, praksislærere og ansatte i praksisbarnehager har et ansvar i denne sammenheng. Studenter som viser svakhet i forhold til å mestre yrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få informasjon om dette.

Alle involverte parter er forpliktet til å melde fra dersom de er bekymret for studenter i forhold til skikkethetsvurdering. Slik bekymring meldes til institusjonsansvarlig for skikkethetssaker.

Øvrige krav

Politiattest
Politiattest er spesifikt knyttet til praksisdelen av utdanningen, men kreves allerede ved opptak. Studenter skal levere politiattest ved studiestart og senest innen 14 dager etter studiestart. Studenter som unnlater å levere politiattest tildeles ikke praksisplass. Hvis studiet varer lengre enn tre år, kan studenten bli bedt om å levere inn en ny politiattest. Det vises til forskrift om opptak til høyere utdanning kapittel 6.

Tuberkulinstatus
Studenter får utlevert skjema for tuberkulinstatus ved oppstart av studiet. Dette leveres ferdig utfylt innen 15. september. Mer informasjon om krav finnes i forskrift om tuberkulosekontroll og på folkehelseinstituttets hjemmesider www.fhi.no/eway/.

Taushetsplikt
Studenter ved DMMH er underlagt taushetsplikt, jf forvaltningsloven § 13 og universitets- og høyskoleloven § 4-6. Gjennom å bekrefte sin utdanningsplan elektronisk, gir studentene en bekreftelse på at de har lest og forstått innholdet i denne paragrafen, samt at de samtykker i å overholde kravet om taushetsplikt.

Progresjonskrav
Det stilles krav om progresjon i studiet. Studenter kan ikke begynne på neste studieår før foregående studieårs praksis er bestått. En student kan heller ikke fortsette påfølgende studieår hvis hun/han mangler 30 studiepoeng eller mer av normal studieprogresjon, jf. forskrift om studier ved DMMH, § 3-4, pkt. 1 og 2.

Ansvar for egen studiehverdag
Det skjer stadige endringer som påvirker studenters studiehverdag, og studentene ved DMMH har selv ansvar for å holde seg oppdatert. Viktige informasjonskanaler er DMMHs nettsider, StudentWeb og itslearning. Videre forventes det at studenter benytter sin studentmail.

Studieplanen er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen og alle studenter er forpliktet til å gjøre seg godt kjent med studieplanen for sitt studieprogram.

Praksisstudier

Det vises til Praksishåndboka, Retningslinjer for praksisopplæring i barnehagelærerutdanningen ved DMMH og emnebeskrivelsene for utfyllende informasjon som beskriver gjennomføring og vurdering av praksis. Det kreves at samtlige studenter setter seg nøye inn i disse dokumentene.

Barnehagelærerutdanningen er en profesjonsutdanning der teori og praksis er to likeverdige kunnskapskilder som må sees i sammenheng. Praksisopplæringen inngår som en integrert del av alle kunnskapsområder, samt fordypningen. Alle deler av utdanningen skal forberede studenten på barnehagelærerens oppgaver, og det legges vekt på et nært samarbeid mellom praksisbarnehagene, studentene og lærerne ved høgskolen.

I løpet av tre studieår skal studentene gjennomføre 100 dager (svarer til 20 uker) veiledet praksis, hovedsakelig i barnehage. Se følgende oversikt:

  • Første studieår - høst: 10 dager i barnehage
  • Første studieår - vår: 25 dager i barnehage
  • Andre studieår - høst: 5 dager med fokus på overgangen barnehage-skole
  • Andre studieår - vår: 35 dager i barnehage
  • Tredje studieår - høst: 25 dager i barnehage

Praksisperiodene i hvert studieår er integrert med kunnskapsområdene. Det vil si at studentenes læringsutbytte fra et studieårs praksisperiode(r), henger sammen med læringsutbytte for kunnskapsområdene som er lagt til studieåret. Studenter skal ha praksisperioder der de får erfaring i arbeid med barn i ulike aldersgrupper og på forskjellige barnehager.

Overordnet læringsutbytte for praksis
Etter gjennomførte 100 dager i ulike praksisperioder har kandidaten følgende kunnskap, ferdighet og kompetanse:

  • har kunnskap om teorier og arbeidsformer knyttet til de ulike kunnskapsområdene og har evne til å anvende dette i arbeid med barn
  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk arbeid på grunnlag av didaktiske forutsetninger
  • kan bidra til et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill, varme, kreativitet, glede og humor, og opplevelse av mestring for barn og voksne
  • kan bidra til et nært samarbeid mellom barnehage, hjem og andre samarbeidspartnere
  • har kunnskap om og ferdigheter i ledelse, kommunikasjon, samarbeid og pedagogisk veiledning
  • kan medvirke til utvikling av barnehagen som en lærende organisasjon
  • kan reflektere over:
    • barnehagens og skolens verdigrunnlag
    • egne verdier, holdninger og væremåte
    • etiske utfordringer i barnehagelæreryrket
  • har evne til kontakt og samspill med barn, ansatte og foreldre/foresatte
  • ser sammenheng mellom teori og praksis
  • kan bruke faglitteratur og relevant teori i alle arbeidsoppgaver

Det overordnede læringsutbyttet gjelder for praksis i alle tre studieår, men vektleggingen vil avhenge av hvor studenten befinner seg i det treårige studieløpet:

  • I 1. studieårs praksis er samspillet med enkeltbarnet og barn i gruppe mest sentralt. Studenten skal kunne se seg selv i denne samhandlingsprosessen og være en bevisst rollemodell.
  • I 2. studieår er studentens evne til ledelse, samarbeid og kommunikasjon det mest sentrale. I 2. studieår kreves det at studenten innehar «kompetansekravene» fra 1. studieår.
  • I 2. studieår skal studenten også ha 5 dagers praksis som sikter mot å gi kunnskap og innsikt i hvordan overgangen mellom barnehage og skole kan gjennomføres på best mulig måte.
  • I 3. studieår skal studenten foruten å ha ledelseskompetanse også ha et samfunnsperspektiv på egen yrkesrolle. I 3. studieår kreves det at studenten innehar «kompetansekravene» fra 1. og 2. studieår.

Formelle retningslinjer for praksis
Praksis skal sikre heilskap og samanheng mellom studia til studentane på utdanningsinstitusjonen, i praksisfeltet og i vekslinga mellom dei ulike læringsarenaene.

Forskrifta slår fast at praksis skal vere integrert i alle kunnskapsområda og i fordjupinga. I programplanane skal læringsutbytteformuleringane styre mål, innhald og arbeidsmåtar i praksis. Institusjonen skal syte for at studentane sine erfaringar og problemstillingar frå barnehagen blir integrerte med teoretiske og faglege perspektiv i dei einskilde kunnskapsområda. Dette skal bidra til å gje studentane både eit erfarings- og eit forskingsbasert grunnlag for yrkesutøvinga. Heilskap og samanheng i utdanninga føreset at faglærarar, pedagogikklærarar, praksislærarar, barnehageleiarar og studentar deltek i utvikling, gjennomføring og vurdering av praksis.» (Nasjonale retningslinjer for rammeplan for barnehagelærerutdanning, s. 8)

Studentene skal gjennom praksis få erfaringer med ulike sider av barnehagelæreryrket. Studentene skal gjennom praksisperiodene møte et barnehagefelt som er preget av endring, mangfold og kompleksitet.

Veiledning i praksis

Veiledning med praksisveiledere før praksis
Veiledning med praksisveiledere før praksis foregår i 1. studieår som individuelle samtaler med studentene, mens i 2. og 3. år foregår denne veiledningen som gruppevise samtaler med studentene. Gjennom førveiledningen veiledes studenten til å reflektere over og formulere sitt pedagogiske grunnsyn, læringsutbytter, personlige og faglige mål og eventuelt andre veiledningsgrunnlag. Studenten forbereder seg til denne veiledningen med å skrive et veiledningsgrunnlag, knyttet til praksiskontrakten.

Møte mellom studenter, lærere og praksislærere før praksis
Møter før praksis ved DMMH avholdes i forkant av praksisperioden. Vanligvis vil dette være det første møtet mellom student og praksislærer. Disse møtene er obligatoriske både for studenter og for praksislærere. Klasseteamet som er tilknyttet klassen er ansvarlige for praksismøtene. Møtene kan ha forskjellig innhold og møtestruktur. Enkelte møter organiseres med studenter og praksislærere, eller bare for praksislærere.

Møte mellom praksislærer og student i praksisbarnehagen
Andre møte mellom praksislærer og student foregår i praksisbarnehagen. Under møtet fortsettes utformingen av praksiskontrakten. Praksislærer er ansvarlig for møtet.

Veiledning i barnehagen
Praksis skal være veiledet, vurdert og variert. Veiledning er en faglig drøfting eller samtale mellom praksislærer og student som kan være problemavklarende, utforskende og handlingsutviklende. Veiledning i praksis gis i tilknytning til planlegging av organiserte og daglige aktiviteter. Andre relevante temaer kan også tas opp. Praksislærer støtter studenten i å øke bevissthet om begrunnelser for og konsekvenser av egne handlinger. Studenten skal ha 2 timer veiledning per uke. Veiledning kan foregå på ulike måter; ved individuelle samtaler med studenten, felles veiledning med to studenter eller som veiledning av en gruppe studenter i en praksisbarnehage. Når praksislærer har to studenter samtidig kan en veiledningstime være felles, i tillegg skal hver student ha en veiledningstime. Det forutsettes også at det foregår veiledende samtaler under det daglige arbeidet mellom praksislærer og student. Denne type veiledning vil inngå som en naturlig del av samarbeidet mellom student og praksislærer.

Veiledningsgrunnlag
Det kreves at studentene og praksislærerne er godt forberedt til veiledningssamtalene. Studentene skal alltid levere inn skriftlig veiledningsgrunnlag i forkant av veiledningstiden. Dette må leveres til praksislærer minst en virkedag før planlagt veiledning. Det skriftlige veiledningsgrunnlaget er et arbeidsredskap for praksislærer og student. Det er et hjelpemiddel for å planlegge og forstå didaktisk arbeid. Det kan brukes i forhold til praksisoppgavene og i forhold til annet arbeid i barnehagen. Ved å ta utgangspunkt i studentenes på forhånd innleverte veiledningsgrunnlag, skal praksislærere hjelpe studentene til å reflektere over egne og andres planer og handlinger.

Praksisveileder i barnehagen
Sammen med student forbereder praksislærer møte/veiledning med praksisveileder i barnehagen. Både praksislærer og student skal delta på og ha ansvar for møtet. Innholdet på møtet skal være knyttet opp mot studentens praksisoppgaver og deltakelse på avdelingen/basen sammen med studenten. Student melder saker til møtet til praksisveileder minst to virkedager før det skal finne sted.

Faglærer i barnehagen
Sammen med student forbereder praksislærer møte/veiledning med faglærer i barnehagen. Innholdet skal omhandle spørsmål som er knyttet til det aktuelle kunnskapsområdet/faget. Student melder saker til faglærer minst to virkedager før besøket i barnehagen.

Veiledning etter praksis med praksisveileder

  • 1. studieår: Gruppevise samtaler med studentene etter praksis
  • 2. studieår: Gruppevise samtaler med studentene etter praksis
  • 3. studieår: Individuelle samtaler med studentene etter praksis

I veiledning etter praksis veiledes studenten til å reflektere over erfaringer i praksisperioden sett i forhold til sitt pedagogiske grunnsyn, læringsutbytter, personlige og faglige mål og eventuelt andre veiledningsgrunnlag. Studenten forbereder seg til denne veiledningen med å skrive et veiledningsgrunnlag.

Praksiskontrakt
Praksiskontrakten er en skriftlig avtale mellom praksislærer og student, som skal brukes aktivt i praksisperioden. I 1. og 2. studieår sender studenten en kopi til praksisveileder som en orientering før veiledningen med praksisveileder i barnehagen.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksis
Det er krav om 100 % tilstedeværelse i praksis. Fravær skal meldes til praksislærer og skal dokumenteres gjennom egenmelding. Se eget skjema, «Egenmelding for studenter i praksis» på dmmh.no. Dette skal legges ved sluttvurderingen for praksis. Aksepterte fraværsårsaker er egen eller egne barns sykdom, og andre velferdsgrunner. Dersom studenten får sammenhengende fravær ut over tre dager må dette dokumenteres ved legeattest/sykmelding. Slik dokumentasjon skal sendes praksiskontoret umiddelbart. Praksislærer fører protokoll over fraværsdager og -timer på praksisstedet. Alt fravær må tas igjen på undervisningsfrie dager, så fort dette lar seg gjøre. Dette organiseres mellom student og praksissted, og føres på eget skjema som legges ved sluttvurderingen. Ved fravær over 20 % i en praksisperiode vurderer praksiskontoret sammen med praksislærer og praksisveileder om studenten skal ha tilleggspraksis eller om hele praksisperioden må tas på nytt.

Vurdering i praksis
Praksisperiodene skal vurderes skriftlig til bestått/ikke bestått i henhold til forventet læringsutbytte og vurderingskriterier for gjeldende studieår. Med vurdering menes først og fremst at praksislærer gir studenten løpende tilbakemeldinger. I tillegg skal studenten ha midtveis- og sluttvurdering etter gjeldende retningslinjer (se Retningslinjer for grunnopplæring i praksis ved DMMH). Vurderingskriterier for alle tre studieår er:

  • Studentens evne til kontakt og samspill med barn
  • Studentens forberedelse til praksis (jf. praksiskontrakt)
  • Studentens møte med utfordringer
  • Studentens evne til å se sammenheng mellom teori og praksis, muntlig og skriftlig
  • Studentens ansvar for egen læring
  • Studentens evne til selvvurdering
  • Studentens evne til utprøving av egne ideer og kreativ problemløsning
  • Studentens ansvarlighet i forhold til fremmøte, avtaler, arbeidsoppgaver og samarbeid

Læringsutbyttebeskrivelser for hvert studieår er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene for praksis 1., 2. og 3. studieår. Praksisrapporten utgjør også en del av vurderingen.

Praksisrapport
Studenten skriver en praksisrapport med utgangspunkt i læringsutbyttene for praksisperioden. Studenten leverer praksisrapporten til praksislærer 2 virkedager etter avsluttet praksis. Rapporten leveres samtidig på itslearning til praksisveileder. Styrer, praksislærer og praksisveileder har ansvar for å vurdere praksisrapporten. Dersom rapporten vurderes til ikke å kunne godkjennes, får studenten 5 virkedager til å forbedre den. Om praksisrapport ikke er levert innen fastsatt innleveringsfrist, regnes dette som et forsøk. Studenter som har fått restpraksis grunnet gyldig fravær, vil få ny innleveringsfrist for praksisrapporten.

Praksisrapporten må være godkjent for at praksis i sin helhet kan vurderes til bestått.

Arbeids-, lærings- og vurderingsformer

Studentene skal ha medansvar og medinnflytelse i studiet. Egenaktivitet og selvstendig innsats kreves for å bli godt forberedt til samarbeid med barn, kolleger, foreldre og nærmiljøet både i studiet og i en livslang læringsprosess. I tillegg til forelesninger og annen lærerstyrt aktivitet må studentene ta ansvar for å tilegne seg innholdet i studiet gjennom egenstudier og arbeid i basisgrupper, med arbeidskrav og mappebidrag.

Arbeids- og læringsformer studentene vil møte er bl.a.:

  • forelesninger, seminarer og gruppeøvelser
  • praktiske øvelser og formidling
  • skriving av fagtekster og bacheloroppgave
  • diskusjons- og refleksjonsoppgaver med muntlig presentasjon
  • observasjon
  • feltstudier og prosjektarbeid
  • veiledning og selvstudium
  • praktisk arbeid i barnehage, og/eller i naturen
  • ekskursjoner, overnattingsturer
  • Internett som kunnskapskilde og kommunikasjonsmiddel
  • bruk av nettbasert læringsplattform
  • arbeid i grupper
  • veiledet praksis

Både generelt/overordnet læringsutbytte og læringsutbytte knyttet til kunnskapsområder og fordypning (inkludert praksis), samt bacheloroppgave skal vurderes. Dvs. at høgskolen gjennom ulike former for vurdering skal godtgjøre at studenten innehar de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som denne studieplanen har satt opp. Overordnede læringsutbytter er operasjonalisert i vurderingsordningene for kunnskapsområdene og fordypningen, samt bacheloroppgaven.

Slik vurdering skjer ved at studentene gjennomfører arbeidskrav, praksis og eksamen.

Obligatorisk tilstedeværelse
Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse i store deler av undervisningen. Krav om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i læringsutbytte for barnehagelærerutdanningen der læring utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og lærere. Krav til obligatorisk tilstedeværelse er nærmere beskrevet i reglement for eksamen, arbeidskrav og tilstedeværelse ved DMMH.

Det stilles egne krav til tilstedeværelse for praksis.

Obligatoriske arbeidskrav
For å få adgang til eksamen må studenten ha oppfylt alle obligatoriske arbeidskrav som er knyttet til den aktuelle eksamen, jf. § 5-2, pkt. 1d i forskrift om studier ved DMMH. Tap av eksamensrett kan i mange tilfelle medføre en forsinkelse i studiet. For nærmere informasjon om obligatoriske arbeidskrav, se den enkelte emnebeskrivelse. Arbeidskrav vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent. For nærmere informasjon om frister for godkjenning av arbeidskrav forut for eksamen og ev. tap av eksamensrett, henvises det til DMMHs nettsider.

Vurderingsordninger
Prøving og vurdering bygger på de prinsipper som går frem av nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen, fastsatt 4. juni 2012 av Kunnskapsdepartementet.

Eksamensformer vil variere og følgende benyttes hver for seg eller i kombinasjon: mappeeksamen, skriftlig eksamen, muntlig eksamen, praktisk eksamen (utstilling, forestilling, presentasjon), hjemmeeksamen, prosjektoppgave, bacheloroppgave m.v. Eksamen gjennomføres individuelt eller i gruppe. Det vises forøvrig til forskrift om studier ved DMMH, og reglement for eksamen, arbeidskrav og tilstedeværelse ved DMMH. Karakteruttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A-E for bestått, og F for ikke bestått, eller karakteren bestått/ikke bestått.

Praksis vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått.

For ytterligere informasjon om eksamen, sensorordninger og vilkår for å gå opp til ny eller utsatt eksamen, se forskrift om studier ved DMMH.

Se mer om vurderingsordninger, samt om undervisnings-, arbeids- og læringsformer i emnebeskrivelsene.

Omfang og arbeidsbelastning
Utdanningen forutsetter aktiv studentdeltagelse. Studentene må regne med å arbeide ca. 40 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, selvstudium og praksis.

Informasjon om innpassing og overgangsordninger

Innpassing av studier
Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som del av barnehagelærerutdanningen, kan gi grunnlag for fritak fra deler av studieplanen, jf. § 3-5 i lov om universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må inneholde pedagogikk og praksisopplæring, og må være fag/studier som har relevans for arbeidet som barnehagelærer.

Det kan gis fritak fra prøve i en av målformene for studenter som ikke har vurdering i begge målformer i norsk fra videregående opplæring. Tilsvarende fritaksregler gjelder for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. Fritaket skal føres på vitnemålet.

Studenter som planlegger å fullføre barnehagelærerutdanningen med innpassing fra annen institusjon, kan få råd og veiledning om slike valg av studieveilederne ved DMMH, samt hvilke krav som stilles til slike søknader.

Søknad om overflytting
I følge nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen (KD 2012) kan studenter søke overgang fra ett studiested til et annet etter andre studieår. Det forutsetter at det er ledig plass på studiet og samsvar mellom studieplanen ved DMMH og den eksterne institusjonens studieplan. Det vises for øvrig til forskrift om studier ved DMMH § 2-11.

Overgangsordninger
Studenter i barnehagelærerutdanningen følger det studieprogram som DMMH til enhver tid setter opp for utdanningen. Alle planer for det enkelte emne innenfor studieprogrammet vil være gjenstand for en årlig revisjon, og slike endringer kunngjøres før studiestart. Det vil ikke bli foretatt endringer i studieplanen i løpet av studieåret, men ved revisjon kan studenter påregne endringer.

Internasjonalisering

DMMH har etablert et nært samarbeid med flere institusjoner i Europa (ERASMUS) og andre land (bilaterale avtaler). Studentene ved barnehagelærerutdanningen kan ta et studieopphold i utlandet ved en av våre partnerinstitusjoner eller annen godkjent utdanningsinstitusjon i utlandet i løpet av tredje studieår. Et slikt studieopphold i utlandet betinger at man innen fristen i 2. studieår søker og blir tatt opp på fordypningen Arbeid med barn i et internasjonalt perspektiv (30 sp), som er en av de valgbare fordypningene. For nærmere informasjon om dette studiet, henvises det til studieplanen for fordypningen på DMMHs nettsider.

Delstudier i utlandet skal være forhåndsgodkjent.

Kvalifikasjon/vitnemål

Det utstedes vitnemål for fullført utdanning. Sammen med vitnemålet utstedes Diploma Supplement. Av vitnemålet fremgår blant annet kandidatens læringsutbytte, grunnlag for vitnemål, samt innpasset utdanning. Vitnemålet er utformet etter felles nasjonal mal for norske vitnemål og vitnemålstillegg. For at en institusjon skal kunne tildele en grad eller utstede vitnemål for fullført utdanning, må minst 60 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget, være avlagt ved DMMH.